- Å sprenge fjell under vann, over en tunnel som Hvaler, fremstår for meg som en hasardiøs handling.

Angående mudringen i Glomma og Løperen: Vi snakker om det klart største mudre- og deponeringstiltak i Norge til dags dato.

Miljødirektoratet belaster Kystverket med kr. 328.100 bare for saksbehandlingen. 

Det skal mudres og tas opp 3,3 millioner kubikkmeter.

Det er gitt tillatelse til mudring døgnet rundt, 7 dager i uken i 2 år.

Dette kan bli gjenstand for endringer:

Det skal sprenges vekk 9 topper fjell under vann, til sammen 250.000 kubikk.

Det skal være opphold i mudringen i fellesferien. Andre forhold i sjøen kan gi kortere eller lengre opphold.

Det Norske Veritas har utarbeidet en rapport om ulike mudringsalternativer for Statens Forurensningstilsyn, kalt SFT, rapport nr.2008-0476, datert 2008-04-03. Rapporten er 16 år gammel, det betyr at mudringsteknologien ikke er av ny dato.

Prisene-kostnadene- som blir anført er heller ikke på dagens nivå, men fra 2008. Å få relevante priser i dag er ikke lett, idet disse er markedsstyrt. 

Kystverket som operatør får selvfølgelig inn dagens pris via anbud, men det virker som disse prisene er utilgjengelige for allmennheten, av uforståelige grunner, da det jo er snakk om fellesskapets penger og ikke private aktører.

KOSTNADER 2008:

Mudringsoperasjonen av forurensede masser i Norge vil normalt være i størrelsesorden 50-150 kr. pr. kubbikmeter. Kostnaden er forholdsvis lik, uansett mudringsmetode. Her er kostnadsbildet fra 2008:

• Levering til godkjent deponi på land er 350-700 kr. p.r kubikk.
• Transportkostnader er 40-170 kr pr. kubikk.
• Kostnader for grunntvannsdeponi er 50-200 kr. pr. kubikk.

Ved deponering i sjødeponi benyttes et rør som går til bunnen. For å minske oppvirvlingav sedimenter til de frie vannmasser, monteres en såkalt diffusor, eller energidreper, på enden av røret. Hensikten er å bremse nedfallshastigheten så oppvirvlingen blir mindre. 

Nå vet vi at Kystverket har søkt om å få slippe å bruke denne energidreper, og begrunnelsen er syltynn. 

Kystverket har også søkt om å få slippe av-vanning av deponerte masser i landdeponi. Hvorfor har Kystverket søkt om disse fritak når Miljødirektoratet selv skriver i tillatelsen til mudring at den er gitt - på svært strenge vilkår - og selv anbefalte at masser tatt på land skal av- vannes og energidreper skal benyttes.

DEPONERTE MENGDER:

• Deponering på land. 750.000 kubikk 
• Deponering av stein i sjø. 250.000 kubikk. 
• «Deponering Svaleskjær 2. 300.000 kubikk
• Til sammen 3,3 millioner kubikkmeter

Som man skjønner er det enorme mengder mudder som skal tas opp og flyttes på. Legger man til grunn prisoverslagene til DNV fra 2008, så vil totalkost ligge rundt 660 millioner kroner. Hva kostpris vil være 16 - 18 år etter kan vi bare gjette på, men mest sannsynlig flere milliarder kroner.

Om dette er en forsvarlig økonomisk investering for å få i havn noen større fartøy er vel tvilsomt, især når man ser det i lys av hva miljøet må tåle for at kommersielle aktører skal få viljen sin igjennom.

DIMENSJONERING FARTØY:

• 12 m dyptgående
• 32 m bredde
• 250 m lengde

Innenfor grensene til nasjonalparken vil utdypingen være til 17 meter, og resten av tiltaksområdet til 15 meter. I dag er max dypgående for fartøy 10,5 meter.

Distansen fra Øra til Duken ytterst i Løperen er 10 nautiske mil, eller 18 km.

Statens Vegvesen forventer at Kystverket tar kontakt slik at sprengning av fjell ved Nordre Kvernskjær ikke skaper problemer. Denne korte setning er alt om sprengning over en tunnel, som har kanskje 40 - 50 meter vann over seg.

NORCONSULT AS har 20.11.2013, kystfarled Hvaler, gjort en risikovurdering av sprengningen OVER HVALERTUNNELEN - vedlegg nr. 26. 

Kvernskjærgrunnen ligger rett over tunnelen der den er på sitt dypeste. Her skal det sprenges maks 2 meter, men hvordan kan det bli 2 meter når farleden skal være 14,7 meter, og én av toppene på Kvernskjærgrunnen er 2,7 meter under vann?

Etter min oppfatning betinger det en sprengning på 12 meter. Det tas for forbehold om at sprengningen kan være på siden av grunnen, men da vil jo toppene på grunnen fortsatt være der på 2,7 og 2,8 meter. 

Det mest følsomme elementet i tunnelen antas å være trafo og instrumenter i kontrollrommet, rett under sprengstedet. 

Vertikal avstand fra sprengstedet og ned til tunnelhenget er ca. 100 meter. De frie vannmasser over tunnelen er ca. 40-50 meter. 

Å sprenge fjell under vann, over en tunnel som Hvaler, fremstår for meg som en hasardiøs handling. Jeg ville vært mer opptatt av at det ikke dannet seg sprekker og vannet fant veien innI tunnelen, enn om en trafo eller noen instrumenter blir ødelagt av rystelser.

Jeg samstemmer med Henning Aall som i 2018 skrev at kostnaden for å få inn større fartøyer ikke på noen måte er i samsvar med ulempene. 

Om man dropper hele mudringen så blir ikke Borg Havn nedlagt av den grunn. Det er viktig å samles om å ta vare på det unike Hvaler-miljøet , fremfor at den kommersielle næringen skal tjene noen kroner mer og vokse seg diger. 

Havna, som ikke er tilknyttet jernbane, har alt en transport med lastebil som er urovekkende stor og miljøgiftig. 

Jeg vil ikke være illojal, men muligens kunne Moss Havn ta imot noen fartøyer, de har en lokalisering som er navigasjonsmessig gunstig, trenger kanskje heller all verdens mudring , samt at jernbanen er der. 

Stopp denne gigantomanien som vil koste enormt med penger og som vi ikke har bruk for. 

Tenk heller på at vi skal bo og leve her.

Mvh

Ragnar S Thorkildsen