- Lettvinte forklaringer på hvorfor ansatte i Hvaler kommune skal fortsatt ha betalt spisepause

Hvaler kommune har lagt ut en "forklaring" på hvorfor det er utfordrende med å endre på ordningen med betalt spisepause.

Jeg har tatt meg friheten med å problematisere dette:

• Sentral tariffavtale: Kommunen nevner at undervisningspersonalet har betalt spisepause gjennom sentral tariffavtale, men det er uklart om det finnes tilsvarende avtaler for andre yrkesgrupper i kommunen. Det bør være en grundigere gjennomgang av øvrige tariffavtaler for å sikre at alle avtaler som kan påvirke denne ordningen er vurdert.
• Arbeidsmiljøloven: Videre refererer kommunen til at hvis ansatte ikke kan forlate arbeidsplassen eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, så regnes pausen som arbeidstid. Men det mangler en spesifikk gjennomgang av hvordan dette gjelder for ulike arbeidsgrupper i kommunen, utover en grov beskrivelse per tjenesteområde.
• Rettspraksis: Det nevnes tre dommer i Arbeidsretten, men man viser ikke til en konkret vurdering av hvordan disse dommene eventuelt kan påvirke Hvaler kommunes sak. Det burde vært en mer inngående analyse av disse dommene for å vise hvordan de begrenser kommunens handlingsrom.
• Beregning av stillingsgevinsten: Kommunen anslår at 156 ansatte har en betalt spisepause på 115 timer årlig, noe som utgjør 9,2 stillinger i arbeidstid. Dette er en forenklet beregning og tar ikke hensyn til:

a) Behovet for økt bemanning dersom ansatte ikke lenger kan være tilgjengelige i pausen.

b) Økt bruk av overtid eller merbelastning på øvrige ansatte hvis bemanningen ikke økes.

c) Mulige kostnader knyttet til organisatoriske endringer.

• Kostnadsberegninger: Kommunen antar at en forhandlet avtale om å trekke spisepausen ut av arbeidstiden vil medføre økte kostnader, men dette vurderes kun som en lønnskostnad for merarbeid. Det burde vært en grundigere økonomisk analyse av hva dette faktisk ville koste kommunen over tid.
• Manglende alternativanalyse: Kommunen konkluderer med at det ikke er økonomisk gevinst i å fjerne betalt spisepause, men vurderer ikke mulige kompromisser som kunne gitt delvis innsparingsgevinst, som for eksempel:

a) Differensiering av ordningen basert på stillingskategori.

b) Kompensasjon i form av fleksibilitet i arbeidstid fremfor økt lønn.

• Rekrutteringsperspektiv: Kommunen peker på at betalt spisepause er et konkurransefortrinn, men dette er en antakelse uten en vurdering av:

a) Hvordan tilsvarende kommuner håndterer denne problemstillingen.

b) Hva slags fordeler og ulemper dette faktisk utgjør for rekruttering og turnover.

c) Om det finnes andre ordninger som kan oppveie en eventuell endring.

• Arbeidsmiljø og trivsel: Det nevnes at endring av ordningen kan skape ulikhet mellom ansatte, men det er ikke en grundig analyse av:

a) Hvordan dette konkret vil påvirke arbeidsmiljøet.

b) Hvilke tiltak som eventuelt kan innføres for å redusere negative konsekvenser.

c) Hvor stor sannsynlighet det er for økt sykefravær eller redusert produktivitet.

• Tjenesteområdenes drift: Dokumentet peker på at enkelte ansatte vil ha utfordringer med å ta ut en ubetalt pause, men det er udoikumenter i forhold til::

a) Hvilke stillingskategorier konkret kan organiseres på en måte som muliggjør en endring.

b) Hvordan ulike skiftordninger kan tilpasses for å gjøre dette mulig.

c) Mulighetene for å kombinere en overgang til ubetalt spisepause med andre arbeidstidsjusteringer.

• Hvaler kommunen presenterer kun et enten-eller-perspektiv: enten beholdes betalt spisepause, eller så forhandles det bort med høy kostnad.
• Det vurderes ikke om det er mulig å gjøre en gradvis innføring, for eksempel:

a) Kun for nyansatte.

b) Kun for bestemte stillingskategorier hvor det er enklest å gjennomføre.

c) Innføring av andre arbeidstidsordninger som kompenserer for tapet av betalt pause.

Konklusjon

Hvaler kommune argumenterer godt for hvorfor det er utfordrende å fjerne betalt spisepause, men det har svakheter i vurderingen av handlingsrommet. De største manglene ligger i:

1. Manglende konkret analyse av juridiske begrensninger og hvordan nye rettsavgjørelser påvirker saken.

2. Forenklede økonomiske beregninger som ikke tar hensyn til alternative sparetiltak eller gradvise innføringer.

3. Begrenset vurdering av hvordan dette vil påvirke rekruttering, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon.

4. Manglende vurdering av hvordan endringen kunne implementeres mer fleksibelt for å redusere negative konsekvenser.

For en mer helhetlig vurdering burde Hvaler kommune inkludere en mer detaljert økonomisk analyse, en grundigere gjennomgang av rettspraksis, samt en vurdering av alternative løsninger.

I tillegg må også ansatte delta i dugnaden med å få Hvaler-økonomien på fote.

Viljen til å redusere kostnader synes å være svak.