Hvaler kommunestyres svar til høring om fiskeritiltak i Oslofjorden

Høringssvaret er datert 18. mars

Regjeringen har sendt på høring forslag til nye fiskeritiltak i Oslofjorden, med frist for innspill 22. april 2025. Hvaler kommunestyre støtter flere av forslagene, men er også sterkt imot et av forslagene. Vi mener enkelte tiltak må justeres for å ivareta både miljøhensyn og en bærekraftig fiskerinæring.

Forbud mot alt fiske i nullfiskeområde 3 (Ytre Hvaler Nasjonalpark)

Hvaler kommunestyre sier et klart nei til dette forslaget.

Begrunnelse:

Fiskerihavna i Utgårdskilen er Sør-Norges største fiskerihavn øst for Lindesnes, og "Oslos" fiskerihavn. Det fiskes ikke fisk i Ytre Hvaler nasjonalpark. Det fiskes reker, noe krabbe, kreps og hummer. 

Hvalerreka havner på de fleste loffskiver på hele Østlandet. Det fiskes bare i 4-5 % av arealene i nasjonalparken, men disse er igjen helt essensielle for et bærekraftig fiskeri og deres konkurransefortrinn. Reka yngler i nasjonalparken. Rekebestanden er bra, reka trives svært bra i alle de gamle tråledragene.

Med kort vei ut i felt for fiskerne og kort vei til de store markedene på det folkerike Østlandet, leveres kortreiste ferske reker. Havna har ca. 130 arbeidsplasser, og ringvirkning i markedene på rundt en milliard kroner. 

Fiskerimottaket Fjordfisk leverer reker til hele Østlandet, og Egersund Trål utvikler stadig nytt fiskeutstyr som skal ta bedre vare på miljøet.

Østfold fylkeskommune har undervisning på videregående skole i fiskerihavna. Fangst og fiske-elevene har egen båt, og klasserom i 2. etasje over Egersund tråleverksted. 

All undervisning er forankret i biologi og bærekraft, og det er stor optimisme blant unge å gå inn i fremtidens høsting fra havet.

Hvis det innføres et forbud for yrkesfiske i de områdene som er foreslått i 10 år, mister fiskerne sitt næringsgrunnlag. Havna blir lagt ned, og det er vanskelig, nærmest umulig, å reetablere. 

Vi mister verdifull fiskerikompetanse, infrastruktur, flåte og miljø, for det vi skal satse på i fremtiden. 

Det er mye under overflaten som kan benyttes i næringsmiddel og industri. Innen eutrofe arter finnes det mange muligheter til næringsmiddelindustrien, samtidig som merder med slike arter fungerer som flytende naturlige renseanlegg, som tar opp store mengder med nitrogen. Ciona er en slik art som nå lanseres ut i butikkene som smakfulle "kjøttprodukter".

Utgårdskilen er i dag en aktiv fiskerihavn, hvor all aktivitet og arealbruk har fiskeri som førsteprioritet. Hvis fiskerimiljøet blir borte, vil utviklingen også her føre til at havna blir fylt med fritidsbåter, og arealer på land blir utviklet mot turisme og fritid, slik vi har sett skje over alt der fiskeriene har blitt svekket. 

Det kan også lede til mer privatisering av strandsonen. 

Hvaler og hele Oslofjorden blir fattigere rent kulturelt; fiskerimiljøet på Hvaler har en meget sterk regional symbolverdi, og oppsøkes av folk fra hele Østlandet.

Uten fiskeri kan vi risikere å få luksus -yachter, privatisering, utbyggingspress i strandsonen, og forbruk i stedet for en vei inn i blågrønn bærekraft.

Det verserer en del misforståelser knyttet til tråling i Ytre Oslofjord. Derfor er det helt nødvendig å opplyse om at reketrål er en bunntrål, og ikke bomtrål som skraper på havbunnen. Bomtrål ble forbudt, blant annet i Lime Bay utenfor England, som ofte brukes som eksempel på at et tråleforbud gir store fordeler for økosystemene. 

