- Myndighetene umiddelbart ta ansvar for å tette de alvorlige hullene i infrastrukturen som muliggjør utslipp av urenset kloakk i natur og sjø.

Hvaler FrP støtter at det må tas grep for å bedre tilstanden på Oslofjorden, men tiltakene må være målrettede. Det å direkte eller indirekte ramme fiskenæringen på Hvaler og Østfold vil ikke bedre tilstanden på Oslofjorden. Det er særdeles mye reker i Oslofjorden for tiden, så det vil være galt å ramme denne viktige næringen. 

Tidligere utfordringer knyttet til bifangst har næringen selv løst, så det er heller ikke et argument lenger. På denne bakgrunn vil Hvaler FrP motsette seg ethvert forslag som direkte eller indirekte rammer fiskenæringen på Hvaler og Østfold.

Yrkesfiskerne tar selv grep om de merker at noe er galt. Hvaler FrP er imot ytterligere innstramminger fra myndighetene når det gjelder fiske. Skal vi få en ren og frisk Oslofjord må myndighetene ta tak i forurensningene og ikke fiske.

Bakgrunnen for vårt standpunkt

Det reageres sterkt på det foreslåtte tiltaket som et av de mest inngripende alternativene som er lagt frem, spesielt i et område som allerede har de strengeste forskriftene og reguleringene for rekefiskerne. Dette tiltaket blir foreslått av myndighetene til tross for at fiskerne i Oslofjorden gjennom mange år har gjort betydelige tilpasninger, og er villige til å gjøre mer for å møte utfordringene i fjorden. Fiskerne har tilpasset fisket til et mer selektivt fiske, og de har samarbeidet tett med regionale, nasjonale og naboland for å utvikle og iverksette løsninger som ivaretar miljøet. Yrkesfiskerne ligger langt foran dagens krav.

1. Egne tiltak av yrkesfiskerne

Yrkesfiskerne i Oslofjorden har i mange år aktivt jobbet for å redusere miljøpåvirkningen fra sitt fiske, og deres innsats står som et tydelig eksempel på ansvarlig og bærekraftig forvaltning av fjordens ressurser. Siden 2015 har de innført seleksjonsrister for både fisk og yngel, som har hatt en betydelig effekt på å redusere bifangst. Den spesialutviklede seleksjonsristen, som er godkjent både av Norge og EU, har vist seg å være svært effektiv for å sortere bort yngel, spesielt i de såkalte RTC-områdene (regulerte fangstområder).

I tillegg benytter fiskerne diamantmasker på 46 mm, som er betydelig større enn den lovpålagte minimumsstørrelsen på 35 mm. Dette tiltaket gjør fisket mer selektivt og skånsomt, noe som bidrar til å opprettholde en balansert økologisk tilstand i fjorden. Myndighetenes egne kontroller bekrefter at utstyret fungerer effektivt, og bifangst utgjør kun 0,42 % av fangsten, hvorav kun 0,2 % er torsk.

Det settes restriksjoner på å fiske etter reker og sjøkreps med trål innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene på strekningen Stangholmen fyr, Risør kommune – svenskegrensen mellom kl. 20.00 og 05.00. Området avgrenses mot vest av en linje trukket rettvisende 120° av Stangholmen fyr. Forbudet gjelder ikke for fiske etter sjøkreps med trål i tidsrommet 1. mai – 31. august.2

Disse initiativene er ikke bare et svar på dagens miljøutfordringer, men en langsiktig, bærekraftig tilnærming som sikrer at både fiskebestander og det lokale fiskerimiljøet forvaltes på en ansvarlig måte. Ved å bruke mer selektivt utstyr og gjennomføre strenge reguleringer, viser rekefiskerne i Oslofjorden at de er forberedt på å møte fremtidens krav om bærekraftig ressursbruk. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at fiskeriene forblir levedyktige i flere generasjoner fremover, samtidig som de beskytter fjordens naturlige økosystemer.

