- Fiskerne er fortvilet over byråkratene og synserne på venstresiden

Det reageres sterkt på det foreslåtte tiltaket som et av de mest inngripende alternativene som er lagt frem, spesielt i et område som allerede har de strengeste forskriftene og reguleringene for rekefiskerne. Dette tiltaket blir foreslått av myndighetene, til tross for at fiskerne i Oslofjorden gjennom mange år har gjort betydelige tilpasninger, og er villige til å gjøre mer for å møte utfordringene i fjorden. 

Fiskerne har tilpasset fisket til et mer selektivt fiske, og de har samarbeidet tett med regionale, nasjonale og naboland for å utvikle og iverksette løsninger som ivaretar miljøet. 

Yrkesfiskerne ligger langt foran dagens krav. 

Egne tiltak av yrkesfiskerne

Yrkesfiskerne i Oslofjorden har i mange år aktivt jobbet for å redusere miljøpåvirkningen fra sitt fiske, og deres innsats står som et tydelig eksempel på ansvarlig og bærekraftig forvaltning av fjordens ressurser. Siden 2015 har de innført seleksjonsrister for både fisk og yngel, som har hatt en betydelig effekt på å redusere bifangst. 

Den spesialutviklede seleksjonsristen, som er godkjent både av Norge og EU, har vist seg å være svært effektiv for å sortere bort yngel, spesielt i de såkalte RTC-områdene (regulerte fangstområder).

I tillegg benytter fiskerne diamantmasker på 46 mm, som er betydelig større enn den lovpålagte minimumsstørrelsen på 35 mm. 

Dette tiltaket gjør fisket mer selektivt og skånsomt, noe som bidrar til å opprettholde en balansert økologisk tilstand i fjorden. 

Myndighetenes egne kontroller bekrefter at utstyret fungerer effektivt, og bifangst utgjør kun 0,42 % av fangsten, hvorav kun 0,2 % er torsk.

Det settes restriksjoner på å fiske etter reker og sjøkreps med trål innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene på strekningen Stangholmen fyr, Risør kommune – svenskegrensen, mellom kl. 20.00 og 05.00. Området avgrenses mot vest av en linje trukket rettvisende 120° av Stangholmen fyr. Forbudet gjelder ikke for fiske etter sjøkreps med trål i tidsrommet 1. mai – 31. august.

Disse initiativene er ikke bare et svar på dagens miljøutfordringer, men en langsiktig, bærekraftig tilnærming som sikrer at både fiskebestander og det lokale fiskerimiljøet forvaltes på en ansvarlig måte. Ved å bruke mer selektivt utstyr og gjennomføre strenge reguleringer, viser rekefiskerne i Oslofjorden at de er forberedt på å møte fremtidens krav om bærekraftig ressursbruk. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at fiskeriene forblir levedyktige i flere generasjoner fremover, samtidig som de beskytter fjordens naturlige økosystemer.

• Minimum 46 mm diamantmaske.
• Benytte seleksjonsrist.
• Nattefredning.

Verneområder

Når det gjelder de foreslåtte verneområdene, støtter vi forslaget om at den indre delen av Oslofjorden, med grensen trukket fra Filtvet til Kjølvangen, fredes som et nullfiskeområde. Områdene sør for grensen, trukket fra Filtvet til Kjølvangen, må derimot fortsatt være åpne for fiske, uten ytterligere restriksjoner.

Det foreslåtte verneområdet i Ytre Hvaler Nasjonalpark er svært problematisk for fiskerinæringen i Oslofjorden. Hvaler huser det største fiskemottaket Øst for Egersund. En begrensning vil være et avsluttende kapittel for fiskerinæringen på Hvaler. Vi må skille mellom den helt indre og ytre del av Oslofjorden.

I tillegg ble det inngått en avtale da Hvaler ble en nasjonalparkkommune, hvor det ble lovet fra myndighetenes side at yrkesfiskerne på Hvaler ikke skulle pålegges nye restriksjoner på sitt fiske. 

