- Åttekanten bør selges, men med enkelte føringer

Åttekanten, den nedlagte skolen på Vesterøy, har de siste tre årene vært et tema både i politiske fora og i pressen. De rødgrønne partienes sterke ønske om å etablere et nærmiljø- og kultursenter i de gamle bygningene, har stått sentralt i bildet, der et betydelig dugnadsarbeid er lagt ned for å sikre området for et slikt formål. 

Men, så var det dette med økonomien.

Det er imidlertid en grense for hvor lenge alternativer skal vurderes og driftskostnader løpe på før en kommer til et punkt at en må gjøre et valg, for mange et tungt valg. 

Å tro at frivilligheten over tid skal kunne hente inn drifts- og investeringsmidler til nedslitte bygg, der bl.a. vann- og kloakksystemet må legges om, er overhodet ikke holdbart. Frivilligheten vil kunne søke seg til avgrensede prosjektmidler, men ingen av de mange institusjonene, private som offentlige som gir prosjektstøtte, vil svare ja på søknader om støtte til drift.

Vi er derfor i en situasjon nå at det store flertallet i kommunestyret synes å være enige om at salg av Åttekanten må gjennomføres. 

Uenigheten synes å være knyttet til spørsmålet om det skal kunne stilles betingelser i salgsprospektet for å sikre Åttekanten-bygget av historiske årsaker, og samtidig gi grunnlag for videre engasjement fra velforeningen. 

For undertegnede, som del av Arbeiderpartiets gruppe i kommunestyret, er det første forholdet det primære, men jeg ser også at det er gode argumenter for det andre. Dette selv om slike forbehold kan komme til å begrense antallet interessenter.

Fra enkelte hold i opposisjonen, og i Fremskrittspartiet spesielt, er det tydelig at den historiske verdien ikke er kjent eller bevisst underkjennes. Det er nemlig ikke slik som Cathrine Linnes skriver i sitt innlegg her i Hvaler budstikke, at "Åttekanten skole var et spennende arkitektonisk bygg da det ble oppført… ". 

I likhet med flere andre bygg på Hvaler, blant disse Brekke skole og Frøkengården, begge på Kirkøy, så snakker vi ikke nødvendigvis om allerede vernede bygg, men om bygg som har spilt en historisk rolle for hvalersamfunnet, f.eks. gjennom sin form og/eller aktiviteter.

Hva er det så som gjør at vi ønsker å beholde Åttekanten-bygget med sin arkitektoniske form og med den pedagogiske historie som er knyttet til dette bygget? 

Kort sagt er grunnlaget å finne i følgende:

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablert en rekke skolebygg på Hvaler (grendeskoler). Dette mønsteret holdt seg i hovedsak til etter 2. verdenskrig, da sentraliseringen tok til for alvor. 

Skolehusene var etter hvert gamle og manglet bl.a. spesialrom. I tillegg endret bosettingen seg. I sum ga dette grunnlag for nytenkning, noe en endret skolelovgivning også bygget opp under. På 50- og 60-tallet legges derfor de gamle skolene ned, og vi får sentralskoler på Skjærhalden (Floren) i 1967 og på Vesterøy (Åttekanten) i 1968. 

En rekke av disse skolebyggene er godt ivaretatt som viktige elementer i vår lokalhistorie. De første bygget i tre, senere skolebygg (rundt 1900) i mursten som skolene på Nordre Sandøy, på Vesterøy (samfunnshuset) og på Brekke (del av barnehagen).

Når det gjelder Åttekanten skole, så skulle den bli kjent langt utenfor Hvaler. Fra hele landet kom det pedagoger og lokalpolitikere som var interessert i den arkitektoniske løsningen med åpen midtdel og flyttbare vegger. 

Hva var det så som ga grunnlag for en slik eksperimentell skole i det ellers "trauste" fiskerisamfunnet på Vesterøy, en skole som også lokket elever fra Fredrikstad til å begynne på Åttekanten? 

En gjennomgang av skolestyreprotokollene i forkant av etableringen av ny skole på Vesterøy i 1968 forteller lite om vurderinger av form og innhold på den nye skolen som var på trappene. Svaret ligger nok helst i samarbeidet mellom de kreative arkitektene Ole Arnt Arntzen (bror av Jan Arntzen), Nils Petter Solheim og det pedagogiske personalet med Asbjørn Rummelhoff (skolens første rektor) og blant andre Øivind og Kari Sand i spissen. 

Dette var engasjerte personer, inspirert av Rudolf Steiners pedagogiske prinsipper. I tillegg til Åttekanten skulle ytterligere tre slike skoler i Norge bli utformet etter de samme prinsippene - én av disse i Halden.

At skolebygget på Vesterøy vekker interesse utenfor Hvaler også i dag fikk jeg erfare så sent som nå i høst da jeg ble kontaktet av Victoria Bugge Øye ved Nasjonalmuseet. Bakgrunnen var at den statlige institusjonen forbereder en utstilling der fokuset vil være pedagogiske løsninger og bygg som opp gjennom historien har vært lagt til rette for barn og unges behov. 

Det de var på jakt etter var de opprinnelige tegningene for bygget. 

Jeg hadde dessverre ikke dette materialet, men viste dem til Arkiv Øst, som har overtatt det historiske arkivet om skolene på Hvaler.

Det er med andre ord flere forhold som tilsier at vi bør ta vare på Åttekanten, og med det fortelle byggets historie som del både av lokal og nasjonal skolehistorie. 

Håpet er at private aktører kan se verdien av dette, f.eks. gjennom utvikling av boligenheter for eldre, der "Midten" som en gang var arena for fellesarrangementer, kan bli en ny fellesarena for sosialt samvær. Dette etter dansk mønster.

 Med hilsen

Paul Henriksen - Representant for Hvaler Arbeiderparti i kommunestyret