• 1.1 Minimum 46 mm diamantmaske.
• 1.2 Benytte seleksjonsrist.
• 1.3 Nattefredning
• 1.4 Ingen ytterligere begrensning på reketrålerne.

Yrkesfiskerne har allerede gjort sitt arbeid. Vi kan ikke påføre ytterligere begrensninger på de få fiskerne som fortsatt er aktive i Oslofjorden. Vi kan ikke la myndighetene fjerne hele fiskekulturen i Oslofjorden med et pennestrøk.

Tilsiget av nye fiskere er langt mindre en frafallet ved pensjoneringer av de eldre fiskerne. Dette i seg selv er en sterk reduksjon i fiskeflåten i Oslofjorden. Det samme har skjedd hos Strømstad-fiskerne. Det er helt unødvendig med ytterligere begrensninger.

2. Verneområder

Når det gjelder de foreslåtte verneområdene, støtter vi forslaget om at den indre delen av Oslofjorden, med grensen trukket fra Filtvet til Kjølvangen, fredes som et nullfiskeområde.

Områdene sør for grensen trukket fra Filtvet til Kjølvangen må derimot fortsatt være åpne for fiske, uten ytterligere restriksjoner.

Det foreslåtte verneområdet i Hvaler Nasjonalpark er svært problematisk for fiskerinæringen i Oslofjorden. Hvaler huser det største fiskemottaket Øst for Egersund. En begrensning vil være et avsluttende kapittel for fiskerinæringen på Hvaler. Vi må skille mellom den helt indre og ytre del av Oslofjorden

I tillegg ble det inngått en avtale da Hvaler ble en nasjonalparkkommune, hvor det ble lovet fra myndighetenes side at yrkesfiskerne på Hvaler ikke skulle pålegges nye restriksjoner på sitt fiske.

En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, og vi står fast på at dette løftet må respekteres. Ethvert brudd på denne avtalen er helt uakseptabelt og et klart brudd på juridiske forpliktelser. Å ignorere denne avtalen viser en fullstendig mangel på respekt for både loven og de involverte partene. Slike handlinger undergraver tilliten til beslutningstakerne og setter en farlig standard for hvordan man kan behandle juridiske avtaler i fremtiden.

• 2.1 Fredning av indre del av Oslofjorden. Grensen trekkes inn til en linje Filtvet-Kjølvangen.
• 2.2 Fiske syd for linjen fortsetter som i dag.
• 2.2.1 Ingen nullfiske på Hvaler, fortsetter slik som det er i dag.
• 2.2.2 Ingen nullfiske på Færder, fortsetter slik som det er i dag.
• 2.3 Brudd på juridisk avtale med fiskerinæringen på Hvaler, avtalen opprettholdes.

3. Begrensninger

Det foreslåtte tiltaket med lengdebegrensninger på båtene innenfor grunnlinjen bør erstattes med vektbegrensninger på utstyr, som for eksempel trållemmer. Vektbegrensninger vil være mer dynamiske, rettferdig og mindre konfliktfylte enn lengdebegrensninger, samtidig som de bedre ivaretar økonomien i fiskeriene og landbaserte næringer. Fiskerne vil kunne tilpasse seg en slik endring, og det vil kunne oppnås uten store utfordringer i kontrollene. 11 meter reketråler fisker like godt som en 15 meter reketråler. Utstyret kan ofte være større på en 11 meter lang reketråler enn en 15 meter lang reketråler. I alle fall ikke noe mindre. Det blir helt feil å bruke lenge som en prioritering her må vekt legges til grunn. Lemmene er konstruert aerodynamisk slik at de delvis svever over bunnen. Fotavtrykket blir lite.