En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, og vi står fast på at dette løftet må respekteres. Ethvert brudd på denne avtalen er helt uakseptabelt og et klart brudd på juridiske forpliktelser. 

Å ignorere denne avtalen viser en fullstendig mangel på respekt for både loven og de involverte partene. 

Slike handlinger undergraver tilliten til beslutningstakerne, og setter en farlig standard for hvordan man kan behandle juridiske avtaler i fremtiden. 

• Fredning av indre del av Oslofjorden. Grensen trekkes inn til en linje Filtvet-Kjølvangen.
• Fiske syd for linjen fortsetter som i dag.
• Brudd på juridisk avtale med fiskerinæringen på Hvaler, avtalen opprettholdes.

Begrensninger

Det foreslåtte tiltaket med lengdebegrensninger på båtene innenfor grunnlinjen bør erstattes med vektbegrensninger på utstyr, som for eksempel trållemmer. Vektbegrensninger vil være mer dynamiske, rettferdig og mindre konfliktfylte enn lengdebegrensninger, samtidig som de bedre ivaretar økonomien i fiskeriene og landbaserte næringer. 

Fiskerne vil kunne tilpasse seg en slik endring, og det vil kunne oppnås uten store utfordringer i kontrollene. Videre bør sports- og fritidsfiske reduseres med en viss mengde. Forslagene er muligens kontroversielle, men man må se helheten. 

• Reduksjon av trållemmer innenfor grunnlinjen kan vurderes til 950 kg.
• Begrensninger av sport og fritidsfiske.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av fiskeriforvaltning

Den foreslåtte nedleggelsen av fiskerinæringen i Hvaler kommune er langt mer enn en trussel mot fiskerne – det er et angrep på selve grunnlaget for lokalsamfunnet, og en uopprettelig skade på den samfunnsøkonomiske verdien som er bygget opp gjennom flere generasjoner. Yrkesfiskerne på Hvaler har, på samme måte som samene i nord, opparbeidet seg rettigheter knyttet til sitt yrke, og fisket har vært en integrert del av Hvalers kulturarv siden tidlig på 1800-tallet.

I flere tiår har Hvaler vært en av de viktigste fiskerihavnene i Norge – den største øst for Egersund – og har vært en sentral del av infrastrukturen som støtter et stabilt og livskraftig fiske- og næringsliv. Forslagene om restriksjoner truer ikke bare fiskernes levebrød, men vil også rive bort et betydelig antall arbeidsplasser som er helt avgjørende for hele lokalsamfunnet. Det eksisterende næringslivet, som omfatter aktører som Egersund Trål – tråleverkstedet, Fjordfisk – fiskemottak med flere, er ikke bare viktig for fiskeindustrien, men også for økonomien i regionen som helhet.

I tillegg til de økonomiske tapene, vil nedleggelsen av fiskerinæringen på Hvaler ha katastrofale konsekvenser for fremtidige generasjoner. 

Den viktige infrastrukturen som støtter fiskeutdanning og lærlingplasser vil gå tapt, og regionen vil miste en uvurderlig mulighet for å videreutvikle kompetansen og utdanningen innen fiskerinæringen.

Yrkesfiskerne har vært en viktig del av det lokale utdanningssystemet, og deres kunnskap og erfaring har fungert som en verdifull plattform for opplæring av unge mennesker som ønsker å satse på fiskeri og sjømatindustri. Uten dette tilbudet vil unge mennesker ikke lenger ha mulighet til å bygge videre på denne viktige tradisjonen og yrket i regionen.

En stans i yrkesfisket vil bety en permanent nedleggelse av fiskerinæringen og samfunnslivet på Hvaler. Dette vil føre til et varig tap av verdifulle ressurser, og ødelegge et samfunnsøkonomisk fundament som ikke lar seg gjenoppbygge. 

