Kronikk
…. Gjestgiveren noterer ….
"Endringene rundt meg finner sted og jeg fryder meg over mange av disse", skriver Øystein Elghem i dette innlegget.
Vær
hilset!
Det er et faktum at Gjestgiveren nå virker på tjuefemte året på rad her ute på Hvaler. Det kan synes som en evighet av tid for noen, mens for meg har tiden vært som en mild vind. Den har tatt meg fra begynnelsen av årtusenet og til en helt annen tid.
Endringene rundt meg finner sted og jeg fryder meg over mange av disse. Kvalitetene ved å bo og virke i denne kommunen har langt på vei vært de samme hele tiden.
De tre viktigste kvalitetene for meg har vært natur, natur og til slutt natur. Hvaler er og blir en naturperle som stadig flere vet å sette pris på.
Fastboende, hytteeiere og stadig flere tilreisende jubler over den vakre naturen. Både til vanns og til lands er det så fint her ute at vi nesten mister pusten!
For noen av oss så er den enestående naturen også grunnlaget for næringsvirksomhet. Helt siden vi overtok det gamle "hjemmet" her på Kirkøy, har vårt grunnlag for eksistens vært å by besøkende på opplevelser som i størst mulig grad skal tangere Hvaler egenart.
Med et relativt beskjedent virksomhetsomfang, og med bruk av lokale råvarer, historieformidling og godt gammeldags håndverk, har vi evnet å drive Gjestgiveriet – også med et økonomisk overskudd.
Vi har hele tiden vært overbevist om at Hvalers egenart - eller sjelsliv - eller dna - handler om store opplevelser i en naturlig og enestående ramme. Opplevelser som er basert naturens særegne eksistens og med menneskers tilstedeværelse i ulike roller som virkelig har forstått dette premisset.
Vi har, siden vi etablerte oss her ute, truffet en lang rekke mennesker på vår vei.
Vi har gledet oss over hvordan gjester i møte med Hvaler har gitt uttrykk for entusiasme, og vi kan være sannhetsvitner om jo nærmere naturen mennesker har vært, jo sterkere har heiaropene vært.
"Dette er jammen den flotteste aktiviteten vi har vært med på", sa styreleder i et stort norsk konsern, etter å ha fisket strandkrabber fra i bryggene et par timer.
Bildet av 8 stk. bakender som stakk opp i været mens fisket pågikk fascinerte, og jeg reflekterte over hvor lite som egentlig skal til for å engasjere noen.
Kostbart? Nei. Komplisert? Nei. Unik opplevelse? JA!
En søndag sent i høst gikk jeg en lang tur sammen med min lille familie.
"Du har godt av å gå tur, hver dag" sier min "livlege", og det har jammen også Floke på fire og Lene på to.
Så da gjør vi det.
Ikke slike turer som krever tettsittende benklær og som utløser mengder med sekret fra nesen. Nei da, mer godmodig vandring med gode muligheter til munter samtale oss i mellom, og i tillegg vennlig hilsen på de vi møter på vår vei (jeg minner her Budstikkas lesere om min tidligere foreslåtte hilse-kampanje). Jeg minner også om at det regnet "svært godt" denne søndagen sent i november. I tillegg blåste det tilsvarende "svært godt" fra sydøst!
Vi avsluttet turen vår med å poste et brev i en rød postkasse (en aktivitet vi anbefaler på det sterkeste), og så satt vi oss i bilen for å kjøre hjem.
Ved en innskytelse kjørte vi ned til Skjærhalden og bort til Kroksand. Der tok vi oppstillingen og fra bilen så vi vinden og regnet piske mot frontvinduet, samtidig som vi så bølgene slå mot og over bryggene, og hvordan de få båtene som lå ute hev på seg. Skikkelig novembervær altså!
DESSUTEN så vi hvordan Skjærhaldens eneste badstue gynget mot bølgene, mens regnet øste ned. Vi så hvordan lysene på badstuen hilste mildt på oss, og vi så hvordan menneskene inne badstuen må ha hatt en enestående flott opplevelse.
Jeg tenkte; dette må være det beste eksempelet på hvordan Hvaler kan oppleves! Folkehelse. Natur. Stillhet. Ekthet. Sosialt. Miljø. Tidløst. Ikke forurensende.
Check, check og atter check……..
Hva mer kan man forlange av et nytt tilbud til fastboende, hytteeiere og tilreisende?
God helg!