Hvaler Sanitetsforening er 110 år

Fredrikke Marie var opptatt av kvinner og barns helse og av unionsoppløsningen. Da det var fare for krig mellom Norge og Sverige, var den første tanken å skaffe tilveie klær og utstyr til hæren.

Hvaler Sanitetsforening

Saker som Hvaler sanitetsforening jobber med i dag:

• Trivselstralla på Dypedalåsen Bo- og behandlingssenter
• En aktiv og oppegående omsorgsberedskapsgruppe som har avtale med Hvaler kommune om hjelp i kriser og katastrofer(jfr. vårt bidrag ved koronavaksineringen)
• Økonomisk støtte til Hjørgunn Gård og Behandlingssenter
• Julematkurver til de som har det vanskelig i kommunen vår
• Vedlikehold og drift av lekeplassen på Skjærhalden
• Skolefrokost
• Foredrag og aktiviteter for barn og unge
• Kløverturer
• Gaver til nyfødte i kommunen
• Adventskonsert i Hvaler kirke/tenning av julegrana på Skjærhalden Torg
• Støtte til våre forskingsfond, spesielt fokus på Kvinnehelse

Helt nye prosjekter:

• Kløverturer/treff for kvinner i barselpermisjon
• Pårørendeprosjekt. Temakvelder for pårørende til personer over 65 år som har et hjelpebehov

Det ble ikke krig, men for sanitetsforeningen stod oppgavene i kø.

Slik startet det som skulle bli Norges største humanitære kvinneorganisasjon. Det som startet i det små, skulle utvikle seg til det som i dag er over 40.000 medlemmer og 600 lokalforeninger over det ganske land.

På Kirkeøy står å lese i originaldokumenter at det den 5. november 1911 kom en del kvinner og menn sammen på Brekke på Kirkeøy, i den hensikt å stifte en sanitetsforening for østre Hvaler. Det ble nedsatt en komité som skulle fremme forslag til lover som ble vedtatt på en generalforsamling 4. desember samme år, og dette ble stiftelsesdatoen for foreningen som da fikk navnet Østre Hvaler Sanitetsforening.

Den første formann var en mann, doktor Lundevall.

Medlemmene kunne betale kontingent med kr. 15,- for alltid, eller betale kr. 1,- pr. år.

Foreningens første oppgave ble å skaffe en sykepleier, og den første som ble ansatt var søster Marie. Vi kan lese av gamle regnskapsprotokoller at lønnsutbetaling for tre måneder var kr. 150,- i 1913.

Tuberkulosen og dårlige tider herjet i landet og i vår kommune. Mange trengte hjelp og henvendte seg til sanitetsforeningen. Det ble derfor en stor oppgave for foreningen å hjelpe enkeltpersoner og familier i kommunen.

Det ble kjøpt inn ulltepper og sykeutstyr, og det ble holdt kurser i hjemmesykepleie. Folk søkte om melk, og enkeltpersoner og familier fikk innvilget 1 liter pr. dag.

I 1939 delte foreningen ut 4.398 liter melk til en verdi av kr. 1.099,-.

Mange fikk økonomisk hjelp til å reise på sanatorium og sykehusopphold. Et eksempel er en mann som søkte om hjelp til kona si som skulle på psykiatrisk sykehus. Sanitetsforeningen kjøpte kjole, strømper og undertøy, samt at et sanitetsmedlem gav henne kåpe.

Skolebarn fikk tran og suppe, og etter hvert også innvilget fri reise med D/S Hvaler for å komme til tannlege i Fredrikstad.

I årene som fulgte, ble det etablert flere sanitetsforeninger i Hvaler.

Vesterøy og Spjærøy Sanitetsforening ble stiftet i 1913, Asmaløy Sanitetsforening i 1916, Søndre Sandøy og Herføl kom etter i 1933, sistnevnte som en underavdeling av Østre Hvaler Sanitetsforening.

Da Herføl ble selvstendig forening i 1947, tok Østre Hvaler Sanitetsforening navnet Kirkeøy Sanitetsforening.

I 1944 ble Kirkeøy Yngre Sanitetsforening stiftet som en underavdeling av Kirkeøy Sanitetsforening.

Medregnet yngres avdeling, hadde Hvaler den gang hele 7 sanitetsforeninger.

Under andre verdenskrig mottok foreningen pakker fra Norgeshjelpen i Sverige, gjennom skipsreder O. Ditlev Simonsen. Disse inneholdt sko, strømper og undertøy, og ble fordelt til Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Søndre Sandøy og Herføl Sanitetsforeninger. På Kirkeøy delte foreningen ut i alle kretser samt til Nordre Sandøy og Lauer.

Hvor fikk man penger fra i disse årene? Inntektskildene var stort sett de samme som i dag. Ved siden av utlodning o.l., solgte foreningen i 1939: 1600 maiblomster og 2200 julemerker!

