- Italienske møteplasser og prosjektetablering, en liten vingård og fotballkamp

SALVE – VÆR HILSET!

"Det meste her nede er mye mer enn det vi nordboere tilsynelatende tror det er".

Smak litt på denne setningen. Har Gjestgiveren blitt filosofisk eller religiøs på sine gamle dager? Har en rasjonelt tenkende mann i sin beste alder begynt å tøyse litt?

Nei, kjære lesere av Hvaler Budstikke. Dere kan ta det helt med ro, dette er kun en konklusjon vi har kommet til etter mange år i Italia. 

Dere har jo tidligere vært med i butikken til Emanuela, og forstår nå at det å kjøpe tomater, er ikke bare en enkel og grei handel. Det å handle er like mye en sosial øvelse. Slik er det overalt i det italienske samfunnet.

For eksempel så hilses det i hverdagen kontinuerlig.

God morgen, god formiddag, god lunch, god dag, god ettermiddag, god middag, god kveld, god tirsdag, god tur, god kamp, god reise, god natt.... og ikke minst vår favoritthilsen – SALVE – vær hilset!

For italienere er dette viktig, og én måte å holde dette særegne samfunnet sammensveiset. Selv i vår lille landsby. 

Forundringen er derfor stor i befolkningen når utenlandske gjester fra nord høylytt hilser både i øst og i vest med det fortrolige og personlige CIAO!

Vi har forstått at i Italia kan alle steder hvor mennesker støter på hverandre kalles møteplasser. På torvet, i butikken, på markedet, på baren, ved iskremdisken, i badet. Alle steder kan være et møtested, og der er det helt naturlig og først hilse, og så skravle!

En kø i en butikk er altså her i Italia så uendelig mye mer enn bare en kø i en butikk. Husk det, kjære leser, når dere befinner dere i en slik situasjon i Italia.

Kanskje vi kunne adoptere noe av dette i Norge? Kanskje vi skal starte et prøveprosjekt på Hvaler? Det er en god idé.

Vi starter rett og slett et hilse-prosjekt. Uten offentlige tilskudd, nedsatte utvalg, politiske føringer eller andre forstyrrende elementer. Vi starter rett og slett nå med å hilse på hverandre! Hele døgnet. Hvor som helst. Til alle på vår vei. Uoppfordret. Uten skjult agenda.

Ærede lesere av Hvaler Budstikke… foren eder.

Klaaaar, ferdiiiiig, HILS!

På en liten vingård

Av flere årsaker besøker vi gjerne ulike vingårder. Noen er store og har produsert vin i 24 generasjoner. Andre vingårder er små og er familiedrevet.

Vi er spesielt glade i en slik liten vingård – Tenuta Montauto – som ligger rett i nærheten av vår lille landsby. Vinmakeren, Riccardo Lepri, er en høyreist mann som lever og ånder for vingården og for noen grunnleggende prinsipper. 

Druene skal være håndplukket, vinen skal ikke være tilsatt unødvendige kjemiske stoffer, vinen skal smake jordsmonnet og klimaet der drueplanten vokser - OG vingårdens beliggenhet er ikke i Toscana men i MAREMMA!

Vi ble kjent med Riccardo Lepri og Tenuta Montauto for over 10 år siden, og vi forstod omgående at denne vingårdens drift var basert på verdier som var og er identiske med våre på Hvaler Gjestgiveri. De utfordringer som man har på en liten vingård i Maremma er i prinsippet de samme som man har på et lite gjestgiveri på Hvaler.

Derfor snakker vi godt sammen, uavhengig av italienske gloser og grammatikk.

Derfor tangerer smakene på Riccardos vin med vår mat. Derfor finner vi umåtelig mye glede og inspirasjon i et stadig bedre samarbeid, i et imaginært smakslandskap som dypest sett ikke handler om debit og kredit, men om meningen om hvorfor vi lever og helt frivillig velger å bruke så mange timer i døgnet på det andre ser på som jobb.

"Hvordan ser et vinår ut?" spør du.

Vi kan starte i det nye kalenderåret. Utover vinteren passes og etterses vinstokkene daglig. Forsiktig beskjæring starter i februar og fortsetter utover i mars. Blomstringen finner sted i april, og i mai kan vi se klare tegn til det som senere blir druer. 

Noe senere beskjæres druestokkene, slik at hver plante ikke har for mange drueklaser. Dette for at mest mulig kraft skal gis til de druene som henger tilbake.

Avhengig været og druesort, starter drueplukkingen i slutten av august og pågår utover til september. Druene presses, og druesaften gjæres deretter. 

Så følger det periode hvor den nå alkoholiserte druesaften ligger helt stille og godgjør seg på ståltanker.

De første flaskene med vin tappes i april/mai året etter. Dette er lette, friske hvite viner. De mer kompliserte hvite, og de røde vinene, ligger på tank til over påfølgende sommer (eller MYE lenger) før de tappes på flasker.

