- De fleste av oss savner noen eller noe, og har mange ønsker og drømmer

Det beste med jula er julefri. En dyrebar tid til å gjøre alle de tingene som man nedprioriterer i en hektisk hverdag. Man samler familien, lager masse god mat, leker med barna, går turer, besøker venner, leser en god bok, spiser god mat og ser på gode filmer. I en evig jakt på den perfekte julen endres fort julefri til julestri. 

Finnes det en oppskrift for den perfekte julen?

Jula i 1914 i Nord-Belgia er uten tvil en av de mest spesielle julefeiringene i nyere historie. I flere dager la franske og britiske soldater merke til store aktiviteter i de tyske skyttergravene, og var sikre på at i den nærmeste tiden kunne forventes et massivt angrep. 

Selve julaften 24. desember 1914 så de britiske soldatene lys som beveget seg på tyskernes side, og skjøt et par skudd, men skuddene ble ikke besvart. Lyden av våpen ble erstattet med en vakker tenor som sang "Stille natt, hellige natt…" akkompagnert av en kornett. 

Den engelske løytnanten Charles Bairnsfather og noen få andre modige soldater, løftet hodet fra skyttergraven, og så noe magisk og spektakulært. Hver 20. meter sto små juletrær pyntet med levende lys og tyske soldater som sang. Midt i kaoset i et frossent, gjørmete og illeluktende ingenmannsland, sang etter hvert både tyske, britiske og franske soldater julesanger. 

Julefreden hadde senket seg over fronten. 

Soldatene delte de sigarettene de hadde, og var til og med enige om at krigsvinneren burde bestemmes over en fotballkamp. Både tyske og britiske øverstkommanderende anså denne fantastiske handlingen som en skandale, og nesten all informasjon om denne julefeiringen ble sensurert fra begge sider. 

Juletiden påminnet soldatene om at de kanskje ikke er så forskjellige som de trodde. Savn, ønsker og drømmer var ikke noe som eksklusivt tilhørte en nasjon, men mer en menneskerett.

Julen 2024 er bare 110 år etter denne spesielle julen under første verdenskrig. Står vi på randen av tredje verdenskrig? Klarer vi igjen å påminne oss selv om at vi alle bare er mennesker, og ikke så forskjellige som vi noen ganger tror? 

De fleste av oss savner noen eller noe, og har mange ønsker og drømmer. Foreldres høyeste ønske er å gjøre barna sine trygge og glade. Ofte strekker de seg meget langt i å tilfredsstille dette behovet. 

Psykologer og økonomer prøver å forklare mekanismen bak slike handlingsmønster, samt komme med noe gode råd spesielt nå i forhold til forbruket i juletiden. 

Mange av rådene er godt ment og faglig gode, men ofte undervurderer de en subtil, men uansett sterk frykt hos alle foreldre – å ikke være en god nok forelder. Jakker, vesker, sko og skiutstyr i dyre merker til mangfoldige tusen kroner kjøpes over hele Norge, men det er ikke "bare klær" det er en rustning. Rustningen skal vise tilhørighet til en utvalgt elitegruppe, holde alle mobberne på avstand, beskytte mot utenforskap og gi håp om et suksessfullt og lykkelig liv. 

En like naiv tankegang som å tro på Julenissen. 

Frykt er imidlertid ofte irrasjonell, og tanken på å ikke kunne gi sine barn nok trygghet holder mange foreldre våkne om natta.

Det er lett å si til foreldre at de må "skjerpe seg, ta ansvar, være voksne…", men vi er et produkt av samfunnet vi lever i. Dagens samfunn er på mange områder mer utviklet enn et middelaldersamfunn, men røttene til dagens samfunn ligger der. Mennesker med midler som gull, mat, hest, sverd og lignende hadde størst sjanse til å overleve i et middelalderssamfunn. 

I dagens samfunn anses et høyt beløp på konto som suksess. Medier er fulle av lister over hvem som er best og hvem som tjente mest. Hest og gull er erstattet med aksjer, men prinsippet er det samme. 

Den som har store midler, har størst sjanse til å overleve sult, krig eller hvilken som helst katastrofe. Kan vi da legge all skyld på en enslig mor, som skraper sparekontoen og låner penger for å kjøpe en dyr veske i julegave til datteren si? 

Hun vil kunne argumentere for at denne vesken vil kunne øke datterens sjanse til å overleve i denne kyniske verden. 

Vet dere forresten hva som skjedde første skoledag med den nye vesken? Dette er hentet fra en virkelig hendelse. Skolens "dronning" så på vesken og sa nedlatende: "Så fjorårets.". 

Datteren endte så med å ikke ville bruke vesken mer, og den ble solgt på finn.no. Rustning var ikke sterk nok.

Frykt og overlevelsesinstinkt sitter dypt i oss. Fysisk sett sitter den i en del av hjernen, som heter primær cortex (primærhjernen). Den er blant de eldste delene av vår hjerne, og aktiveres alltid først i alle situasjoner. Det tar imidlertid tid å aktivere senteret for rasjonalitet i hjernene våre. 

Fornuft tar med andre ord tid. Kanskje kan vi benytte tiden vi har med julefri til å reflektere over hva som er fornuftig i dagens samfunn. 

Livet er ikke enkelt, og det er kanskje heller ikke nødvendig at det er det, men at vi heller ved å gjennomgå vanskeligheter i livet forstår hvor mye vi mennesker trenger hverandre.

Vi trenger kjærlighet, støtte, smil og en skulder å gråte på. I stedet for en rustning av materielle ting trenger vi kanskje å lære å bygge en rustning av medmenneskelighet. Eller som reven sa til lille prinsen: "En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet". 

En rustning av kjærlighet er ugjennomtrengelig. Et enkelt individ kan ikke forandre samfunnet, men kan påvirke sitt lille mikrokosmos. 

Dryss kjærlighet rundt deg og du får en perfekt jul.

God jul alle sammen.

Hilsen Silvija Lande