Bomtrål skraper på havbunnen. Det gjør ikke bunntrål. 

Det fiskes ikke med bomtrål i Oslofjorden. Flere av sammenligningene det pekes på i utvalgte forskningsrapporter fra utlandet, er ikke sammenlignbare. Forskerne har ingen forskning på at reketråling som skjer i Oslofjorden er skadelig.

Fiskerne i Utgårdskilen tråler ikke der det er levende undervannsskog, organismer og koraller på havbunnen. Dette vil i så fall ikke bare ødelegge verdifull natur, men også ødelegge fiskeutstyret.

Fabrikktrålere kan til sammenligning være opp mot 40 meter lange. Legges fiskerihavna ned, åpner vi døra for de store fabrikktrålerne i langt større grad, fordi de ikke vil få konkurranse fra andre fartøy. 

Fabrikktrålerne fisker døgnet rundt, hele uken, med stort og tungt utstyr som ikke tar hensyn til verken natur eller fauna, slik som Hvaler-fiskerne gjør. Fiskerne i Utgårdskilen kan reise langt ut fra land i godt vær og ved riktige forhold for reka, noe som bidrar til å holde de store fabrikktrålerne på avstand.

Å tvinge fiskerne i Utgårdskilen til et fiske så langt utenfor kysten som forslaget går ut på, innebærer det dobling av drivstoffutgiftene og svært få dager i året der det er mulig å fiske.  I tillegg flyttes de til et sted der de får redusert fangst. 

Det foreslåtte nullfiskeområdet i Ytre Hvaler Nasjonalpark inneholder svært viktige tråledrag som er helt essensielle for å opprettholde hele fiskeriet i Ytre Oslofjord. Det er her de har vinterfisket, og uten disse områdene å fiske på om vinteren vil fiskerne i Utgårdskilen måtte legge ned sitt virke.

Flere fiskebestander og arter er sterkt svekket i Oslofjorden, og gir ikke grunnlag for kommersielt fiske - med unntak av makrell, sild og brisling. Fiskeflåten i Utgårdskilen består for det meste av reketrålere, og det fiskes i tillegg noe kreps, krabbe og hummer

Forslag:

Følgende forslag kan bidra til et mer skånsomt fiskeri, og samtidig ta vare på naturmiljøet, samtidig som fiskeriet kan overleve og bidra til omstilling i fremtiden:

A. Påbud om nattefredning.

Fiskerne i Utgårdskilen fiskerihavn fisker ikke på natten. Dette bør innføres i forskriften for hele Oslofjorden. Dette vil også holde fabrikktrålerne unna disse områdene.

B. Forbud mot bifangst

 Fiskerne i Utgårdskilen fiskerihavn har sluttet med bifangst. (les: fisk). De har ikke oppsamlingspose. Det må innføres forbud mot oppsamlingspose.

C. Vektrestriksjoner på utstyr

Fiskerne i Utgårdskilen har lett utstyr, der tråldørene veier lite, og sklir som små meier oppe på leirbunn. Disse er de siste årene utarbeidet ved hjelp av ny teknologi utviklet av Sintef, og er konstruert som en flyvinge som er formet for å lede vannstrømmer riktig, og holde trålen stabil - uten å harve eller pløye i havbunnen . Det er kun en liten del på undersiden (muddersko ) som sklir som langrennsski forsiktig oppe på havbunnen. 

Viktig er det også å påpeke at hvis utstyret skulle virvle opp muddermasser, og grave eller harve, vil rekene bli forurenset og brune - og følgelig ikke salgbare. Å ha utstyr som graver i havbunn er også tungt og øker drivstofforbruket.

D. Fjerning av dispensasjonsadgang for sorteringsrist for fisk i reketrål- og krepsetrålfiske.

Fiskerne i Utgårdskilen har spesialkonstruert utstyr som selekterer ut all fisk. Fisken svømmer ut av trålen, etter at den har beitet seg mett på reker. Trålen selekterer også ut små reker som skal få lov til å vokse seg store før de havner på matfatet. Et påbud om å fiske med slikt utstyr i hele Oslofjorden bør innføres i forskriften.