• 3.1 Reduksjon av trållemmer innenfor grunnlinjen kan vurderes til 950 kg. Flåten som opererer utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen består hovedsakelig av fartøy fra Sverige, Danmark og Norge. Disse fartøyene er generelt større og har et helt annet driftsmønster enn den lokale fiskeflåten rundt Oslofjorden. Fabrikktrålerne driver med kontinuerlig drift døgnet rundt, året rundt, og er sjelden påvirket av værforhold. De lokale fiskebåtene som er på Hvaler vil ikke overleve på utsiden av grunnlinjen pga. vær, avstand og ikke minst konkurranse. Det tar minst 4 timer å kjøre. Det er ikke mulig å legge om driften/fiske for å overleve. Trålfiske etter sjøkreps utgjør et viktig supplement for mange i rekeflåten i Oslofjorden. På grunn av variasjoner i rekefisket og nedgangen i kvotene, blir sjøkrepsfiske et bærekraftig alternativ som gir mulighet for stabil inntekt. Det er mer bærekraftig å ha flere fiskemuligheter, som reker, kreps, fisk osv., slik at ikke alle yrkesfiskerne retter seg mot de samme ressursene. Det blir ulønnsomt, og fiskeflåten og støtte mottaket på land forsvinner.

• 3.2 Det tillattes å tråle kreps med både fiskerist og seltra-panel.
• 3.3 Det foreslår dispensasjon for bruk av krepsspalte i skillerist i perioden 1/11– 30/4. I denne perioden er det mindre yngel, og mye sjøkreps legger seg på risten, noe som kan blokkere for reken. Forslaget om at fartøy over 13 meter kun skal få fiskebrisling og sild utenfor grunnlinjen, er ikke bærekraftig for fiskenæringen. For å fiske brisling, er det nødvendig med båter av en viss størrelse, da det kreves tanker om bord for å håndtere fisken på riktig måte.
• 3.4 Fiskefartøy over 13 meter tillates fiske etter brisling og sild innenfor grunnlinjen.

4. Fritidsfiske

Fritidsfiskerne bør bidra på samme måte som yrkesfiskerne. De siste årene har det vokst fram en ny trend hvor mange har begynt å fiske med reketeiner. Yrkesfiskerne har en fastsatt kvote de kan fiske, men fritidsfiske med reketeiner må betraktes som ulovlig. Dette betyr at noen må ha konsesjon for fiske, mens andre kan fiske uten noen form for regulering. Selv om dette forslaget kan virke kontroversielt, er det viktig å vurdere helheten og de langsiktige konsekvensene.

Når man ferdes på fjorden, ser man ofte fiskeplassene dekket med teiner. Dette er et stort problem, da teinene ofte blir glemt igjen eller mistet og blir liggende i havet. Dette reiser spørsmål om det virkelig er riktig å tillate fritidsfiske med reketeiner. En stor del av fritidsfisket ender dessverre med «svartsalg», noe som ikke bedrer situasjonen.

• 4.1 Rekefiske er et lukket fiske – Reketeiner bør forbys.

Bambus-teinene som har blitt brukt i prøveprosjektet, har vist seg å fiske dårlig, og det er sannsynlig at de vil ende opp som forsøpling på havbunnen. Dette i seg selv kan ikke være noe mål. Hvis man ønsker å forby bruken av oppsamlingsposer og krepsesalter i rekefiske med reketrål og krepsfiske med krepsetrål, bør man også forby alt håndholdt utstyr og bruken av teiner til fritidsfiske. Hele tankesettet til myndighetene er feil.

5. Effekten av samtlige tiltak evalueres etter 10 år med åpning for å gjøre endringer

Dette forslaget er dårlig gjennomtenkt, og konsekvensene vil være at det ikke vil være noen yrkesfiskere igjen på Hvaler om 10 år om forslaget går igjennom. I tillegg vil Fjordfisk (fiskemottak), Egersundtrål (tråleverksted) forsvinne, i tillegg vil verdifull yrkeskunnskap gå tapt. Hele næringen vil bli rasert. At voksne mennesker kan fremme et slikt forslag, er både tragisk og uansvarlig.

