- Løsninger og gjennomføring for ferge til Lauer

Etter at Nærings- og fiskeridepartementet 11. desember i fjor, ga fergene i Hvaler-sambandet dispensasjon til å betjene Lauer, har det vært bred medieomtale om hvordan Lauer igjen skal få fergeforbindelse. 

Vi opplever reell vilje til å få fergen i gang igjen til Lauer, men at det er mye diskusjon om hvordan. 

Nå er det viktig at gode beslutninger og løsninger kommer på plass.

Hovedsakelig er det problemene det fokuseres på; at lauerhavna er for trang og smal, at det er for grunt, at det mangler en skikkelig brygge og at "Torine" kan gå på grunn.

Videre diskuteres det om annen båt kan anskaffes for å betjene både Lauer og flere av de andre anløpene, når det er lite trafikk eller værforhold en mindre båt håndterer bedre.

Lauer Velforening har behov for å minne om noen åpenbare fakta i saken, og hva vi faktisk anser som rimelige forventninger; vi har ikke bedt om noe annet enn en kostnadseffektiv og fungerende forbindelse, slik vi hadde tidligere da Parmers ferger betjente sambandet, og at det som lå til grunn for anbudsutlysningen følges.

Anbudskravene forut for at Norled vant oppdraget med å betjene fergesambandet på Hvaler er beskrevet nøye i blant annet "Krav til fartøy" punkt 1.7 1, herunder at fartøyene kan "manøvrere og legge til på samtlige brygger under alle vær- og sjøtilstander som må påregnes i sambandet"

Videre i I punkt 1.8.1 5. ledd står blant annet følgende: "Operatør må sikre seg at fartøyene kan trafikkere sambandet ved maksimal dypgang for alle tidevannstilstander". 

Videre er brygger og infrastruktur beskrevet på side 7 og 8. "Lauer er en gruppe små øyer sør for Kirkøy. Bebyggelsen er konsentrert til Nordre Lauer, hvor det er en småbåthavn med molo som betjenes av båttilbudet (ikke bilferge). På Lauer er det først og fremst fritidsboende som har behov for adkomst, samt for levering av materialer og renovasjonstjenester.

Lauer Vel var med på befaring i Lauerhavna 5. februar, sammen med Norled, ØKT, Borg Havn og Hvaler kommune, som også Hvaler Budstikke har omtalt. 

Det ble målt dybder på 1,5 meter ca. 2 meter ut fra molokanten der fergen må legge til. Dette betyr at det ikke er mulig å sette "Torine" inn i midlertidig drift, og at det må bygges ny kai dersom den skal settes i ordinær drift til Lauer. 

Dybdeforhold i lauerhavna ellers er ikke en utfordring for hverken "Torine" eller "Ternen". 

"Ternen", som også Norled disponerer, kan i praksis betjene Lauer der Olava tidligere har lagt til kai uten ytterligere tiltak. 

Det er påpekt at lauerhavna er trang, men den er ikke annerledes enn den var også da anbudet ble utformet. 

Flere store ferger/båter har betjent Lauer siden 1970-tallet, herunder Gamle Hvaler, Makø, Hvalerfergen II, samt Parmers "Gravningen", inntil den fikk kjøreforbud knyttet til farstområdebestemmelsen som nå er løst. Gravningen er som kjent nå overtatt av Norled og går under navnet "Ternen".

Før Departementet godkjente dispensasjon fra fartsområdekravet, ble det fra Østfold Kollektivtrafikk (ØKT) sin side, anslått økte årlige driftskostnader for å betjene Lauer med ca 2.5 millioner i ekstra sikkerhetskrav på fergen, dersom den skulle operere i fartsområde 3. En kostnad som ikke kunne forsvares for å betjene en øy med kun fritidstrafikk - noe også vi på Lauer fullt ut forsto.

Vi har derfor sammen med andre ressurspersoner på Lauer, og med ordfører og fylkesordførers støtte, jobbet i nesten to år med å få endret fartsområdebestemmelsene ved Lauer, slik at "Torine" og "Ternen" kan betjene Lauer uten ekstra sikkerhetskrav.

Som kjent lyktes vi, og for spesielt interesserte vil man oppdage et betydelig saksarkiv på Lauer og ferge i Nærings- og fiskeridepartementet.

Nå må Østfold fylkeskommune, Hvaler kommune og Norled gjøre sin del av jobben, også om det må gjøres noen mindre engangsinvesteringer i havneanløp på Lauer som skal stå seg i 15-20 år fremover. Lauer genererer betydelig skatte- og avgiftsinntekter til kommunen årlig, og litt må vi ha tilbake.

Vi ønsker nøkterne og kostnadseffektive løsninger på Lauer som står seg i forholdet til resten av sambandet, men det må være løsninger som trygger fergetilbudet over tid, og som ikke for tungt lener seg på kun ett fartøys evne til å betjene øya. 

Lauer må bli en integrert del av rutetabellen og sambandet som tidligere, og med et tilbud på omtrent samme nivå som tidligere. Antakelig er dette også de mest kostnadseffektive løsningene der stordriftsfordelene utnyttes og driftskostnadene holdes nede.

Våre ønsker og anbefalinger:

• På kort sikt mener vi "Ternen" bør settes inn i rute til Lauer, og at dette blir den mest kostnadseffektive løsningen og hensiktsmessige løsningen både for transport av personer, varer og renovasjon. Da kommer ruten i gang igjen, og vi kommer inn i rutetabellen/sambandet. Det er viktig foran kommende sesong, både for fritidsboende, og besøkende til Lauer. 
• Om kort tid åpner også Oslofjorden Friluftsråd sin booking av kystledhytter i Indre og Ytre Oslofjord. Lauer er her en destinasjon med sin kystledhytte som kan leies inntil tre døgn for absolutt alle. Oslofjorden Friluftsråd rapporterte om halvering av besøkstall i 2024, etter at fergen sluttet å gå til Lauer, mens hytten tidligere har vært svært populær.
• Vi mener en nøktern anløpsutbedring/brygge-investering vil være mest fremtidsrettet og mindre sårbar for eventuelle skifter av fartøy/uregelmessigheter i sambandet, og at dette står seg godt å forsvare når det er snakk om en engangsinvestering, og ikke løpende store driftsutgifter som vanskelig kan forsvares for Lauer. 
• Med denne løsningen vil både "Torine" og "Ternen", samt andre fartøy Norled måtte disponere, kunne betjene Lauer. Det gir høy fleksibilitet og stordriftsfordeler på sambandet. Det må også bemerkes at det har blitt gjort utbedringer på flere anløp for å tilpasse seg nye ferger og driftsselskap, og at det har ligget i kortene at det også måtte skje på Lauer.
• Vi er pragmatiske til om Lauer skal betjenes med annen båt, så lenge vi blir en integrert del av sambandet og rutetabellen, og betjenes omtrent som tidligere hva gjelder frekvens/tilbud. Imidlertid er det en avgjørende forutsetning at løsningene som velges sikrer fergetilbudet over tid, og ikke blir for avhengig av utelukkende ett fartøy for betjening. Derfor mener vi primært at man bør investere i brygge/enkel infrastruktur på Lauer som trygger fergetilbudet over tid.

Lauer Vel, ved representanter for styret

Nils Dybwad, leder, Morten Fredriksen Kjell Are Bakke Torbjørn Furulund