Mer forskning i samarbeid med yrkesfiskere

Det bør satses mer på samarbeid mellom yrkesfiskere og forskere. Dagens fiskere er skolert i biologi. De har tilgang på mye data, og har god innsikt. En trålfisker må ha god kunnskap om hav og økosystemer for å kunne høste reker. Fiskerne er på feltene hver dag hele året. Et fremtidig fruktbart samarbeide mellom fiskere og forskere bør i fremtiden legges til grunn for en god forvaltning av Oslofjorden.

Mer forskning på effekten av dagens verneområder

Vi foreslår i stedet et nullfiskeområde i "område A" i Ytre Hvaler nasjonalpark, samt på kanten av Hvalerdypet (se kartutsnitt) hvor det allerede har vært trålforbud i 15 år. Dette nullfiskeområdet vil da komme i kontakt med verneområdet i Rauerfjorden.

Området vil være et stort og sterkt variert referanseområde for forskning.

Det bør overvåkes og forskes på dagens verneområder. Spesielt A-området sør for Søsterøyene, som er et veldig godt referanseområde fordi det har enkelte tråledrag som ble fredet i forbindelse med opprettelsen av Ytre Hvaler nasjonalpark i 2009.

Forskriften bør ikke lage et kunstig skille mellom små båter.

Vi er uenige i forslaget om at fartøy med hjemmelslengde over 11 meter i fisket etter reke med reketrål, og fisket etter kreps med krepsetrål, kun skal fiske utenfor grunnlinjene. Det er tyngden på utstyret som viktig - ikke hvor stor båten er.

Dette forslaget vil også ramme fiskebåter i Ytre Oslofjord, og true hele fiskerinæringen i Utgårdskilen. 

Et skille på utsiden og innsiden av grunnlinjen, på den type fartøy som holder til i Utgårdskilen, har ingen betydning; alle er små i fiskerisammenheng, og fisker med den samme vekten på utstyret. 

Det er vekten på utstyret som er viktig i forhold til avtrykk i naturen. Det bør være like regler for Hvalers små båter i Utgårdskilen fiskerihavn. 

Å lage et kunstig skille mellom 11 og 15 meter, der de som er lenger 11 meter blir kastet utenfor grunnlinjen, gir ingen mening. Dette er små båter, sett i den store sammenheng. Utgårdskilen.

Østlandets største fiskerihavn, er bygget rundt små fiskebåter. 

Utgårskilens små reketrålere har svært lave CO₂-utslipp (ca. 0,4 liter per kilo reker), noe som er betydelig lavere enn matproduksjon på land.

Samfunnsmessige konsekvenser må utredes.

Høringsnotatet peker på utredningsmangel. "Departementet vurderer det slik at det i utgangspunktet hadde vært ønskelig med mer kunnskap før det eventuelt innføres nullfiskeområder i Oslofjorden, på grunn av de omfattende konsekvensene dette vil kunne få for den lokale næringen".

Høringsnotatet bærer preg av å mangle viktig dokumentasjon om de samfunnsmessige store virkningene av de svært restriktive tiltakene. Dokumentet bærer preg av synsing og ordbruk som "det kan tenkes", men kan ikke legge til grunn dokumentasjon eller vise til konkrete tiltak, der nullfiske med trål vil føre til at torsken kommer tilbake.

Konkusjoner og fakta i høringsnotatet er ikke behandlet etter hva som er et minimum for å oppfylle regjeringens egen utredningsinstruks. For omfattende restriktive forskrifter som det foreslås her, skal det brukes en to-trinns behandling etter modell av kravene til andre verneplaner, konsesjoner, kommuneplaner etc. 

På den måten sikres god involvering og forankring i samfunnet.

Utredningsinstruksen - regjeringen.no

Vurdere påbud om 100% nedbrytbare hummerteiner.