Alle skjønner nå at det eksisterer en klar overlapping mellom hver årgang av vin, fra druene plukkes til den kan serveres.

Hvem har sagt at vinproduksjon er enkelt i Maremma?

Hvem har sagt at det er enkelt å drive Gjestgiveriet på Hvaler?

På fotballkamp

Vi elsker fotball. Det vil si, vi elsker å gå på fotballkamp. Vi tilhører den generasjonen som går på FFK´s hjemmekamper og spiser "to pølser i papir med bare sennep" før kampen starter. I pausen spiser vi "kroneis med sjokolade" og vi savner Krysto. Slik har det alltid vært. Slik må det være.

Vår lille landsby, en time nord for Roma, har også sitt eget lag som vi heier på.

Det vil da si at vi går på samtlige hjemmekamper, og jammen reiser vi ikke til en god del av bortekampene også. 

Vi merker godt at de lokale utviser en kombinasjon av forundring og forsiktig respekt for at et voksent par fra det høye nord engasjerer seg. 

"Campo sportivo", eller hjemmebanen vår, er godt plassert midt mellom oliventrær på den ene siden og et sauebeite på den andre. Stadion er utstyrt med tribuner i mur, bar med alle rettigheter og en overmåte entusiastisk speaker. Billettene koster 5 euro og betales kontant ved inngangen. En fotballkamp er også en gylden mulighet for landsbyens innbyggere og møtes for å skravle…

Vi var i forrige uke på hjemmekamp. Nabolandsbyens lag var på besøk, og vårt lags supportere møtte opp i et respektabelt antall av 289. Vi observerte supportere i alle aldre, kvinner og menn og med både to og fire bein. 

Vår engasjerte speaker pisket opp stemningen med lange verbale tirader i kombinasjon med italiensk, pasjonert musikk. Laura Pausini, Alessandra Amoroso og ikke minst Loredana Berté øste musikalsk ut fra sine hjerter. I tillegg var en svært ivrig reporter fra lokalradioen hjertelig tilstede. Han snakket kontinuerlig fra 10 minutter før kampen startet, og så høyt at ALLE på den lille arenaen fikk med seg hva han sa – i munnen på speaker.

Snakk om livesending!

Om vi fikk spist våre "2 pølser i papir med bare sennep", spør dere?

Slett ikke, er svaret.

Pølser skjønner man ikke noe av her nede. Men en fersk panini (1 euro) gjør nytten for de fleste italienere, sammen med en generøs mengde med svært enkel, lokal vin (1 euro).

Til en feiende flott inngangsmarsj kom våre helter marsjerende inn på banen, tok oppstilling, og ble så presentert av speaker. Våre spillere i himmelblå trøyer og hvite kortbukser vinket stolte til publikum. Fotballagets hovedsponsor, den lokale pizzarestauranten, får eksponert den store og øyenfallende logoen på spillernes bryst og mave.

Det er da det gikk opp for oss at lagets drakter var alle i samme størrelse, og at lagets spillere var alle i ulik størrelse…… de fleste i en vesentlig mye større utgave enn drakten.

Kampen startet, og vi skal ikke her trette lesere av Hvaler Budstikke med et fullstendig referat. Vi snakker om italiensk 6. divisjon, avdeling 4, region nordvest Lazio, men et par særegenheter kan vi dele.

Det italienske fotballpublikummet foretrekker angrepsfotball. De elsker det så mye at de setter seg på tribunen på den siden hvor laget deres skal score, og så flytter alle på seg i pausen til motsatt side.

Det er kanskje unødvendig å fortelle at dette også gjelder radioreporteren. Uten blygsel flyttet han seg i pausen med alle sine tekniske remedier, pluss sin voluminøse stemme.

Det hersker også en nær og direkte verbal kontakt mellom spillere/trenere og publikum gjennom samtlige 90 minutter. Vi observerte at vår sindige og korpulente midtstopper startet argumentasjon med en liten, eldre og gråhåret herre på femte rad. Dette utviklet seg til direkte munnhuggeri. Disputten ble ikke avsluttet før vårt lags trener fysisk stoppet vår illsinte forsvarer fra å klatre opp på tribunen.

Engasjement på høyt nivå kalles dette.

Kampen endte for øvrig med seier 1–0, og dette ble feiret stort med både spillere og publikum tilstede på baren nede på torvet. 

Det siste vi så før vi gikk hjem var en blid, trinn og nydusjet midtstopper som holdt rundt en liten krok av en eldre herre fra femte rad... mens de med store smil skålte i vin rosso. Det er tydeligvis fra mor spilleren har arvet størrelsen – ikke sin far. SALUTE!

Tusen takk at dere har fulgt oss på reisen her i Maremma. Vårt opphold går mot slutten og vi reiser hjem til Hvaler nå for å åpne Gjestgiveriet til påske.

Vi håper noen av dere har fått sansen for dette fine, fine landet og avslutter derfor med et rungende BENVENUTI!