Påstand side 3, første avsnitt fra Østfold fylkeskommune «Erfaringer fra andre land viser at områder som stenges for fiske gir mer fisk, større biomasse, og større forekomst av stor og eldre fisk også utenom nullfiskeområdene, og at artsmangfoldet øker. Effekten er raskest og tydeligst for arter som blir direkte påvirket av fiskeriene.» Dette er grov feilinformasjon og ikke i tråd med yrkesfiskernes erfaring. På Hvaler er det et område i Hvalerdypet som har blitt fredet, men det har ikke blitt forsket noe på disse områdene. I Östersund, har de innført fredning i flere år uten at fisken kommer tilbake.

6. Samfunnsøkonomiske konsekvenser av fiskeriforvaltning

Den foreslåtte nedleggelsen av fiskerinæringen i Hvaler kommune er langt mer enn en trussel mot fiskerne – det er et angrep på selve grunnlaget for lokalsamfunnet og en uopprettelig skade på den samfunnsøkonomiske verdien som er bygget opp gjennom flere generasjoner.

Yrkesfiskerne på Hvaler har, på samme måte som Samene i nord, opparbeidet seg rettigheter knyttet til sitt yrke, og fisket har vært en integrert del av Hvalers kulturarv siden tidlig på 1800- tallet.

I flere tiår har Hvaler vært en av de viktigste fiskerihavnene i Norge – den største øst for Egersund – og har vært en sentral del av infrastrukturen som støtter et stabilt og livskraftig fiske- og næringsliv. Forslagene om restriksjoner truer ikke bare fiskernes levebrød, men vil også rive bort et betydelig antall arbeidsplasser som er helt avgjørende for hele lokalsamfunnet. Det eksisterende næringslivet, som omfatter aktører som Egersundtrål – tråleverkstedet, Fjordfisk – fiskemottak med flere, er ikke bare viktig for fiskeindustrien, men også for økonomien i regionen som helhet.

I tillegg til de økonomiske tapene, vil nedleggelsen av fiskerinæringen på Hvaler ha katastrofale konsekvenser for fremtidige generasjoner. Den viktige infrastrukturen som støtter fiskeutdanning og lærlingplasser vil gå tapt, og regionen vil miste en uvurderlig mulighet for å videreutvikle kompetansen og utdanningen innen fiskerinæringen.

Yrkesfiskerne har vært en viktig del av det lokale utdanningssystemet, og deres kunnskap og erfaring har fungert som en verdifull plattform for opplæring av unge mennesker som ønsker å satse på fiskeri og sjømatindustri. Uten dette tilbudet vil unge mennesker ikke lenger ha mulighet til å bygge videre på denne viktige tradisjonen og yrket i regionen.

En stans i yrkesfisket vil bety en permanent nedleggelse av fiskerinæringen og samfunnslivet på Hvaler. Dette vil føre til et varig tap av verdifulle ressurser og ødelegge et samfunnsøkonomisk fundament som ikke lar seg gjenoppbygge. Forslaget om å nedlegge fiskerinæringen på Hvaler setter både lokalsamfunnet og nasjonale næringsinteresser på spill, og det kan ikke undervurderes. Konsekvensene av dette vil få dyptgripende, langvarige virkninger som vil merke regionen for generasjoner fremover.

• 6.1 Økonomisk tap i regionen.
• 6.2 Permanente tap av verdifulle ressurser.
• 6.3 Tap av lærlingplasser og muligheter for videreutdanning innen fiskerinæringen.