Maleri fra kunstneren Alfhild Børsum Johnsen, ble gitt som gave i 1945. Det ble solgt 2000 lodd til 25 øre stykket.

Vi merker oss også at foreningen fikk årlig støtte fra Hvaler kommune den gangen.

I 1944 ble sanitetsforeningene i Hvaler enige om å holde et årlig felles møte. Det gikk på omgang i foreningene å arrangere møtet på forsommeren. Dette var nytt og nyttig. Her kunne man diskutere saker og utveksle erfaringer, samtidig som det ble et hyggelig treff på tvers av øyene.

I 1947 ansatte foreningen husmorvikar og i 1948 ble det startet spedbarnskontroll.

I 1970 startet vi fotpleie for eldre. Den første fotpleieren var Tutta Alvin. Samme år gikk alle sanitetsforeningene i Hvaler sammen med kommunen om å ansette hjemmesykepleier, 1 i østre og 1 i vestre Hvaler.

Foreningen jobbet i mange år med badstusaken. Sammen med yngres avdeling samlet man inn penger til et offentlig bad i Rådhuset på Skjærhalden.

Yngres avdeling jobbet spesielt med dette, men årene gikk, og etter hvert var ikke dette lenger aktuelt da flere og flere fikk bad i eget hjem.

I stedet ble det i 1962 innkjøpt en sykebil som ble overrakt Hvaler kommune. Denne bilen ble brukt inntil den ikke lenger var kjørbar!

Yngres avdeling tok saken opp, og i 1977 gikk de sammen med hovedforeningen til innkjøp av en brukt ambulanse som sanitetsforeningen ville drive selv.

Den første sjåføren som ble ansatt var Egil Storrød, og flere sanitetsmedlemmer stilte opp som hjelpemannskap.

Det ble etter hvert to utskiftninger av bil, bedre og nyere standard, og til slutt en ny Mercedes med datidens utstyr.

Vi bygde garasje til bilen på dugnad ved helsesenteret på Skjærhalden. Sanitetsmedlemmene stilte opp med alt som skulle til for å få ambulansetjenesten i østre Hvaler til å gå knirkefritt.

Vi hadde fått mange reservesjåfører, men Roar Sørensen ble etter hvert vår faste sjåfør og gode samarbeidspartner i mange år.

Så ble Asger Bentzen ansatt, og disse to var våre faste sjåfører, helt til ambulansetjenesten ble sentralisert fra 1.1.1996.

Bilen vår ble solgt, men våre to flotte ambulansesjåfører ble begge ansatt i den nye ambulansetjenesten i Østfold. Det er vi veldig stolte av!

Det fulgte noen år med nedleggelse av foreninger. Den første som la ned var Herføl Sanitetsforening. Så fulgte Søndre Sandøy Sanitetsforening. Dette var forståelig, da befolkningsgrunnlaget var for lite til å drifte en aktiv forening. De fleste medlemmene gikk over til foreningen på Kirkeøy. Men så fulgte Asmaløy, Spjærøy og Vesterøy sanitetsforeninger. Alle ble nedlagt.

På Kirkeøy hadde det lenge vært frustrasjon hos hovedforeningen at yngres avdeling, som i utgangspunktet skulle rekruttere medlemmer over til hovedforeningen, ikke gjorde det. I årsberetningen til Kirkeøy Sanitetsforening i 1974 skriver daværende leder Ragna Reffsgård: «Det begynner å bli mange tunge byrder, men vi er heldige som har de unge, de yngre som aldri blir eldre!»

Det skulle gå noen år, men i 1985 besluttet yngres avdeling å legge ned og gå inn i Kirkeøy Sanitetsforening.

Dette ble redningen for sanitetsforeningen på Hvaler!

Den første lederen etter sammenslåingen var Wenche Strand.

Kirkeøy Sanitetsforening begynte arbeidet med rekrutering av medlemmer fra hele kommunen. De første kom fra Asmaløy og spørsmålet om å endre navn fra Kirkeøy til Hvaler Sanitetsforening kom opp.

I 2006 skiftet vi navn for tredje. Gang. Denne gang ble vi Hvaler Sanitetsforening, med dyktige og interesserte medlemmer fra hele kommunen.

Saker som Hvaler sanitetsforening jobber med i dag:

Hvaler Sanitetsforening ønsker å være årvåken, modig og nytenkende, samtidig som vi jobber under vårt motto: "I de små ting frihet, i de store ting enighet, i alle ting kjærlighet".

Tusen takk til næringslivet i Hvaler som alltid er velvillige når vi kommer på døra!

En spesiell takk til Sjømatrestauranten FørsteReis og til Vertshuset på Skjærhalden som er en stor bidragsyter.

Sist, men ikke minst, takk til alle som støtter basarene, fastelavnsriset, maiblomsten, moteoppvisningen og alt annet vi arrangerer.

Rigmor Østigård