«Hvaler hele året»

Når vi nå skriver januar 2022 kan vi snart «markere» at vi har vært igjennom to år med pandemi og med det gjort oss en rekke erfaringer. Spørsmål om vaksiner, smittesporing, smittevernregler, karantenebestemmelser og langt mindre bruk av kontanter vet vi mye om, men skal få ligge i fred her.

Det vi også vet en del om, og som det er vel verdt å dvele ved, og se muligheter i, er endringene i ferievaner som den norske befolkningen har fremvist som en følge av pandemien.

For reiselivsbedriftene, som også er avhengig av utenlandske turister, har, og fortsatt er, restriksjoner og endringer i folks reisevaner en utfordring.

For de mange som primært lever av norske turister har pandemien gitt rekordbesøk, og med det styrket økonomi og næring til tanker om ytterligere å utvikle tilbudene.

Det gjelder både de kommersielle aktørene, og frivillige foreninger som Kulturvernforeningen.

Spørsmålet blir så, på hvilken måte kan vi utnytte de erfaringer og tanker pandemiperioden har gitt oss inn i det vi håper skal bli en mer normalisert sesong, og for den del ut over denne?

Dette ikke bare for vår virksomhet, men i det hele tatt for en kommune som opplest og vedtatt er en sommerkommune, men samtidig har en ambisjon om å være en kommune som tas i bruk «hele året».

I et forsøk på å se inn i glasskula vil jeg anta at høyst sannsynlig vil nordmenn fortsatt reise til Syden, men mye peker også i retning av at norsk reiseliv rigger seg for fortsatt vekst i innenlandsmarkedet.

Ja, nordmenn, som dansker og svensker, har oppdaget de mange kvalitetene hjemlandet har å by på.

Endringene mot også å kunne ta i bruk skuldersesongene, ja, kanskje også i større grad vinteren, handler med andre ord både om en mental endring i synet på Hvaler som turistkommune, om å lære av det de gjør andre steder i landet, og ikke minst se de naturmessige forutsetningene Hvaler har blant annet for natur- og kulturbasert turisme året rundt.

Som medansvarlig for drift av fire kystledhytter har vi som nevnt opplevd rekordår under pandemien, der hyttene imidlertid er stengt fra 1. desember til rundt 1. april. Dette blant annet fordi sommerledning (vann) setter visse begrensninger.

Senest denne uken fikk jeg imidlertid en henvendelse fra vår samarbeidspartner, Oslofjordens Friluftsråd, som ville vite om det var mulig å åpne en av hyttene i februar for to som ønsker å padle fra Oslo til København. Svaret vi ga var: «ja, det får vi til med en vinterisolert hytte, og ved å kjøre vann til gjestene».

Spørsmålet som melder seg er da: Kan dette unntaket gi støtet til et mer permanent begrenset tilbud også på vinterstid i Brottet eller på Brekke?

Temaet knyttet til helårsturisme på Hvaler vet jeg mange er opptatt av. Ikke bare gjelder det Hvaler kommune ved næringssjefen. Også Hvaler næringsforening har dette høyt på agendaen.

I tillegg gjelder det mange som på ett eller annet vis har temaet «turisme» som grunnlag for den daglige driften, fra serveringsbedrifter til kulturaktører.

Å utdype alle de tanker, tro og tvil som knytter seg til å planlegge tilbud ut over «sommer-Hvaler», vil føre for langt her. Jeg drister meg derfor til følgende «stikkord» som avslutning på en interesse for, sammen med andre aktører, å følge opp temaet «Hvaler hele året»:

· Hvaler har et mildt klima, og mildere skal det «dessverre» bli. Dette gir muligheter for både å utnytte over fem mil med kyststi, og et snøfattig terreng ellers. I hele strekket, fra øst til vest i ytre Hvaler, er det muligheter for fotturer året rundt, tett på elementene.

· Det står hundrevis av private hytter ledig flere måneder av året. Svært få leier disse ut dag ut over sommersesongen. I delingsøkonomiens tid bør denne ressursen kunne utnyttes.

· Vi som drifter kystledhytter, bør diskutere med Oslofjorden Friluftsråd om muligheten for å utvide sesongen for enkelte av de vinterisolerte hyttene

· Det står en rekke lokaler tomme på Hvaler som er egnet for konserter etc. Bare i området Brottet kan både Amfigrotta og Båtbyggeriet utnyttes.

· Hva med en «Vinter-jazzfestival på Hvaler» med konserter både i Amfigrotta, på Hvaler Gjestgiveriet og evt. i regi av andre aktører?

· Nasjonalparkens ledelse bør, i samarbeid med Hvaler kommune se på muligheten for å legge til rette for utendørs overnatting, det være seg i telt som i hengekøye.

· Hvaler ligger vel til rette for helårs kajakkturisme - også her igjen med å gjøre private hytter og kystledhytter tilgjengelig.

· Hvaler har mange titalls spennende kulturminner Hvalers kulturminner som kan utnyttes i forhold til å etablere en «Vandring i kystens kultur og historie».

· I flere områder i Norge har etablering av badstuer blitt en suksess – Hvorfor ikke også på Hvaler og da på steder som Skjærhalden, i Vikerhavna og Utgårdskilen?

Jeg går inn for landing her. Ideene er mange, og motargumenter knyttet til økonomi, administrasjon, tilsyn/oppfølging, usikkerhet i været osv., melder seg på. Disse problemstillingene vil raskt melde seg også i prosessen fra idé til realisering.

Det bør imidlertid ikke hindre oss i å tenke nytt, rive psykologiske barrierer og prøve nettopp på det å realisere «Hvaler som turistmål hele året» med natur, kultur og kulturhistorie som en grunnsten.