Markens grøde, god olivenolje og en tur på markedet

Markens grøde

Når vi ser på utsikten fra vår landsby, en time nord for Roma, ser vi utover noen fantastisk fruktbare landbruksområder. 

Vår landsby ligger på en høyde oppe i åsene. Utsikten vår mot vest blir da først over grågrønne olivenlunder, deretter ned over slettene og så ut mot Middelhavet. Det er disse slettene som vi har lyst til å ta dere med til. 

Dette er nemlig et unikt spiskammers. Den ene sesongen avløser den andre, og med det klimaet vi har her nede, blir jorden brukt til fulle.

Akkurat nå er det sesong for fennikel og asparges. Det er også sesong for sitron og appelsin. 

For smaksinteresserte lesere av Hvaler Budstikke kan vi da poengtere at nevnte råvarer går igjen både på spisesteder, så vel som i de private husholdningene. 

For eksempel, en strålende god og enkel salat består av biter med oppskåret fennikel, blandet med biter av oppskåret appelsin. Litt salt, litt pepper og en liten runde med god olivenolje og vips…..mmmmmm! 

I går kjøpte vi asparges i den lille butikken til Emanuela, og en bunt på 20 stk. store LOKALE asparges kostet snaut 20 kroner. 

Dette opplyser vi dere om, bare for å gjøre dere litt misunnelige.

Fra vi ankom Maremma og frem til nå har mimosaen avblomstret og blitt erstattet av vakre, rosa blomster på mandeltrærne. Liljene pryder veikantene, og på plenene ser vi tepper av tusenfryd. Maremma ligger omtrent på høyde med Syd-Frankrike, og i praksis har vi drøyt 10 grader varmere vær enn på Hvaler, året rundt.

Etter så mange år her nede, blir vi fremdeles imponerte over hvordan både profesjonelle og private er lojale til lokale råvarer i sesong. Utenfor landsbyen beiter sauene sammen med lammene i hopetall. Dette er dyr som produserer melk og ikke kjøtt. Det er kun turister som velger seg parmesan til pastaretten og ikke peccorino fra en av de mange osteprodusentene i nærheten.

På den lokale trattoriaen korser verten seg med et høylytt «Madonna Santa», hvis du våger deg med et «har du parmesan?».

Og til dere interesserte lesere, kan vi informere om at ostebutikken oppe i gaten, selger ikke mindre enn 16 ulike typer peccorino oster – alle laget med egenprodusert melk.

Selger de andre typer oster enn sine egne, lurer du på?

Svaret er et rungende nei, og forklaringen til det er enkel; det finnes ikke en eneste fornuftig grunn til å selge en lokal konkurrents produkter, langt mindre en ost fra Piemonte. 

Vi snakker kortreist ost – med melk fra egne sauer.

Olivenolje

Lite visste vi da vi kom hit, at området vårt produserer usedvanlig god olivenolje. Vi visste heller ikke at det eksisterer flere olivensorter i verden enn det finnes vindruesorter. Med andre ord olivenolje fra vår del av Maremma, smaker helt ulikt oljen fra Sicilia eller Firenzeområdet. 

Dette innebærer at oljen til et område blir en identitetsbærer, som alle i området er stolte av og gjerne fremsnakker (altså, litt som rekene på Hvaler). 

På alle spisebord, både privat og på spisestedene, står det alltid olje fremme, og den brukes flittig på det meste.

I vårt område er det en olivensort som heter "Canino", og denne sorten har et meget godt renommé – litt som Chardonnay-druer i Chablis eller Gravensten epler på Hvaler…..

Er det mange av dere lesere som vet at oliven blir høstet i november?

Vi visste det ikke.

I landsby etter landsby er det i månedsskifte november/desember utallige "Sagra delle olive". Dette er feiringer som hyller årets olivenavling, og det faktum at kjellere er fulle av fersk, grønn, smakfull olje! 

Fra før jul nytes den ferske oljen, og den koser vi oss med helt frem til neste års avling er presset og i hus. Fra den intens grønne ferske oljen, som har en umiskjennelig peppersmak, til den mer gule og absolutt mer runde og dempede smaken. Oljen er sammen med vinen og brødet, selve livet her i området vårt!

Hvis vi i tillegg plusser på alt av frukt og grønnsaker, sjømat og ulike kjøttvarer - inkludert pålegg – så blir konsekvensen at alle her i Maremma har et naturlig og stolt forhold til råvarene som de anser som "sine egne".

