- Store kunnskapshull i forskningen på effekten av bunntråling

• Rapporten er utgitt av Havforskningsinstituttet ved ved forsker og forfatter Svein Løkkeborg og Kjell Bakkeplass ( HI )
  
• Oppdragsgiver : Nærings- og Fiskeridepartementet .

Rapporten gir en sammenstilling av kunnskap om bunnpåvirkning fra trål. Rapporten omfatter ca 20 kapitler og krever omfattende kunnskap om et særdeles komplisert fagområde. Det er derfor hensiktsmessig bare å gi et sammendrag av de publiserte artikler.

Sammendrag :

Rapporten gir en sammenstilling av publisert kunnskap om hvordan bunnhabitater og bunndyr påvirkes - fysiske , kjemiske og biologiske effekter - av fiske med bunntrål. Det er  STORE KUNNSKAPSHULL om effekten av bunntråling på ulike bunnhabitater og bunndyrsamfunn, og på økosystemet knyttet til havbunnen.

Storskala og stedsspesifikke forvaltningseksperimenter vil være nødvendige for å frembringe relevant kunnskap om effekten av bunntrål, og betydningen av restituerte bunnsamfunn for økosystemet og dets funksjoner. 

Stort tydeligere kan det vel knappest sies fra en forskningsleder som har forsket på bunntrål i Barentshavet , i Eidangerfjorden samt i Nord Norge.

Basert på dette bakteppe om forskning på bunntrål er det naturlig også å se på utviklingen i trålredskaper for tråling.

1. Vi har i dag bunntrål.

2. Vi har pelagisk trål.

3. Vi har også fått en mellomløsning kalt semipelagisk trål. 

Semipelagisk trål er ytterst interessant, fordi den kan bane veien for et annet syn på motstanden mot bunntrål. 

Semipelagisk trål er en mellomting mellom bunntrål og pelagisk trål som ikke går på bunnen, men tråler i de frie vannmasser. I forhold til bunntrål som setter et relativt stort fotavtrykk på bunnen, så vil semipelagisk trål , pga en annen konstruksjon, redusere fotavtrykket på bunnen med ca 2/3 , samt at brennoljeforbruket vil bli redusert med ca 8-10% , nettopp fordi den krever mindre slepekraft.

KUNNSKAPSHULL 

Den faktiske og observerte effekten av bunntråling påvirkes av mange faktorer, og er derfor vanskelig å kvantifisere og generalisere med mindre man gjennomfører STORE og LANGVARIGE forsøk som er designet for å svare nettopp på dette.

SLIKE FORSØK ER IKKE BLITT GJENNOMFØRT I NORGE.

At aktive fiskeredskaper som berører bunnen påvirker bunndyrsamfunn og medfører endringer av disse er godt dokumentert, men hvilke konsekvenser dette har for øko-systemet, har i liten grad vært gjenstand for forskning.

Så til et noe annet aspekt vedrørende "hetsen" mot tråling. 

Hvalers ordfører får den 28.oktober 2024 i Hvaler Budstikke flengende kritikk for sitt ordvalg og engasjement til fordel for fiskerinæringen. 

Ja, det skulle bare mangle om ikke ordføreren i en kystkommune med Østfolds største fiskerihavn ikke skulle ha omsorg for fiskerinæringen. Nå bør det snart bli slutt på å rope ulv, ulv, da ulven ofte kan materialisere seg som en ufarlig hund.

La oss foreta et lite tankeeksperiment tilbake i tid :

La oss si at du nå er 83 år gammel, og tenker tilbake til en tid du var guttunge og fisket i Glomma som du alltid gjorde . Der var det masse ferskvannsfisk som ikke hadde sin oppvekst og liv i havet. 

Når fisket hadde pågått i X antall år, var fiskebestanden svært redusert, i dag er den på et minimum. Tror kritikeren av Mona Vauger at det er trålaktiviteten dette skyldes?

Den gang i unge år ble det sommerstid sparket fotball på løkka med både voksne og barn, og etterpå var det vanlig å bade i Glomma. I dag er det vel neppe noen som frivillig bader i en kloakkstinkende Glomma.

Tror kritikeren av Mona Vauger det skyldes trålingen ?

Jeg velger selv å svare for ham: Nei, han tror nok ikke det, men man har kansje begynt i FEIL ende ?

Mvh Ragnar S Thorkildsen