Regjeringen ser på ordninger for å gjøre bosetting av flyktninger enklere

Blant tjenestene kommunene sier at er utfordrende, er tolketjenester, psykososial helsehjelp, allmennlegetjenester og første gangs helseundersøkelse, viser en kartlegging fra Helsedirektoratet.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier at det er åpenbart at kommunene nå har mange utfordringer.

– Det er en stor og omfattende oppgave vi står overfor, større enn det vi har sett før. Vi har aldri noen gang før bosatt så mange som 35.000 flyktninger i løpet av ett år, sier hun til NTB.

– Derfor ser regjeringen nå på muligheter for å tillempe ordninger og regelverk, som kan gjøre det lettere, legger hun til.

Utfordrende med tolker

Av de spurte kommunene svarer 103 av 306 kommuner at tilbudet om psykososial helsehjelp er utfordrende eller kritisk, mens 92 av 310 kommuner svarer det samme om tolketjenester.

– Det kan bli utfordrende med ukrainske tolker. Det finnes ikke så mange her i Norge. Derfor har vi blant annet et samarbeid med Oslo Met som gjør at folk som kan ukrainsk, kan gå opp til prøve gebyrfritt, for at vi skal kunne skaffe oss flere tolker, sier Mjøs Persen.

Kommuner er lovpålagt å tilby helsetjenester til alle flyktninger uavhengig av finansiering. Det er også krav om at det tidlig i ankomstfasen skal være en helsekartlegging, og at det skal gjennomføres en helseundersøkelse etter tre måneder. Mange kommuner oppgir imidlertid at dette er utfordrende.

Krevende med godt helsetilbud

134 av 309 kommuner beskriver kommunens allmennlegetilbud til flyktningene som utfordrende eller kritisk, og 107 av 307 svarer det samme når det gjelder kommunens tilbud om førstegangs helseundersøkelse for flyktninger.

Arbeids- og inkluderingsministeren sier at når det gjelder helsetjenestene, har regjeringen har tett dialog med kommunene for å bistå og bidra til at de skal bli bedre.

– Derfor vil jeg understreke at den forenklede kartleggingen som blir gjort av de ukrainske flyktningene som kommer hit, er ganske viktig. Både for å kartlegge deres kompetanse når de skal ut i arbeidslivet eller utdanning, men også deres behov. Fordi vi er nødt til å tilpasse dette i dialog med hver enkelt kommune, sier Mjøs Persen.

Hun forteller at hun opplever at det er stor velvilje blant norske kommuner til å ta imot ukrainske flyktninger og bistå i den vanskelige humanitære situasjonen som flyktningene står i.

– Det gjelder både kommunene og ideelle og frivillige organisasjoner, idrettslag, musikkorps og andre i sivilsamfunnet som står klare for å bistå flyktningene som kommer hit, sier hun.