- Informasjonsmakt og kildekritikk

Mange beskriver tiden vi lever i som den teknologiske tiden. Teknologi er dypt implementert i hvert aspekt av våre liv.

Helsevesen, skole, arbeidsplass og hverdagsliv er preget av høy bruk av forskjellige teknologiske oppfinnelser (data, mobil, MR og CT maskiner, lasere, osv). Teknologien er viktig og gjør vår hverdag mye lettere enn den var for mennesker som levde for bare 100 år siden.

100 år er en meget kort periode, sammenlignende med de 600.000 årene som homo sapiens trengte, for å utvikle seg til dagens moderne menneske.

Klarer menneskets utvikling å følge tempoet til teknologiens utvikling, eller står vi i fare for at teknologien overkjører oss?

I mange fagfelt betegnes oppdagelsen av ild som et viktig moment i menneskets evolusjon. Andre, som blant annet historiker Harari, hevder imidlertid at den største bragden i evolusjonen er oppfinnelsen av språk.

Det at mennesker kunne kommunisere, og raskt dele informasjon med hverandre, økte betraktelig sjansen for å overleve. Å kunne advare andre om farer, eller gi informasjon om hvor maten befant seg, utgjorde en forskjell mellom liv og død.

Takket være kommunikasjon og informasjonsdeling havnet mennesket på toppen av næringskjeden, og fikk et godt overtak på andre arter på jorden.

I dag gir apper som Snapchat, Instagram, Facebook og Tik Tok oss en illusjon om at vi har hele verden i våre hender. Alt er bare et tastetrykk unna.

Vi kan se hele verden og hele verden kan se oss. Vi trener, lager mat, pynter hus, behandler små og store problemer med hjelp av forskjellige apper.

Ifølge statistikk og media er vi sykere nå enn noensinne. Men det viktige spørsmålet er følgende: Er vi virkelig sykere, eller har vi økt fokus på forskjellige sykdommer med mer tilgjengelig informasjon om disse sykdommene?

Kort oppsummert: Mange sykdommer og problemer har alltid vært der, men vi har brydd oss lite om disse, inntil vi fikk lettere tilgjengelig informasjon om dem. Dette styrker overnevnte påstand om hvor viktig rolle kommunikasjon og deling av informasjon har hatt i menneskets evolusjon.

Problemet oppstår når vi i dagens teknologiske tid oversvømmes av informasjon om absolutt alt... helse, mat, politikk, musikk, mindfullness, barneoppdragelse, parforhold og alt annet mellom himmel og jord. Hvordan skal vi klare å svømme, og ikke drukne i et hav av informasjon?

Mennesker er komplekse vesener, og nesten ingen problemer som inkluderer mennesker har en enkel løsning. Kildekritikk er en god start for å kunne håndtere informasjonsstrømmen.

Det er viktig å poengtere at kildekritikk er ikke det samme som å kritisere. Kildekritikk betyr å innse de begrensningene som en informasjon og en informant innehar.

For at en informasjon skal være nyttig må den være sann. Hva er sannhet? Fakta kan alltid tolkes annerledes. Enkelte parametres betydning kan forandres, og man får en helt annet resultat, en annen sannhet.

Det letteste er å kun forholde seg til den informasjonen som bekrefter de synspunktene vi allerede innehar, og stemple all annen informasjon som en type desinformasjon eller løgn. Dette gir oss imidlertid et endimensjonalt og innsnevret syn på informasjon.

Hvis man driver med forskning, forstår man fort at det ikke finnes noen «absolutt sannhet». Det er kun innenfor religion at man holder på begrepet «absolutt sannhet», og da er den sannheten basert på individets tro, og ikke på tilgang til informasjon.

Alt annet som vi kaller sannhet er bare et perspektiv på fakta i en informasjon.

Flyten av informasjon som tidligere var så viktig for å overleve er nå i ferd med å ta livet av oss. Hvilke verktøy har menneskeheten for å redde seg selv? Forstår vi vår egen menneskelige natur, våre behov og ønsker? Disse er egentlig store eksistensielle spørsmål, og mange lærde mennesker har prøvd å besvare dem.

Thomas Aquinas, som levde på 1200-tallet, beskrev i sin «Suma Theologica» at det finnes det gode (Gud) og det onde (representert ved penger, makt, komfort og berømmelse). Samtidig hevder han at mennesker bruker penger, makt, komfort og berømmelse som erstatning når de mangler det gode.

Hvis dette virker som en meget religiøs og kristelig forklaring av menneskets natur, så stemmer det.

T. Aquinas levde i en svært religiøs tidsepoke, men det er verdt å nevne at denne tanken om menneskets drag mot penger, makt, komfort og berømmelse er hentet fra gresk filosofi, blant annet fra Aristoteles som levde lenge før kristendommen.

I dag tenker mange innenfor dette fagfeltet at roten til vår tiltrekning til penger, makt, komfort og berømmelse ligger i det faktum at vi ikke klarte å følge evolusjonens tempo. Vi forstår ikke hvor vår plass i verden er.

Menneskeheten havnet på toppen av næringskjeden (ingen andre arter bruker oss som mat), men innerst inne er vi fremdeles små og redde pattedyr. Hjernen vår er fortsatt programmert til å lete etter fare overalt. Frykt er vårt primærinstinkt, og vi husker mye lengre negative opplevelser. Vi trenger informasjon for å føle oss trygge.

Alle influensere, aviser, store og små TV-kanaler, Youtube-kanaler og øvrig informasjonsdeling skjer via mennesker. Aviser og medier er ikke store ufeilbare institusjoner. Det er mennesker bak alt.

Alle (sosiale)medier lever og tjener penger på å dele informasjon. Det foregår enn «informasjonskrig». Det er en av årsakene til at man ofte kan lese spektakulære og skandaløse overskrifter, uten egentlig noe særlig innhold.

I teknologiens tid er det en stor kamp om din oppmerksomhet, om dine klikk. Dine klikk genererer penger og alle mennesker trenger dessverre penger.

Alle kan og bør bruke kildekritikk i forbindelse med all informasjon man får og gir i form av i hvert fall følgende to spørsmål:

1. Er denne informasjonen sann, eller er det bare et perspektiv på sannheten.

2. I hvilken grad er avsender motivert i forhold til penger, makt, komfort og berømmelse for å dele denne informasjonen med meg?

Ved bruk av kildekritikk dannes en forståelse av at jo flere mennesker som deler informasjon om noe, desto flere forskjellige perspektiver kommer frem om en og samme informasjon.

De som deler informasjonen er verken gode eller onde, men menneskelige. Informasjonen de deler er kun én dimensjon av en flerdimensjonal sannhet.

Med dette i bakhodet, vil den store informasjonsmengden være lettere håndterbar og gi mindre påvirkningskraft. Det vil være lettere å respektere og tolerere andres meninger, uten å være enig i alt.

Et samfunn med mer toleranse og respekt er ikke akkurat det verste vi kan bygge for våre barn, men dette innlegget er jo i og for seg også bare et perspektiv på sannheten.

Silvija Lande

Master i helsefremmende arbeid