Meninger

- Spørsmål og fakta som havforsker Even Moland bør kommentere under møtet på Utgårdskilen
Dette er en kronikk fra Ragnar S. Thorkildsen. Den gir uttrykk for skribentens mening.
Jeg har sett mer på et redaksjonelt portrett, og tatt et utdrag av saken om havforsker Even Moland, ført i pennen av journalist Jo Straube i tidsskriftet Jakt & Fiske, sist oppdatert 8. august 2023.
Etter prosjektrapporten "Krafttak for kysttorsken", har Even Moland og hans kolleger ved Havforskningsinstituttet fått så hatten passer av fiskerinæringen. Moland selv forstår egentlig ikke hvorfor.
I følge Moland står det ikke ETT negativt ord om næringsutøvere i rapporten de kom med.
Nei, det gjorde kanskje ikke det, men det virker muligens greit å benevne det som det altomfattende ordet "fiskeriene".
Hvorfor ikke benevne det med riktig ord, nemlig bunntråling, som Moland ivrer for skal opphøre eller i beste fall minimeres?
Moland vil jo gjerne ha trålfrie oaser, så fisken kan være der.
Videre sier Moland: "ANSVARET for en god regulering av fiskeriene, ligger hos myndighetene og forvaltning, som vi forskere bidrar med råd til".
I denne formuleringen ligger vel da at forskningen skal ta standpunkt til om fisket er bærekraftig nok til å kunne fortsette, eller om beskatningen må reduseres.
Når rekebestanden ikke viser tegn til å avta, snarere tvert om, etter over 100 års beskatning , hvor er da logikken i å frata næringen inntektsgrunnlaget, slik at mange mennesker blir stående uten inntekt?
Vi hører og leser om tråldører som nærmest pløyer opptil 30 cm dype furer i bunn-segmentet.
Da vil jeg henstille til Moland å gå ut av møtelokalet og ta en titt på trållemmene til båten Saga, som ligger like utenfor lokalet i Utgårdskilen, og se om han ser om malingen er slitt vekk der den angivelig har gått opptil 30 cm ned i mudderbunnen.
Rapporten "Krafttak for kysttorsken" anser det som LITE SANNSYNLIG å kunne gjenoppbygge bestanden av torsk og andre bunnfisk i Ytre Oslofjord, dersom buntrålingen fortsetter som fø.
At det er "lite sannsynlig" kan gjerne omskrives som total fiasko!
Even Moland sier også : "At også vår rapport plasserer fiskeriene blant de viktigste påvirkningene, burde ikkem være kontroversielt".
Da må jeg spørre; er det ikke kontroversielt å arbeide for, og gi råd om å frata hele eller deler av næringen inntektsgrunnlaget , som vel knappest kan sies å ha vært gjort noen gang så lenge fisket bærer seg godt?
Vel, - det kan jo være mulig jeg ikke har forstått hva "kontroversielt" står for.
Fisket etter pigghå ble forbudt f.o.m 1.januar 2009, og ål 1.juli 2009, grunnet nedgang i bestanden.
Mener Moland at dette også er bunntrålingen sin skyld ?
At det er så godt som tomt for fisk i Glomma og Oslofjorden , er det også trålingens skyld
Så til fundamentalt divergerende meninger fra samme Havforskningsinstitutt. Med det mener jeg forsker Even Molands ønske og håp om å forby/redusere bunntråling, eventuelt opprette såkalte trålfrie oaser.
Forskningsfartøyet "G.O. Sars" tråler på tokt, publisert 31.01.2023 og oppdatert 01.02.23. Dette er med andre ord en nesten blodfersk rapport.
Forsker Svein Løkkeborg ved Havforskningsinstituttet har ledet arbeidet med den nye rapporten om effekten av tråling. Som referanse er også forsker Even Moland nevnt.
Løkkeborg sier at de finner store kunnskapshull, og trenger mer forskning. Forskerne fant ikke bare svar når de summerte opp all tilgjengelig vitenskap på området. De har også en rekke ubesvarte spørsmål.
Det er STORE kunnskapshull om effektene av bunntråling på ulike dyr og økosystemer på havbunnen og alt livet der, sier forskningslederen.
Skal vi vite mer, så må man gjøre storskala undersøkelser på ulike bunntyper og sammenligne disse med UBERØRTE områder .
Å uttale seg i så klare og forståelige vendinger til forskningstoktleder å være, må kunne sies å være unikt. Svein Løkkeborg må være en person med usedvanlig stor integritet.
Løkkeborg sier at forskningen er mangelfull, og forskerne vet ikke nok.
Forsker Even Moland vil iverksette tiltak med hjemmel i mangelfull forskning, og at man ikke vet nok. Hvem skal vi feste lit til; forskningslederen som erkjenner mangelfull forskning , eller forskeren som vil gå for restriksjoner ?
Hos undertegnede er oppfatningen klar; forkningslederens åpenhet og ærlighet veier mest i vektskåla.
Konklusjonen gir seg da selv. Man kan ikke ta levebrødet fra arbeidsfolk på et så syltynt grunnlag. Det er ikke en rettsstat verdig.
I siste kapittel vil jeg ta for meg forurensningsproblematikken. Jeg undres over at Even Moland, som forsker og biolog, ikke har gått i rette med klima -og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
"Chemring Nobel" i Hurum fikk tillatelse til å dumpe fem ganger mer nitrogen i sjøen. Fredrikstad kommune fikk opprinnelig tillatelse til å dumpe 3,3 millioner kubikk muddermasse og sprengsten inntil Hvalers kommunegrense, og Sarpsborg kommune fikk tillatelse til å slippe urenset kloakk i Glomma i 2012 og i 2016.
I 2025 får de tillatelse til å slippe ut urenset kloakk med 402 liter i sekundet i tre måneder!
For ikke å snakke om alt som kommer fra landbruk, industri og respektive kommuner over hele Østlandet, og som renner direkte ut i fjorden gjennom alle de store elvene våre.
Alt dette er uønsket forurensning som selv finner veien til havet og miljøet der.
Har Even Moland noen gang satt seg i sving for å avverge at svineriet ødelegger det maritime miljøet han er så bekymret for?
Dette er spørsmål Even Moland bør svare på når han kommer til fiskerimøtet på Egersund Trål onsdag ettermiddag.
Mvh
Ragnar S. Thorkildsen