Egersund trål i Utgårdskilen har utviklet en sammenleggbar hummerteine i tre, der alt er nedbrytbart. Alle andre typer hummerteiner burde forbys for å unngå at glemte eller mistede teiner blir stående på havbunnene som fiske-feller i mange år.

Videreføring av "Fishing for litter"

Fiskerne tar med seg større mengder plast de får i trålen og som er plukket opp av havet, inn til havna hvert år. I havna har de en egen container for slikt avfall. Uten fiskerne i Utgårdskilen blir det mer søppel på havbunnen.

Opprette nullfiskeområde på følgende areal:

• Innføres som nytt nullfiskeområde B. En stor utvidelse av Kværnskjær hummerreservat, sørover og mot svenskegrensen.
• Det bør innføres forbud på alt fiskeri i 0 fiskeområdene A og foreslåtte B.

Fritidsfiske og redskapsbegrensninger

• Kun håndholdte redskaper i fritidsfiske: Dette er vi enige i, men bærekraftige bestander må kunne høstes i henhold til anbefalt mengde. Gjelder f.eks. makrell, laks og ørret.
• Halvering av antall teiner for fritidsfiskere: Enig.
• Krabbeteiner med krabbeåpning kan ikke ligge på grunnere enn 25 meters dyp
• Teinefiske generelt: Reduseres fra 20 til 10 teiner per person.
• Hummerfiske: Reduseres fra 10 til 5 teiner per person.
• Krepsefiske: Maks 5 teiner, samordnes med bruk av reketeiner.
• Forbud mot reketeiner i fritidsfisket: Uenig. Vi foreslår i stedet en begrensning til maks 5 teiner per person, samt vurdering av reguleringer for yrkesfiskere.

Andre fiskerireguleringer

• Det tillates krepseåpning under sorteringsrist i krepsetrål.
• Forbud mot oppsamlingspose i reketrål- og krepsetrålfiske.
• Forbud mot bunnsatte garn, line, snurrevad, ruser og annen bunnfiskeredskap i hele Oslofjorden.
• Fjerning av dispensasjonsadgang for bunnsatte garn og fiske i gytefelt for torsk.

Forbud mot fiske etter brisling og sild

Kommentar til følgende forslag:

Fisket er i dag regulert av forskningsbasert kvoteregulering, med kontrollør på hver tur. Niva-rapporten slår fast at bestandene tåler fint den beskatning som reguleres i dag. Derfor er følgende punkter unødvendige.

• Fiske innenfor en linje som følger nasjonalparkgrensene.
• Fartøy over 13 meter kan kun fiske utenfor grunnlinjene.

Begrunnelse: Sild og brisling er viktige for kystnære bestander som torsk, lange og sei. Større fartøy har kapasitet til å fiske lenger ute i Skagerrak.

Andre tiltak som kan gjøre vannkvaliteten og livet i Oslofjorden bedre

Vi mener at Storting og regjering må bli med på et spleiselag vedrørende planlagte og framtidige renseanlegg, slik at de setter kommuner rundt Oslofjorden, og hele innslagsfeltet til Oslofjorden, i stand til å bygge renseanlegg som også kan fjerne Nitrogen og Fosfor fra utslipp.

Hvaler kommunestyre mener at det skal innhentes data fra yrkesfiskere i samarbeid med havforskere, som kan bruke disse dataene videre i forskning og overvåkning av tilstanden til alt liv i Oslofjorden. 

Ytre del av fjorden, hvor det da etter vår mening kan tråles etter reker og kreps, kan sammenlignes med referanseområde som da Indre Oslofjord kan utgjøre, sammen med A-området og Rauerfjorden.

Videre ønsker vi å sette fokus på belastningen av fiskeyngel og småfisk, som den store bestanden av skarv og sel utgjør i vårt område. I løpet av et år spiser disse bestandene betydelige mengder småfisk og yngel. Bestanden av skarv og sel må reduseres. I tillegg bør man redusere teiner for leppefiske, som er en viktig del av næringskjeden til torsk og andre bunnfisker.