Fiskeriene i Oslofjorden spiller en viktig rolle økonomsk og kulturelt

Innledning: "Hvaler Høyre har utarbeidet sitt høringssvar til forslaget om fredning av Oslofjorden. Med et sterkt engasjement for både miljøvern og en bærekraftig fremtid for fiskerinæringen, fremmer vi et forslag for å både bevare marine ressurser og et levedyktig kystsamfunn. Vi ønsker blant annet å frede et større havareal innenfor nasjonalparken mot bunntråling."

Fiskeriene i Oslofjorden spiller en viktig rolle både økonomisk og kulturelt for kystsamfunnene langs fjorden. Yrkesfiskerne har i mange år hatt et nært forhold til havet, og næringen er en vesentlig del av livsgrunnlaget for mange. Fiskeriene i området har imidlertid møtt økende utfordringer, særlig med hensyn til nedgang i fiskeressurser, tap av marine habitat og klimaendringer. 

En av de største belastningene er sannsynligvis forurensing. Det er summen av all belastning høringsuttalelsen dreier seg om.

Til tross for disse utfordringene har fiskerne i Oslofjorden, og særlig fiskerne på Hvaler, gjort en betydelig innsats for å tilpasse seg en mer bærekraftig drift. Fiskerne fra Utgårdskilen har utviklet egne redskaper for å fiske mer selektivt og skånsomt, noe som bidrar til å bevare sårbare bestander og redusere utilsiktet bifangst. Deres erfaring og engasjement er avgjørende for å sikre en sunn fjord for fremtidige generasjoner.

Med dette som bakteppe ønsker vi å fremme følgende forslag og støttetiltak som kan bidra til å sikre en bærekraftig fremtid for fiskeriene i Oslofjorden, samtidig som vi beskytter de marine ressursene.

1. Fredning av et større sammenhengende område mot bunntråling fra Løperen/Tisler til svenskegrensen. 

Området øst for Løperen/Tisler foreslås fredet, da dette er en naturlig forlengelse av den svenske nasjonalparken inn mot Ytre Hvaler nasjonalpark.

2. Opprettholde eksisterende fredningsområder.

Opprettholde de eksisterende fredningsområdene for hummer (Kvernskjær), samt sone A ved Søsterøyene, i tillegg til området som foreslås fredet i øst (Løperen/Tisler).

3. Kunstige rev

Etablering og finansiering av kunstige rev, i eller utenfor nasjonalparken, kan øke økosystemproduktiviteten i områder med begrenset marint liv. Slike rev skaper nye leveområder for fisk og andre marine arter, styrker det biologiske mangfoldet og forbedrer næringsgrunnlaget for fiskeriene. Økt produktivitet i disse områdene kan også redusere behovet for fredet sjøareal.

I tillegg kan kunstige rev bidra til næringsutvikling gjennom turisme, særlig innen opplevelsesbaserte aktiviteter som selsafari, dykking og surfing, noe som kan støtte omstilling i kystsamfunn.

4. Begrensninger i fiskemetoder

Vi foreslår å gjeninnføre nattfredning, ved å forby trål innenfor grunnlinjen fra kl. 20:00 til 05:00 alle dager, for å begrense presset på ressursene. Påbud om sorteringsrist ved bunntråling.

Fiskepose for bifangst skal ikke benyttes. Alt garnfiske forbys. Maskestørrelsen økes fra 35 mm til 45 mm i trålen (bobbys) for å sikre at fangsten har passende størrelse.

5. Hummer, krabbe og kreps for fritidsfiskere

Det bør være en balansert forvaltning av disse artene, samtidig som vi vil gi fritidsfiskere mulighet til å opprettholde en viktig kysttradisjon. Begrensningen på antall teiner bidrar til å forhindre overbeskatning og sikrer at bestandene forblir levedyktige over tid. I kombinasjon med eksisterende reguleringer, som minstemål, fredningsperioder og spesifikke krav for hummerfiske, er dette et tiltak som både ivaretar de marine ressursene og fritidsfiskernes interesser.

Fiske for fritidsfiskere på hummer opprettholdes 10 teiner per person. Fangst av krabbe reduseres til 10 teiner per person, og fangst av kreps reduseres til 20 teiner pr person.

6. Enkelt og tradisjonelt fritidsfiske

Fiske med stang fra land er en lett tilgjengelig form for friluftsliv som krever minimalt med utstyr, har liten påvirkning på miljøet og fremmer folkehelse. Det samme gjelder dykking og lystring etter krabber. Altså fangst uten teiner (frede teine-fiske etter krabbe og kreps-1 juni – 31 august).

Det er viktig å bevare disse mulighetene, særlig for kommende generasjoner. Aktiv bruk av naturen bidrar til økt forståelse for og bevissthet om viktigheten av å ta vare på den. Hvis alt forbys, kan interessen for det enkle og tradisjonelle friluftsliv reduseres.

7. Omstillingsmidler for fiskere som mister inntekt eller ønsker å satse på alternativ havbruk

Yrkesfiskere som mister næringsgrunnlaget pga. nye restriksjoner/fredning og trenger støtte til omstilling til nye havbaserte næringer, kan økonomisk støtte være avgjørende. Det foreslås derfor at staten oppretter støtteordninger som kan bidra til å dekke kostnader knyttet til omstilling, kompetanseheving og investeringer. Dette kan inkludere satsing på bærekraftige oppdrettsformer, høsting av nye marine ressurser, eller andre kystnæringer med vekstpotensial.

8. Like regler for fiskebåter

Dagens 11-metersgrense skaper en kunstig forskjell mellom fartøy som i praksis opererer under like forhold. Ved å fjerne denne grensen vil alle båter kunne konkurrere og operere på like vilkår, noe som gir en mer rettferdig forvaltning av fiskeressursene.

Grensen kan også hindre effektiv drift for yrkesfiskere med fartøy like over 11 meter, da de møter strengere restriksjoner enn mindre båter, uten nødvendigvis å ha større påvirkning på ressursene. En fjerning av grensen vil dermed gi bedre ressursutnyttelse og økt fleksibilitet for fiskerne, samtidig som reguleringer knyttet til bærekraft kan tilpasses basert på faktisk fangst og metode, fremfor båtlengde alene.

9. Forskning

Det bør avsettes forskningsmidler til nye havbruksnæringer i kombinasjon med restaurering av natur. For eksempel tunikater, flytende nyttehager og andre organismer/vekster som kombinerer rensing av vann med produksjon av mat, slik at dette kan skape nye arbeidsplasser innen blå næringer og turisme.

For å hindre avrenning til hav og vassdrag bør det avsettes midler brukes til forskning på permakultur, for å kombinere erosjonsbeskyttende kantsoner i jordbruket med nyttevekster som for eksempel nøttetrær og bærbusker. "Spiselige kantsoner" kan gjøre om uproduktive kantsoner til produktivt areal.

Det bør avsettes midler til et forsknings- og formidlingssenter, tilsvarende Tjærnø, i Utgårdskilen.

Utgårdskilen har en unik beliggenhet, nær områder med rikt marint biologisk mangfold, noe som gjør det ideelt for forskning og bærekraftig utvikling av fiskeri- og havbruksnæringer. Et forsknings- og formidlingssenter her vil styrke lokalt næringsliv, bidra til miljøovervåking, og øke kunnskapen om havet gjennom utdanning og samarbeid. Det kan også tiltrekke nasjonale og internasjonale forskere, og fungere som en viktig arena for forskning på klimaendringer og økosystemer.