- Fakta om Oslofjorden og fiskeri

Det er ikke påvist noen sammenheng mellom dagens reketråling og reduksjon i bestander av forskjellige fiskearter i fjorden.

At kysttorsk og andre stedegne fiskearter har blitt borte, eller er sterkt redusert, kan ha mange og kompliserte årsakssammenhenger, men tråling etter reker kan ikke sies å ha noen påviselig negativ effekt.

Tvert imot vil en solid og bærekraftig rekebestand være et godt grunnlag for økning i fiskebestandene.

Siden reketråling ikke fanger fisk, vil fortsatt reketråling bare bidra til å forsterke fiskebestandene.

Bestanden av reker i Oslofjorden er ikke truet, verken av tråling eller andre kjente faktorer. Fangstene varierer både gjennom året og over år. Enkelte år er det mye mindre rekefangster, andre år et "eventyrlig" fiske, men slike variasjoner har trolig mange, til dels ukjente forklaringer, knyttet til naturlige miljøfaktorer, siden dette er kjente forhold i snart 100 år tilbake.

Fiskeriene har gjennom årtier oppsamlet svært omfattende fangst- og landings-statistikk, men som i noen grad må tolkes, da mye av leveransene er fisket langt utenfor lokale farvann. 

Det gir da feil tallgrunnlag for lokale fangster. 

Statistikk og tall som skal brukes i rapporter må derfor "vaskes" av fiskernes organisasjoner.

Erfaringen med "Krafttak for kysttorsken" viste at konklusjoner og presentasjon blir feil, når man ikke kvalitetssikrer innholdet godt nok. I den sammenheng manglet fiskernes kunnskapsbase totalt. Fiskerne har enkeltvis og samlet en enorm detalj- og lokalkunnskap om alle forhold i havet.

Tiltak må være kunnskapsbasert.

Forskningsrapporter er bare en liten del av kunnskapsgrunnlaget.

• Fiskerimiljøet i Utgårdskilen/Hvaler m/ omegn er pr idag svært vitalt. Det drives aktivt yrkesfiske fra et 20-talls fiskebåter, fra mindre en-manns-sjarker til litt større trålere. Alle har kort vei til fiskefeltene og bruker Utgårdskilen som liggehavn. 
• I tillegg til rekefiske, som utgjør hovedfangsten, drives det også med krepsetråling og krepseteiner, makrelldorging og teinefiske etter hummer og krabber.
• Utgårdskilen er en prioritert fiskerihavn med alle nødvendige funksjoner for fiskeriene unntatt slipp.
• Det er fiskemottak (Fjordfisk), ismaskin (Fjordfisk), bunkring( diesel, olje, gass, salt) (Utgårdskilen innkjøpslag), trålutstyr (Egersund trål). En ismaskin med stor kapasitet er en absolutt nødvendighet for en moderne fiskeflåte.
• Det er investert store summer i nye kaianlegg med strøm og vann til båtene ( Kystverket/Borg Havn).
• Det er nylig bygget flere nye sjøbuer for aktive fiskere.
• Egersund trål har en avdeling som reparerer trålredskap og leverer utstyr til flåten i hele fjorden, inkludert svenske fiskebåter. Egersund trål driver utvikling av miljøvennlig redskap, bla en ny type hummerteiner av naturlige materialer som løses opp hvis de blir liggende på bunnen. Egersund trål har 4 ansatte.
• Fjordfisk mottar alle typer fangst fra havet. Hovedsaklig er det reker, men også kreps og makrell.
• I tillegg foregår det en utstrakt foredling og produksjon av sjømat, som distribueres til hele Østlandet. Fjordkroken er et lite utsalg av fiskemat med uteservering. Fjordfisk har 25 ansatte.
• Utgårdskilen Innkjøpslag drives av fiskerne selv og tilbyr diesel også til fritidsbåter.
• Østfold fylkeskommune har i samarbeid med lokale fiskere og Egersund trål etablert et 2-årig utdanningstilbud for fiske og fangst ( Naturbruk Vg 3) som er svært viktig for rekruttering. Her har mange unge fått lærlingeplasser og innpass i et fremtidsrettet og spennende havbruksmiljø.
• Selve Utgårdskilen med det genuine og spesielle yrkesfiske-miljøet er i seg selv en sjeldenhet og en viktig destinasjon for besøksturisme på Hvaler.

Den samlede samfunnseffekten er vanskelig å tallfeste, men i tillegg til de viktige miljøfaktorene og betydningen for hele kommunen, at man har et slikt aktivt fiskerimiljø, for identitet og generell trivsel, så ligger det en hel rekke arbeidsplasser lokalt i service-funksjoner, som sveising, reparasjoner etc.