7. Vannkvalitetens avgjørende betydning for fiskeri og økosystem

Før man vurderer ytterligere innskrenkninger på yrkesfiskernes aktiviteter, er det helt avgjørende at statlige og kommunale myndigheter tar et langt mer ansvarlig grep når det gjelder forvaltningen av Oslofjordens miljø. Et av de største miljøproblemene i fjorden er den betydelige forurensningen fra lokale kommunale pumpestasjoner, som ikke er i stand til å håndtere økende mengder kloakk og overvann. Det er åpenbart at det er en lettvint løsning fra myndighetenes side å åpne kranene. Når disse pumpestasjonene slipper ut urenset kloakk direkte i naturen og i fjorden, bidrar det til forurensning, algeoppblomstring, fiskedød og skade på det marine økosystemet. I flere år og siste vinter i lang periode har man opplevd kloakk i sjøen og i store mengder i og rundt Hvaler skjærgården. Myndighetene gir tillatelser til store utslipp i alle eller de fleste kommuner.

Statens og kommunenes manglende evne til å håndtere dette på en forsvarlig måte setter ikke bare naturen i fare, men også alle de næringene som er avhengige av et rent og friskt hav.

Gang på gang gir Statsforvalter og kommuner selv tillatelse til at næring og kommuner slipper ut rå kloakk rett i vår skjærgård. Før det innføres ytterligere restriksjoner på yrkesfiskere, må myndighetene umiddelbart ta ansvar for å tette de hullene som tillater at rå kloakk slippes ut i Oslofjorden. Dette er en grunnleggende forutsetning for at vi skal kunne oppnå en reell forbedring av vannkvaliteten i Oslofjorden. Før myndighetene får på plass nødvendige tiltak for å hindre disse utslippene, er det uakseptabelt å pålegge fiskere enda strengere reguleringer.

Fisket på Hvaler i dag har minimalt negativ påvirkning på miljøet sammenlignet med disse faktorene. Vi trenger en helhetlig tilnærming som starter med myndighetenes ansvar for å stoppe kloakkutslippene, før man vurderer ytterligere restriksjoner på fiskenæringen på Hvaler. Alt annet er uansvarlig.

• 7.1 Staten må på banen og stoppe kloakkutslipp i Oslofjorden fra statlige og kommunale anlegg.
• 7.2 Staten må på banen med økonomiskfinansiering.

Avslutning

I lys av de sterke og velbegrunnede argumentene som er fremført, kan det ikke være tvil om at de foreslåtte tiltakene, spesielt de som berører fiskerinæringen i Oslofjorden, representerer et dramatisk og uforholdsmessig inngrep. Fiskerne i Oslofjorden har gjennom mange år vist en imponerende vilje og evne til å tilpasse seg og ta ansvar for fjordens helse. De har aktivt investert i bærekraftige løsninger og bidratt til et mer selektivt fiske, alt i tråd med strenge reguleringer. Likevel står de nå overfor en trussel som ikke bare truer deres livsgrunnlag, men også hele lokalsamfunnets økonomiske ve og vell samt de fundamentale avtalene som er inngått.

Det er også helt uakseptabelt at myndighetene fortsetter å se gjennom fingrene på den alvorlige forurensningen fra statlige og kommunale pumpestasjoner, som utgjør en langt mer kritisk trussel mot fjordens økosystem enn fiskeriene. Før ytterligere restriksjoner på yrkesfiskerne vurderes, må myndighetene umiddelbart ta ansvar for å tette de alvorlige hullene i infrastrukturen som muliggjør utslipp av urenset kloakk i natur og sjø. Det er et spørsmål om både miljøansvar og respekt for rettighetene til de yrkesutøverne som har vært med på å bygge opp et bærekraftig fiskeri.

Inntil de nødvendige grepene er på plass, er det ikke bare uansvarlig, men også dypt urettferdig å pålegge fiskerne enda strengere reguleringer. Vi står fast på at myndighetene må respektere tidligere avtaler, og at eventuelle endringer i fiskeriforvaltningen må baseres på en helhetlig tilnærming der både fiskeriene og fjordens økosystem blir ivaretatt på en rettferdig og ansvarlig måte. Fiskerne i Oslofjorden har allerede gjort mer enn nok for å bidra til et bærekraftig fiske, og det er på høy tid at myndighetene tar det samme ansvaret for å sikre fjordens fremtid.

Hvaler FrP