Hva er "sannheten" om reketrålingens påverkning av en nær sagt fisketom Oslofjord og nedre Glomma-region?

I en filosofisk sammenheng om sannhet påstår teorien at sanne påstander er de som inngår i et nettverk av andre gjensidig forenlige påstander og tanker som antas å være sanne.

La oss heller benytte ordet ærlighet i stedet for sannhet , som ofte kan være en sannhet med modifikasjoner.

 Ærlighet er alltid lettere å forholde seg til. Objektivt sett må vi være ærlige og bekrefte at bunntrål i sitt vesen påvirker bunnsedimentene. Det er nok å nevne 2 stk. tråldører med vekt på ca. 400-500 kg som blir slept i oppreist stilling over bunnen. Døravstanden er ca. 50 meter for enkelttrål, og ca. 180 meter for dobbeltrolle.

Sveipene fra tråldører til trål har en lengde på 30-50 meter. Sveipene er de som arealmessig setter størst fotavtrykk på bunnen. 

Videre har vi selve trålposen, som i overkant har flytekuler for å holde trålen oppe i vertikalplanet. I underkant av trålen er det rullekuler, såkalte bobbins, samt et såkalt bunngear, hvis misjon er å holde trålposen nær bunnen.

Når det gjelder å tråle med 2 stk. tråler fra samme fartøy , så gjelder samme komponenter brukt som beskrevet over, men i tillegg betinger det en såkalt senterklump, dette for å holde trålen åpen i bredden, sammen med de to tråldørene som er på hver sin side ytterst. Senterklumpen (loddet), som ofte er grovkalibret kjetting, blir slept langs bunnen. 

De fleste forstår nok at å slepe dette etter et fartøy vil virvle opp sedimenter, dvs. muddersky. Det var den objektive og ærlige definisjonen på en bunntråls funksjon, kall det gjerne en selvransakelse. 

Så går vi over til begrepene sannsynlighet og logikk. Bunntråling har pågått i over 100 år og det er først nå i nyere tid at oppmerksomheten og beskyldningene har festet seg om at trålingen er årsaken til at fisken er borte i Oslofjorden og Glomma syd for Sarpefossen. 

Er det overveiende sannsynlig at trålingen 30 til 40 nautiske mil sydvest er grunnen til at det ikke lenger er mulig å garnfiske skrubbeflyndre nord for Belgen i østre Glomma

Neppe.

Er det overveiende sannsynlig at trålingen har skylden for at det rike garnfisket etter koketorsk på 21 meters dyp ved Isegran og lengre opp i Glomma, ved fergestedet mellomSellebakk og Nøkleby tok slutt? 

Neppe.

Er det overveiende sannsynlig at trålingen har skylden for det rike torskefisket på Lera i Vesterelven tok slutt?

Neppe.

Er det overveiende sannsynlig at trålingen har skylden for at så fiskerike felt som fjell-ryggene fra Gullholmen ved Jeløya, nordover til Hurumlandet, inklusive Hortenkrakken med sine store seistimer er blitt en saga blott?

Neppe.

Denne listen over tapte fiskeplasser , inklusive vestsiden av fjorden - tenk bare på Riergrunnene - listen kunne vært lang som et vondt år. 

I en domfellelse må det være overveiende sannsynlighet for skyld. Å tillegge trålingen slik skyld er ikke overveiende sannsynlig. 

Det er ikke tillitvekkende å høre ikke-fagfolk , ikke minst politikere , som ukritisk roper korsfest, korsfest. Det er for tiden mange fiskerfamilier på Hvaler som gjennom lang tid nå har levd i uvisse. Kanskje familien har investert i nyere og bedre båt, muligvis opptatt lån, fordi tilgangen på reker er bedre enn på lenge. 

Næringen kan faget gjennom generasjoner, så man var ikke klar over at mørke skyer samlet seg i horisonten. Hva om det trengs en ny radar, en ny motor, et gear eller propellutstyr.....tør vi gjøre store investeringer som ny trål etc?

Man et ikke noe om fremtiden før regjeringen har gjennomgått og analysert de innkomne høringssvarene. Det er lett å forstå at disse familier har det tungt nå. Min appell til politikerne er, døm ikke trålingen nord og ned som syndebukk, husk at det skal være overveiende sannsynlighet i domfellelsen. 

Forskningssjef Svein Løkkeborg ved Havforskningsinstituttet er prisverdig ærlig når han sier at det er utført alt for få studier om effekten av bunntrål på bunnhabitater. Kunnskapen om effekten er ikke stor nok til å bringe trålingen til opphør ! !

Løkkeborgs konklusjon er at det må omfattende og langvarige forsøksstudier til for å kunne sannsynliggjøre om trålingen er opphavet til en fjord som åpenbart trenger pleie.

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fridykket i indre Oslofjord nylig . De var begge særs bekymret for tilstanden i fjorden utfra det vesle de så ved fridykking. 

Det må være toppen av brist på logikk når miljøministeren er så bekymret for store og giftige utslipp i fjorden, særlig av nitrogen, sier han av alle, som stilltiende aksepterte Chemring Nobel fabrikken å slippe ut fem ganger mer nitrogen nylig. Samtidig ivrer han for at kommunene må bygge rådyre renseanlegg. 

Ja, nettopp for å hindre utslipp av nitrogen. 

Hvor mange tunger snakker den mannen med ? Han aksepterer også utslipp av urenset kloakk fra Sarpsborg by i 3 måneder, direkte i Glomma. Visstnok er det tre utslipp.

Er det nå ikke snart på tide at du, Andreas Bjelland Eriksen, utfører det arbeidet du er pålagt å gjøre som miljøminister. Kan du ikke det, så får du heller ta din hatt og gå.

Det holder ikke lenger å kjøre sjarmøretappen sammen med Fiskeriministeren i vannskorpen en solfylt dag. Det virker ikke som om du har forstått alvoret i fjordens tilstand, eller alvoret i at en hel næring står i fare for å opphøre.

Mvh Ragnar S Thorkildsen