Innføring av ytterlige nullfiskeområder i Ytre Hvaler Nasjonalpark blir et maktovergrep mot hvalerfiskeren

I hvilken utstrekning bidrar fiskeriet på Hvaler til tilstanden i Oslofjorden? Jeg ønsker å dele m ed mitt syn.

Jeg vil sammenligne trålområdene med jorder på land, der "vi" velger å høste fra havet. De samme områdene brukes hver gang, og har en naturlig geografisk avgrensning. Her kan vi høste kortreist i eget nærområde, men nødvendigvis vil området og artene der påvirkes i noen grad.

Enhver menneskelig aktivitet vil på en eller annen utstrekning påvirke området man bruker. Klipping av plen, vasking av hus, dyrking av mat, fremstilling av produkter - all aktivitet påvirker i større eller mindre grad. 

Som mennesker på denne kloden gjør vi som samfunn valg i forhold til hvilken grad vi godtar å påvirke naturen i forhold til nytten dette har for menneskets behov. 

Kun 10 av 50 avløpsrenseanlegg med tilknytning til fjorden har en plan for nitrogenrensing. Stadige ekstraordinære utslippstillatelser gis, og slam og forurensede muddermasser tillates dumpet i fjorden.

De store, tunge og dyre løsningene som å rense avløpsvann og fjerne miljøgifter, økt satsing på tilsyn, overvåking og forskning som vi vet har en effekt, lar vente på seg, enda disse ikke går på bekostning av arbeidsplasser eller øvrig lokalsamfunn.

Mitt inntrykk er at kyst-rekefiskets påvirkning på områdene og fjorden, ikke er av et slikt omfang at det har bidratt, eller påvirket fjorden til den tilstanden den har i dag, og derfor ikke utgjør en uforholdsmessig påvirkning vi som samfunn bør ofre.

Dette baserer seg på flere forhold, to av disse er selve måten det fiskes på, og det andre er arten det fiskes etter.

I Nærings- og Fiskeridepartementet sitt tildelingsbrev til Havforskningsinstituttet for 2022 står det under prioriterte tiltak at forvaltningen har "behov for vitenskapelig kunnskap om bunnpåvirkning fra trål, relevant for norske forhold, både når det gjelder miljøpåvirkning og hvorvidt restitusjon er mulig og hensiktsmessig." 

Oppdraget er konkretisert som en bestilling i tildelingsbrevet, der det står at HI skal "Lage en sammenstilling om publisert kunnskap om virkningene av bunnfiske, som er relevant for fiskerier i norske farvann."

I denne rapporten, publisert i 2023, er det påfallende ofte referert til manglende forskning for å kunne konkludere i de ulike fagområdene rapporten omhandler. I kapitlet om kunnskapshull for evaluering av tråleffekter i norske farvann oppsummeres dette med:

• Manglende forståelse av tråleffekter på tvers av ulike bunnhabitater og bunndyrsamfunn
• Mangel på kunnskap om motstandsdyktighet og restitusjonstid
• Mangel på kunnskap om indirekte effekter på økosystemet. 

Det har i vernesone A for Ytre Hvaler nasjonalpark, vedtatt i 2009, vært forbud mot tråling, men beklageligvis har det samtidig heller ikke blitt fulgt opp av forskning.

Jeg mener at kunnskapshullene i dag er for store til at dette skal utløse båndlegging av enda større og viktige områder for fiskeriet, og innføre tre større nullfiskeområder, som er ett av forslagene i rapporten "Råd om nye forvaltningstiltak innen fiskeri i Oslofjorden".

Rekefangst er forvaltet bærekraftig gjennom kvoteordninger. Og med en livssyklus på kun 3-4 år en god resurs som bør høstes av. Den er ikke rammet av noen kollaps grunnet overfiske eller fjordens tilstand, og bestanden er ikke brukt som argumentasjon for innføring av disse nullfiskeområdene.

• Dypvannsrekens leveområder finnes fra 50 til 500 meters dyp. HIs reketokt i sør viser en jevn fordeling av reker mellom 100 og 500 meter i Skagerrak.
• Total biomasse av reke henger sammen med andelen organisk materiale i bunnsedimentene.
• Andre faktorer, som temperatur, predasjon og fravær av fiskepress, påvirker sannsynligvis tettheten av reker like mye som dyp.
• I sørlige bestander kan man identifisere 3–4 årsklasser ut fra lengden på rekene, pga. lite overlapp i størrelsen.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Her kan vi, etter min mening, risikere et stort offer som et lite og lettvint bidrag til å redde fjorden, uten at vi faktisk vet om dette bidraget overhodet har noen effekt av betydning.

Fiskeridirektoratet samfunnsoppdrag er "Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerretta forvalting av marine ressurser og marint miljø."

Det fremstår nødvendig å innføre flere av de forvaltningstiltakene som foreslås i rapporten, men det er avgjørende for resultatet at forskningen tilføres nødvendige midler, samt et tverrfaglig samarbeid mellom miljøene, for at de sammen finner de beste løsningene for Oslofjorden og et bredt bærekraftig fiske for fremtiden.

Skal samfunnet ha forståelse og tillit til de inngripende tiltak som settes i verk, må det understøttes av forskning, tilsyn/oppfølging og samarbeid i alle ledd fra fisker til minister.

Innføring av ytterlige nullfiskeområder i Ytre Hvaler Nasjonalpark blir et maktovergrep mot hvalerfiskeren.

Steinar Andreassen, Hvaler senterparti