Er det håp for torsken i Oslofjorden? Og om å rette baker for smed

Rapporter om miljøet i Oslofjorden maler et dystert bilde, spesielt for torsken, som ofte brukes for å illustrere den negative utviklingen. Dette bildet er imidlertid ufullstendig og bidrar til urealistiske forestillinger av hva som er mulig å oppnå med miljøtiltak. En feilaktig syndebukk er også blitt utpekt: rekefiskerne.

Historiske data og rekrutteringssvikt

Havforskningsinstituttet (HI) har siden 1919 på Sørlandskysten og siden 1936 i Oslofjorden foretatt årlige undersøkelser av torsk og andre fisk, dessuten miljøfaktorer som oksygen. Disse data viser at brå og vedvarende rekrutteringssvikt av torsk, lyr og hvitting har skjedd flere steder, uten varsel og uten tegn til bedring. 

Indre Oslofjord rundt 1930, Grenlandsfjordene og Sandebukta på midten av 1960-tallet, flere steder lokalt på Sørlandskysten på midten av 1970-tallet, og regionalt på Skagerrakkysten og i ytre Oslofjord rundt 2000.

Regimeskifter og økologisk motstandsevne

Undersøkelser peker på brå skifter i planktonsamfunnet som årsak til rekrutteringssvikten. 

Nesten all energien som føres oppover i marine næringskjeder starter med mikroskopiske planktonalger, havets gras. Siden de fleste fisk og store deler av bunndyrene starter sitt liv som plankton, vil endringer i planktonsamfunnet ramme bredt og forplante seg oppover i næringskjeden. Slike brå og omfattende endringer i økosystemet kalles regimeskifter.

Før 2000 inntraff regimeskiftene i sammenheng med gradvis økte tilførsler av næringsstoffer fra kloakk, landbruk, industri og bruk av fossilt brensel. Regimeskiftet rundt 2000 inntraff derimot under reduserte tilførsler av næringsstoffer, men økende temperatur.

Både næringsstoffer og temperatur påvirker konkurransen i planktonsamfunnet. Imidlertid endrer ikke planktonsamfunnet i takt med de endrede miljøforholdene. Følgelig kan planktonsamfunnet motstå miljøendringer som er ugunstige, men det finnes ei tålegrense.

Ikke noen steder med regimeskifter har vi sett tegn til retur til opprinnelig tilstand. Det tyder på at det også er motstandsevne i det nye planktonsamfunnet. Reversering til opprinnelig tilstand kan derfor bli vanskelig. I tillegg stiger temperaturen som følge av globale klimaendringer. Det er derfor grunn til å regne med at endringene vi har sett i Oslofjorden og på Skagerrakkysten vil vare i uoverskuelig framtid.

Torsk og fiskeri

Rapporten "Krafttak for kysttorsken" fra HI understreker at høyt fiskepress er en viktig årsak til tilbakegangen for fiskearter i Oslofjorden. Likevel mangler rapporten data som støtter påstanden om overfiske som hovedårsak, og den tar heller ikke for seg rekrutteringsvariasjon som er en nøkkelfaktor for å forstå svingninger i fiskebestander.

Et karakteristisk trekk for mange marine fisk er at det er svak sammenheng mellom størrelse på foreldrebestand og rekruttering. Dette skyldes at mange fisk, slik som torsk, produserer svært mange egg. Den beste måten å finne ut om en bestand er utsatt for rekrutteringsoverfiske, er derfor å måle hvor mye avkom som produseres.

Og, HI sin lange måleserie viser at det fremdeles forekommer år med mye yngel av torsk om høsten, men det ser ut til at de ikke overlever sin første vinter.

Mat til torskeyngel

Hovedføden til torskeyngel om høsten og første vinter er småfisk og smådyr, med den lille fisken tangkutling (3-4 cm), som helt dominerende. Forekomsten om høsten av disse byttedyrene er drastisk redusert, fra et gjennomsnitt på 28 900 individer per nottrekk før regimeskiftet rundt 2000 til 1 970 individer etter (-93%). Dette har hatt en direkte effekt på torskeyngelens kondisjon og sannsynligvis også overlevelse. Nedgangen i torskens byttedyr kan føres tilbake til skifte i planktonsamfunnet.

Baker og smed 

HI's strandnotundersøkeler viser at det ikke er rekrutteringsoverfiske som er problemet for torsken, men en følge av endringer i planktonsamfunnet og derved redusert mattilbud. Feilaktig skyld på rekefiskere som årsak til den dårlige tilstanden til torsk er misvisende. Vi står overfor miljøendringer drevet av vår egen livsstil og kunnskapsløse bruk av naturen.

Etterord 

Selv om det kan være vanskelig å reversere endringene i Oslofjordens økosystem, understreker kronikken viktigheten av å behandle naturen med respekt og unngå å overskride tålegrenser. Vi står overfor en klimakrise som ikke kan løses lokalt, men det kan vi med andre miljøpåvirkninger som tilførsler av miljøgifter, næringsstoffer og deponering av gruveslam. Konsekvensene for det lokale økosystemet er summen av påvirkninger.