Shakespeare på Hvaler

"Å være eller ikke være, det er spørsmålet." Sånn lyder en av de mest kjente sitatene ilitteraturen. 

Shakespeare sin Hamlet er i et dilemma. Hva skal han gjøre? Hva er riktig avgjørelse? Det er mange grunner "for" og det er like mange "mot". Hamlet er i tvil. Til slutt reises spørsmålet om Hamlet er gal, og hans psykiske tilstand ble diskutert i flere hundre år.

Hamlet og Hvaler har mye mer til felles enn det ser ut til ved første øyekast. Hvalers store dilemma nå er bygging av hotell. Lokalaviser og sosiale medier er fulle av meninger og forskjellige perspektiver. 

Det brukes store ord i ekte Shakespeare stil, og det spås et forventet utfall. Fra profetier om hotellets dødsdom i den ene enden til hallelujastemning i den andre. Det argumenteres med stort hjerte, og begge sider er skråsikre på at de har rett selv om ingen av oss vet hva morgendagen bringer.

Lokalisering trekkes fram som ett av punktene det ikke enes om. Noen ønsker hotell på Hvaler, men ikke på Sand. Noen sier at hotelltilbudet i Fredrikstad er godt nok. Personlig gleder jeg meg veldig til det nye hotellet i Gamlebyen ferdigstilles, som med sitt tema og historie kan bli en storm suksess, men Fredrikstad er Fredrikstad og Hvaler er Hvaler. 

Hvis kommunene mot formodning skulle slås sammen en dag, vil de fremdeles aldri bli ett. Hvaler har alltid vært og vil fortsette å være et sært og eget øysamfunn. Hvis det bygges et hotell her, så bør det representere denne særegenheten.

Hvorfor prøve å være "andrerangs" Fredrikstad når vi er førsteklasses Hvaler? Blått hav på den ene siden, og grønt "skogshav" på den andre. 

Dette er det beste med Hvaler, og noe som burde tilbys besøkende gjennom hotellet. Sand omringet med hav og skog er den mest autentiske lokaliseringen for et hotell på Hvaler. 

Hvorfor bygge noe som er likt andre steder når man kan bygge noe unikt og stedsriktig? Hvis turister ønsker storbyopplevelser, så reiser de til store byer. Dagens teknologisk overstimulerte samfunn trenger imidlertid et sted med blått hav og grønn skog. 

Tenk deg for eksempel et hotell som tilbyr en ettermiddag eller en helg uten Wifi. En helg uten Internett, hvor besøkende kan sitte sammen i lobbyen og spille spill eller trene på en av dagens glemte ferdigheter - å snakke med andre mennesker ansikt til ansikt. 

Dette ville vært et flott tilbud for både fastboende og turister. Slike tilbud har allerede stor suksess i for eksempel Nederland. De store byene tilbyr mye av det samme til sine besøkende, som museer, kafeer og lignende. 

Hvaler kan imidlertid tilby flott og unik natur som endres med årstidene.

I hotelldebatten er det ofte snakk om at vi må beskytte og redde naturen. Generelt sett er det viktig at vi alle lærer oss å forvalte naturen, og ikke utnytte den. 

Tankegangen om at vi beskytter og redder naturen representerer vår illusjon om egen storhet. En illusjon om at menneskeheten kan redde alt og alle. 

Alt er med andre ord avhengig av vår nåde. I virkeligheten er vår blotte eksistens truende for naturen. Planeten klarer seg helt fint uten oss, mens vi klarer verken å puste eller få vann og mat andre steder enn på denne planeten. 

Vi er parasitter som lever på bekostning av verten. Hvis vi er for grådige kommer verten til å øke temperaturen, eller sende et par naturkatastrofer for å bli kvitt oss. 

Ved å tenke på naturen redder vi med andre ord oss selv, ikke naturen. Spørsmålet blir heller hvordan vi forvalter naturen på best mulig måte for å oppnå målene vi setter oss. 

All utbygging er jo et angrep på naturen, slik den var. Burde man da gå så radikalt til verks, og forby all utbygging på Hvaler eller skal "redde naturen-kortet" benyttes hver gang det presenteres noe nytt og annerledes? 

Da kan alle som er for et prosjekt stemples som grådige, uvitende og mindre begavet.

Tenker vi på naturen når vi bygger, eller tenker vi kun på naturen når det ikke går ut over våre egne prosjekter og drømmer?

Det burde bygges med stor omhu, uansett hvem som er utbyggeren. I tillegg er det viktig å tenke på at vi er sosiale og kreative vesener, som trenger sosial kontakt for å utvikle oss. Ensomhet er like farlig for oss som dårlig luft. 

Enkelte mennesker håndterer dårlig organisert sosialt samvær som foreninger, aktivitetssentre, osv, og trenger i stedet en plass de kan komme og gå på sine egne premisser, alene eller med de dem måtte ønske å dele tiden sin med.

Et hotell på Hvaler kan og bør være et samlingspunkt. Utstillings-muligheter til kunstnere, små intime konserter og kortreist mat. Hvaler Hagelag kan for eksempel organisere blomster-jakt, så besøkende kan dra på vandring i skogen, og prøve å finne den berømte Hvalerorkideen. 

Det ligger et stort potensial der, og hotellet vil tjene mest på å investere i Hvaler-samfunnet som helhet. 

Ingen prosjekter som har inntjening som eneste motivasjon vil overleve lenge. 

Forankring i samfunnet er viktig, og de må ha en langsiktig plan. Hvaler fortjener et hotell som representerer og forteller historien om Hvaler, og som samtidig bygger en bro mot en fremtidens Hvaler.

Kommunen må selvfølgelig på banen, og minne utbyggerne på det samfunnsansvaret de har, og stille krav til grønne arealer og lignende. For eksempel for å unngå matsvinn burde overskuddsmat fra hotellet ikke kastes, men deles til trengende familier på Hvaler.

"For tingene er ikke gode eller onde i seg selv; de blir hva vår tanke gjør dem til", sa Shakespeare.

Derfor må både ulemper og fordeler av et hotell på Hvaler vektlegges likt. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, sier ordtaket. Klarer vi å få noe godt ut av hotell-situasjon på Hvaler? 

Alt tatt i betraktning kan man trygt si at til og med Shakespeare ikke kunne laget mer drama ut av denne situasjonen, men om det er en tragedie eller en komedie er vanskelig å si.

Uansett utfallet av hotellprosjektet er det godt å se at ytringsfriheten fungerer i Norge. Det kan vi være stolt av.