Forslaget om å nedlegge fiskerinæringen på Hvaler setter både lokalsamfunnet og nasjonale næringsinteresser på spill, og det kan ikke undervurderes. Konsekvensene av dette vil få dyptgripende, langvarige virkninger som vil merke regionen for generasjoner fremover.

•  Økonomisk tap i regionen.
• Permanente tap av verdifulle ressurser.
• Tap av lærlingplasser og muligheter for videreutdanning innen fiskerinæringen.

Vannkvalitetens avgjørende betydning for fiskeri og økosystem

Før man vurderer ytterligere innskrenkninger på yrkesfiskernes aktiviteter, er det helt avgjørende at statlige og kommunale myndigheter tar et langt mer ansvarlig grep når det gjelder forvaltningen av Oslofjordens miljø. Et av de største miljøproblemene i fjorden er den betydelige forurensningen fra lokale kommunale pumpestasjoner, som ikke er i stand til å håndtere økende mengder kloakk og overvann. 

Det er åpenbart at det er en lettvint løsning fra myndighetenes side å åpne kranene. 

Når disse pumpestasjonene slipper ut urenset kloakk direkte i naturen og i fjorden, bidrar det til forurensning, algeoppblomstring, fiskedød og skade på det marine økosystemet. I flere år, og i en lang periode siste vinter, har man opplevd kloakk i sjøen og i store mengder i og rundt Hvaler-skjærgården.

Statens og kommunenes manglende evne til å håndtere dette på en forsvarlig måte setter ikke bare naturen i fare, men også alle de næringene som er avhengige av et rent og friskt hav.

Gang på gang gir Statsforvalter og kommuner selv tillatelse til at næring og kommuner slipper ut rå kloakk rett i vår skjærgård. 

Før det innføres ytterligere restriksjoner på yrkesfiskere, må myndighetene umiddelbart ta ansvar for å tette de hullene som tillater at rå kloakk slippes ut i Oslofjorden. Dette er en grunnleggende forutsetning for at vi skal kunne oppnå en reell forbedring av vannkvaliteten i Oslofjorden. 

Før myndighetene får på plass nødvendige tiltak for å hindre disse utslippene, er det uakseptabelt å pålegge fiskere enda strengere reguleringer. Fiskeriet på Hvaler i dag har minimalt negativ påvirkning på miljøet sammenlignet med disse faktorene. 

Vi trenger en helhetlig tilnærming som starter med myndighetenes ansvar for å stoppe kloakkutslippene, før man vurderer ytterligere restriksjoner på fiskenæringen på Hvaler. Alt annet er uansvarlig.

• Staten må på banen og stoppe kloakkutslipp i Oslofjorden fra statlige og kommunale anlegg.
• Staten må på banen med økonomiskfinansiering.

Sluttord

De foreslåtte tiltakene som berører fiskerinæringen i Oslofjorden utgjør et dramatisk og uforholdsmessig inngrep, til tross for at fiskerne i mange år har vist en imponerende vilje til å tilpasse seg og investert i bærekraftige løsninger. 

Fiskerne har bidratt til et mer selektivt fiske, men står nå overfor trusselen om å miste sitt livsgrunnlag og svekke lokalsamfunnet økonomisk. Samtidig fortsetter myndighetene å overse alvorlig forurensning fra statlige og kommunale pumpestasjoner, som utgjør en langt større trussel mot fjordens økosystem enn fiskeriene. 

Før det vurderes ytterligere restriksjoner, må myndighetene ta ansvar for å tette hullene i infrastrukturen som muliggjør utslipp av urenset kloakk. 

Det er uansvarlig og urettferdig å pålegge fiskerne strengere reguleringer før nødvendige tiltak på plass. 

Myndighetene må respektere tidligere avtaler og ta et helhetlig ansvar for både fiskeri og fjordens helse.