- Tiden er overmoden for evaluering av museumsreformen

På 2000-tallet ble det vedtatt en større museumsreform i Norge. Som følge av denne ble det i påfølgende år inngått regionale avtaler. 

I Østfold innebar det avtaler mellom overbygningen Østfoldmuseene (ØM) og eierne av sju lokale museer. På Hvaler om forvaltning av Kystmuseet. 

Finansieringen av Østfoldmuseene skjer i dag over statsbudsjettet, med tilskudd fra den enkelte kommune og fylkeskommunen.

Det vi på vegne av Kystmuseet forventet ved avtaleinngåelsen i 2009, var at vi med den nye organiseringen av museet fikk styrket det historiskfaglige arbeidet, og med det kunne utvikle samarbeidet mellom museet og Hvaler Kulturvernforening (Hkvf) som eier.

Den faglige utviklingen av museene kan sikkert sies å ha fått et generelt løft. Det samme med ivaretakelsen av historiske gjenstander. Det som imidlertid er en påtagelig negativ endring, både på Kystmuseet og ved andre lokale museer, er at engasjementet og kreativiteten i det lokalhistoriske arbeidet nærmest er borte. 

Da snakker jeg ikke om dugnadsarbeidet som i dag foregår ved Kystmuseet. Hadde ikke dette fungert, hadde vi opplevd et forfall på de historiske bygningene og landskapet rundt.

Pr i dag oppleves Kystmuseet Hvaler (KH) langt fra å være et levende museum. Dette uten lokalt fast tilsatte, kun åpent lørdager og søndager i sommerukene, samt ved julemarkedet og bygdedagen på pinseaften.

Det kystkulturelle arbeidet og engasjementet overfor publikum ivaretas pr i dag i hovedsak av Hvaler Kulturvernforening. 

Dette gjennom en rekke prosjekter, men primært innenfor det vi kan tilby i området Brottet Kystkultursenter, kun 200 meter fra Kystmuseet. 

Lite av dette synes å ha lokket museet til en sterkere samhandling. Vi tar selvsagt med her at manglende engasjement kan ha sin bakgrunn i begrensede økonomiske rammer, men det forklarer på ingen måte hele bildet.

I erkjennelse av at den frustrasjon som råder på Hvaler, også har sine paralleller ved en rekke andre museer, tok styret i Hvaler Kulturvernforening i fjor initiativet til en evaluering av museumsreformen. Dette gjennom henvendelse både til eierstyrene lokalt ved det enkelte museum, og til Østfold fylkeskommune, både administrativt og politisk. Dette ikke med målsetting å si opp forvaltningsavtalen, men i et forsøk på å få til en endring i det som oppleves som en uheldig utvikling, og der utnyttelse av potensialet for samarbeid med frivilligheten synes laber.

Når det gjelder lignende erfaringer utenfor Østfold fylke, er denne godt dokumentert i forskningsrapporten "Museumsreformen. Kultivering. Konsolidering og konflikt", skrevet av forskerne Nanna Løkke og Ole Martin Hylland – Telemarksforskning 2022. 

Det jeg leser ut av rapporten, er at museumsreformen, i tillegg til manglende finansiering, lider under strukturelle mangler og konservative holdninger.

Initiativet fra Hvaler Kulturvernforening ble møtt med alt fra stor entusiasme, til stillhet og en forvillet påstand fra enkeltpersoner i Østfoldmuseenes ledelse, om at vårt engasjement var et angrep på ansatte. 

Fra Østfold fylkeskommune kom oppfordringen om å "stille engasjementet i bero", da Kulturdirektoratet (KD) skulle gjennomføre en pilotundersøkelse i Østfoldmuseene høsten 2024. 

Dette tok vi til etterretning, samtidig som det ga oss håp om at statens interesse skulle tilsi et engasjement i retning av det vi hadde påpekt.

4. mars i år ble eierstyrene ved de enkelte museene i Østfold invitert til et møte i Halden sammen med styret og ledergruppa i Østfoldmuseene, representanter for administrasjonen i aktuelle kommuner, og lokalpolitikere i de samme. Her skulle vi få Kulturdirektoratets konklusjon på evalueringen. Dette som et grunnlag for revisjon av forvaltningsavtalene.

Det vil føre for langt å gå i detalj om det som ble presentert, men kort sagt ble rapporten mottatt med stor grad av frustrasjon fra flere av de lokale museene. Dette fordi konklusjonen oppleves som grunnlag for ytterligere sentralisering, uten signal om å ta opp i seg den frustrasjon som gjentatte ganger har fremkommet. Ei heller var det tegn til å se på "stiftelsen" som organisasjonsform, som utelukker det engasjement kommunene eventuelt kunne hatt i dette bildet, og som Østfoldmuseene faktisk ber om.

Dette en problemstilling som kommunedirektørene på Hvaler og i Sarpsborg var opptatt av etter møtet.

Det som tydeligvis nå forventes fra styret og ledelsen i Østfoldmuseene, er at det i løpet av relativt kort tid skal undertegnes nye forvaltningsavtaler. 

Jeg tror neppe at det vil skje uten betydelig motstand langs flere linjer. 

For styret i Hvaler Kulturvernforening betyr det at vi på nytt tar fram vårt engasjement for en evaluering av reformen. 

Om et slikt engasjement skal få den bredde og kraft dette krever, er det viktig at alle de aktuelle kommunene engasjerer seg, og at vi i de lokale eierstyrene samler oss. Dernest er det et håp om at fylkets kulturpolitikere og administrasjon engasjement seg. 

Som en betydelig bidragsyter til Østfoldmuseenes drift bør fylkeskommunen vise interesse for en situasjon der engasjementet for lokalt kulturhistoriskt arbeid er betydelig redusert. 

Å snu dette bildet er i alles interesse. Ikke minst bør dette gjelde for Østfoldmuseene, som vi ga vår tillit til ved underskriften i 2009.

På vegne av styret i Hvaler Kulturvernforening

Paul Henriksen Daglig leder