…. Gjestgiveren noterer ….

Vær hilset!

Det er et faktum. Det stunder mot jul og blodtrykket øker både i handelsnæringen og blant store og små, som heseblesende halser rundt med lister over ting som skal kjøpes og oppgaver som må gjøres.

 Julemarsipanen har lokket oss svake mennesker siden slutten av oktober, og Maria Mena synger igjen og igjen og igjen at hun vil reise hjem til jul…….

 Vi kommer ikke utenom at førjulstiden starter stadig tidligere, og noen har fått så nok av julesanger, julenisser, julekuler og julemat, at de pakker sammen juletreet 25. desember og gjemmer det på loftet.

Ungdommen nevner uttrykket "brakkesyke" på vei ut av døren, og far sjekker interessert romjulsprisene på fly tur-retur Syden. 

Altså 25. desember.

Hvordan feirer så Gjestgiveren julen sin?

Vel, som mange andre feirer jeg julen slik jeg "lærte" det av foreldrene mine.

Mine foreldre var spesielt opptatt av tradisjoner, som igjen innebar at alle deler av julen ble en kopi av året før - og av året før der - og av året før der.

Om familiemedlemmer falt fra eller kom til, så var selve julefeiringen den samme. De gamle som etter hvert ble dårlige til beins, ble sittende. Barna som etter hvert ble ungdommer måtte i større grad hjelpe til, men alt skulle følge en vel utprøvet og etablert plan. 

En plan som het "Slik feirer vi julen i vår familie".

Kortversjonen blir som følger; adventstiden med lilla lys og forventninger og forberedelser startet første søndag i advent og varte til lille julaften. I denne tiden ble det bakt, syltet, kokt, stekt og rullet marsipan. Den broderte julekalenderen, hvor mor med hvit sytråd hadde bundet fast én bit twist pr dag og en liten marsipangris på selveste julaften, ble hengt på sin faste plass.

Jeg så ikke snurten av en eneste nisse, røde lys eller røde sløyfer i hele adventstiden.

Men så, på ettermiddagen lille julaften, startet forvandlingen!

"Stabbureskene" (her må voksne lesere av Budstikka forklare ordet til de under 40 år) som var merket med for eksempel: "juleduker + under treet" eller "krybben – husk mer sand", eller "juletrepynt – sjekk belysning først!,  ble satt på stuegulvet.

Tiden var inne, julepynten skulle plasseres der den alltid hadde vært…. og nåde den som hang en bjelle på feil sted!

Alt var ferdig pyntet før klokken åtte, bortsett fra selve juletreet (det ble pyntet senere på kvelden, da alle barn var vel i seng).

Og så, litt over klokken åtte lille julaften, var det tid for det første av flere tradisjonsmåltider. Bugnende fat av ulike størrelser ble satt frem.

"Julen skulle smakes på" for aller første gang.

Pølser, skinker, sylte, tunge, roastbeef, postei, paté, sylteflesk, Oldemor Lindhjems medisterkaker, røkt laks, fiskecabaret og ulike sildesorter. 

Listen av smaker var enda lenger, men jeg stopper her. 

Det ble spiste mye og lenge. Fredrikstad Bryggeris juleøl fikk muntert selskap av O.P. Anderson. 

Som en slags dessert ble en singel-plate (nok et uttrykk som må forklares for de under 40) ble satt på, og så hørte vi Rolf Just Nilsen synge "Julekveld i skogen". 

Etter dette pusset Far nesen, rensket stemmen og sa; "Nei, det blir en lang dag i morgen dere" og så reiste han seg, takket for maten og gikk fra bordet.

Kvelden var over for en ung gutt.

Julaften morgen: Aldri har juletreet vært så fint. Aldri har det vært så mange pakker under treet, og aldri har det vært så uendelig lenge til disse pakkene skulle åpnes.

Frokosten på julaften har aldri vært noen stor begivenhet hos oss. Det samme gjaldt formiddagsmaten. 

Nei, det var stille i huset og lite skjedde før vi alle måtte pynte oss, før vi skulle til kirken.

Fredrikstad Domkirke. Familiegudstjeneste klokken 16.00. 

År etter år så vi de samme familiene og ansiktene sitte på de samme plassene i kirken (vi satt på niende rad på høyre side). I en fullsatt Domkirke sang vi de samme julesangene som i tidligere år, og da Domorganist Søren Gangfløt intenst spilte tredje verset på Deilig er jorden med pasjon, alle orgelpiper i bruk og fortissimo styrke, da BLE det jul! 

Far delte diskret ut penger i benkeraden til hvert familiemedlem, som så hver og en av oss la i kollektbøssen, etter en runde bak alteret. Deretter tok vi ærbødig presten i hånden og sa "god jul" - og gikk hjem.

Da vi kom hjem ble det servert gløgg. Én variant til de voksne og én til barna. I mange år trodde jeg at gløggen til barna ikke inneholdt så mye rosiner og mandler som til de voksne.

Klokken 18.00 var det middag, som startet med at Far leste juleevangeliet.

Han avsluttet med, "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag (her kom det alltid en laaaang kunstpause, før han fortsatte) og med det ønsker vi hverandre en riktig god jul. Skål alle sammen!".

Hos oss var julemiddagen svinestek, surkål, poteter, svisker, hermetiske pærer, sprø svor, brun saus og en STOR krusperilledusk. Til dessert spiste vi riskrem med rød saus. Bordet var dekket med damask og med det aller fineste av glass og servise. Sølvtøyet funklet nypusset. 

For en høytid. For en stemning. For en opplevelse.

Et år var det kanskje 8 personer til bords. Et annet år var det 19 personer til bords. Uansett ble tradisjonene hold i hevd, og den som satt ved Mors venstre side måtte pent takke for maten. Stående. Det var også tradisjon. Det visste en ung gutt.

Etter middag ble kaffe og kaker satt frem, og først da var det tid for gaver.

Vi hadde våre tradisjoner, også for første- andre- og tredje juledag. Faktisk var det mye som skjedde gjennom hele romjulen – men selve julehøytiden hjemme, ble feiret i løpet av et drøyt døgn – og så var det bare å glede seg til neste år.

Hvordan feirer så Gjestgiveren julen sin, spør du?

Les teksten ovenfor en gang til, blir svaret.

Riktig God Jul!