Hvordan står det til på Hvaler på dette området?

På markedet - naturligvis

I alle byer og tettsteder hvor det er kundegrunnlag for det, eksisterer det et ukentlig marked. I vår landsby har vi marked på formiddagen på tirsdager. Da stenges den gamle hovedgaten for ordinær biltrafikk og så kommer de…. selgere med vogner, små lastebiler, boder, telt og åpne stasjonsvogner. Klaffebord slås opp. Presenninger strammes. Alt sammen mens skravla går.

Deretter pakkes varene ut. Grønnsaker og kanskje vin i noen boder. Dameklær i andre. En bil selger kaffekapsler, mens en annen selger de deiligste oster. Lukten av oster, skinker og pølser sprer seg utover landsbyen og tilbudene ropes ut. Særlig fortreffelighetene til elektroniske dubbeditter du ikke ante eksisterte, blir ivrig annonsert. Et herlig folkeliv og for mange lokale er markedet ukens høydepunkt. Det handles, skravles, prutes, diskuteres, applauderes og argumenteres intenst.

De ulike selgerne står plassert på de samme plassene i gatene som i forrige uke og i uken før der og i månedene og årene før der. Du må være svært gretten, tilknappet og kanskje norsk for å ikke glede seg over et slikt marked.

Vi handler alltid på markedet. Sjømat, kjøtt, ost, frukt og grønnsaker finner veien hjem til oss og vi opplever at vi nærmest lever i den kulinariske himmelen – og alt til en rimelig penge.

Og la det være helt klinkende klart; markedet er en seriøs institusjon bestående av seriøse aktører som legger både prestisje og innsats i sine respektive "butikker".

Vi føler oss beæret og stolte når vår faste grønnsakshandler fra Tarquinia, etter at vi har vært fire måneder på Hvaler, hilser nettopp oss velkommen tilbake til sin bod. "CARA LENE!!" "Kjære Lene, velkommen tilbake, er alt bra med deg?"

Det blir salg av en slik hilsen, og et godt liv både for ham og oss, tror vi...

Når klokken nærmer seg 12.00 pakker alle ned varene sine i de forskjellige bilene og bodene. Det er på tide med lunch. Etter oausen pakkes alt sammen opp igjen i en annen landsby, som har sitt marked hver tirsdag etter lunch.

Etter at vi har handlet oss ferdige, bevilger vi oss en god kopp kaffe på vår faste kaffebar. Rett overfor baren er det plassert en markedsbod som selger dyner, puter, sengetøy og et imponerende utvalg av voksduker. Det vil si, markedsbod er ikke det riktige navnet.

Her snakker vi om en stor, innelukket lastebil som ruller opp på morgenen klokken 08.00.

Et hydraulisk system "åpner" den ene veggen på lastebilen, slik at veggen blir til et stort tak. Deretter plukkes det frem bord, benker og hyller som settes under taket. Disse igjen blir fylt opp av ulike varer i et imponerende omfang og sortiment. Vi har funnet ut at det tar 45 minutter å åpne- og 35 minutter å lukke butikken. 

For et over gjennomsnittet logistikk-interessert vertskap fra Hvaler Gjestgiveri, er det ufattelig spennende å se far og sønn gjøre denne jobben, og vite at dette gjør de igjen og igjen og igjen – med en åpningstid på kun 3 timer – 6 dager i uken – formiddag og ettermiddag.

Tirsdagsmarkedet er stedet hvor små, individuelle næringsdrivende stolt kan selge sine varer. Vi har ikke spist bedre varer enn det vi kjøper på vårt marked. Vi har heller ikke kjøpt koseligere dynetrekk eller voksduker.

Er det slik vi vil ha det på Skjærhalden Torv?

Tusen takk

Tusen takk til Hvaler Budstikkes lesere for generøse og hyggelige kommentarer som sendes til oss som er på reise. Det er moro at disse små rapportene fra den italienske landsbygden engasjerer. 

Vi fikk et spørsmål om vi "etter så mange år fremdeles føler oss som turister?" Svaret er nok ja. Vi kommer aldri til å knekke den italienske koden fullt ut – og oppfører oss derfor fremdeles som høflige og takknemlige gjester i landet.

Send oss gjerne flere spørsmål og kommentarer mens vi er på reise - elgheim@hvalergjestgiveri.no.

Vi er tilbake neste lørdag, så bli med oss da.

SALVE – VÆR HILSET!