Ofte er det først når noe er borte, at man forstår hvor viktig det var. Det kan man se på en mengde steder langs hele kysten nordover, hvor fiskebåtene og miljøet rundt er borte.

Trålredskap som brukes til reketråling i vårt område er noe helt annet enn det som benyttes av andre type trålere og i andre farvann, feks bunntråling etter fisk. Det blir ofte benyttet tall, statistikk og argumenter mot tråling basert på utenlandsk tråling med helt annet regelverk og redskap.

Hvalerfiskerne benytter trålredskap som følger bunnen uten at selve trålen kommer ned i sedimentene. Bare de to lemmene som holder trålen åpen kan gå ned i bunnen og lage "spor", i form av noen cm brede og dype furer.

Trålfeltene er de samme som benyttes daglig gjennom året, og har vært hovedsaklig de samme gjennom ca 100 års bruk. Det er derfor ikke urimelig å sammenligne rekefeltene med bøndenes åkre, som heller ikke regnes som "urørt natur", men som årlig utsettes for jordarbeiding for å produsere mat. Rekefeltene har også vist seg å fungere på samme måte, ved at de hele tiden produserer masser av nye reker. 

Fiskerne selv påpeker at trålingen stimulerer til økt rekebestand.

Feltene utgjør en svært liten del av de samlede bunnflatene i fjorden, da fiskerne må unngå alle områder med ujamn bunn, skipsvrak eller andre ting som kan ødelegge trålen.

Deler av de opprinnelige trålfeltene er allerede fredet og ikke lenger i bruk, enten på grunn av nærhet til korallfelt, eller som del av opprettelsen av Ytre Hvaler Nasjonalpark.

Ytterligere fredning av felt vil i første omgang føre til økt press på de gjenværende feltene, som dermed vil bli "dratt ihjel" med for intens og vedvarende tråling, og dermed fare for kollaps i bestandene. I neste omgang gir det stans i fisket og opphør og salg av båter.

• Tråling kan bare skje på større dyp enn 60 meter, og består kun av sedimentbunn uten planteliv.
• Det er en relativ vanlig misforståelse at tråling ødelegger bunnflora, da man ser for seg en tareskog som kun finnes i grunne farvann.
• Det tråles ikke i områder med korallrev eller andre kjente verneverdige områder.
• Selve trålen er utstyrt med fiskerist som skyver bort fisken, slik at den unngår å havne i trålposen.

Dermed skånes spesielt de store fiskene som er de viktigste for gyting og reproduksjon. Tråling etter reker har derfor ingen fangst av torsk eller annen større fisk.

Fiskerne i Utgårdskilen har selv utviklet denne fiskeristen, og har også laget en video som viser trålen i aktivt bruk. I denne videoen ser vi hvordan større fisker (torsk) aktivt bruker trålen til å beite på reker som er på vei inn i trålen, før de svømmer ut gjen.

Tråling etter reker går i kun mellom 1 og 2,4 knops fart, vanligvis 1,2 – 1,4 knop.

Klima- og miljøkrav er en del av alle virksomheter. Fiskerne har derfor selv beregnet et gjennomsnittlig dieselforbruk for Hvaler-flåten pr time. Resultatet viser at det går ca 1 liter diesel til 1 kg reker = et måltid til 2 personer med høy protein- og næringsverdi. Dette er et svært effektivt energiforbruk sammenlignet med annen matproduksjon. Tallet viser til reker landet på brygga i Utgårdskilen. 

I tallet ligger også transport ut og inn fra feltet. 

Kjøring bruker mest diesel, ikke selve trålinga, og viser da hvor viktig avstanden til trålfeltene er. Å stenge de nærmeste feltene vil øke dieselforbruk og utslipp og svekke klimaregnskapet vesentlig.

I dag har alle fiskebåter et system som registrerer alle bevegelser. Hver båt kan dermed følges nøyaktig hvor de er. På denne måten fremkommer kartverk som viser alle båtenes ruter, ikke bare tråldragene, men også transportetappene ut og inn av havner og mellom tråldrag. Slike kart har vært misbrukt som illustrasjon for "tråling".

Rekefisket er sterkt regulert med kvoter. Bruk av redskap, fangst og metoder kontrolleres av offentlige myndigheter. I tillegg har fiskerne selv gjennom mange år praktisert vern av områder med småreker/yngel for å sikre bestanden.

Hans H Utgård, varaordfører (Sp)

 For info:

Opplæringskontor for fiske og fangst Hvaler SA: gms@egersundgroup.no

Fjordfisk AS : firmapost@fjordfisk.com

Egersund Trål avd Hvaler: hvaler@egersundgroup.no