Nå reiser Hildegunn og Erik hjem til Lånan for å ivareta den gamle og unike tradisjonen med ærfugldrift

Hver vår drar nemlig Hildegunn Nordum og ektemannen Erik til unike Lånan, som er det største egg- og dunværet i Vega-øyene på Helgelandskysten. Her holder de en gammel tradisjon i hevd, sammen med andre familier knyttet til øya.

- Vi reiser alltid opp til Lånan i april. Da bruker vi den første måneden til å samle tang, tørke det og lage reir i "husene", de såkalte e-banene, vi har laget til ærfuglene som kommer i mai. Her legger ærfuglene egg, og vi pleier dem som husdyr. Dette er en veldig gammel tradisjon som vi holder i hevd, forteller Hildegunn Nordum.

Dette er Lånan

Lånan ligger tre mil ut i havet, nordvest for øye Vega i Nordland fylke. Nærmeste byer på fastlandet er Sandnessjøen og Brønnøysund. Begge byer har regionale flyplasser.

Husene beskytter fuglene

Ærfuglen har vært holdt som husdyr langs Helgelandskysten i flere hundre år. Den sees på som en hellig fugl som folk har passet på og vernet om i hekketiden.

- Hvert år kommer fuglene tilbake og gir oss egg og dun, samt store naturopplevelser. Vi bygger hus til dem for å beskytte mot måke, kråke, rovfugler, vær og vind. Men en av de verste fiendene er mink, dersom den skulle dukke opp. Vi bygger flere typer hus til dem - til og med rekkehus, foteller Hildegunn.

Utnytter ressursen

Den første måneden på Lånan går med til å lage reir. I mai kommer ærfuglen trekkende, og legger egg i reirene som fuglevokterne på Lånan har lagt klart til dem. I juni er de ferdig klekket, og ærfuglene forlater reiret.

- Fra og med juli samler vi inn duna fra hvert eneste reir, tørker det, renser og harper, før vi produserer unike produkter av dun, slik som dyner, votter og tøfler, sier Hildegunn.

Gleden bygger seg opp

Hun gleder seg nå, når avreisen til sitt eget fødested. Gleden og forventningen bygger seg sakte men sikkert opp gjennom de mørke vintermånedene. Hildegunn og Erik bor på Skjærhalden hele året - bortsett fra tidsrommet april til august. Da er det Lånan som gjelder.

- Jeg gleder meg veldig i tiden frem mot avreise - hvert eneste år. Men så er det også godt å komme tilbake til Hvaler når vi har vært der oppe i noen måneder. Hvaler er herlig, og jeg stortrives her, sier Hildegunn.

Dialekten

Vi sporer mer og mer Vega-dialekt etter hver setning.

- Det er så rart. Når jeg snakker om Lånan og ærfugl så kommer min opprinnelige dialekt mer og mer tilbake, sier Hildegunn, rister på hodet og ler.

Edderdundyner

I 2004 ble Lånan, som en del av Vega-øyene, innskrevet på UNESCO sin svært prestisjefylte verdensarvliste. Det er Hildegunn stolt av.

Hun forteller at menneskene og ærfuglene gjennom generasjoner har hatt et veldig nært forhold på Lånan.

Hildegunn og Erik samarbeider med fire andre bosettinger på Lånan, som også er der som fuglevoktere og høster dun etter hekkeperioden. Resultatet er de naturlige, håndlagde edderdunsdynene, den såkalte Lånandyna.

Håndlagde edderdunsdyner er noe av de mest eksklusive dynene som finnes. Edderdun er nærmest vektløst, og skal ha en unik evne til å holde deg akkurat passe varm, uansett om det er sommer eller vinter.

- Våre dyner er en kombinasjon av høy kvalitet og sterke norske tradisjoner gjennom generasjoner, sier Hildegunn.

Hun viser frem en av sine egne dyner, som hun pakker rundt seg.

- Denne fryser jeg ikke i, sier Hildegunn, og smiler.

Prosessen

Å lage en dyne er ikke gjort i en fei. Foruten innsamlingen av dun, tørking, rensing og harping, skal hver dyne håndlages - ett hundre prosent.

- Ærfuglhunnene, den såkalte "ea", bruker dunet til å varme eggene når hun ligger på reiret. Når hun forlater reiret, plukker vi dunet, renser det og lager dyner. Vi skreddersyr dyner etter ønske og behov. Størrelse og mengde dun bestemmer du selv, sier Hildegunn.

Hun viser også frem votter og tøfler laget i samme materiale.

- Kjenn på det her. Edderdun er et nydelig materiale, og vi jobber hele tiden med å utvide produktsortimentet vårt. Interessen for det vi driver med er stor, både i Norge og utlandet. Mange ønsker seg et produkt fra Lånan, sier Hildegunn stolt.

Hildegunn tar frem et stort nøste med edderdun, pakker det sammen til en ball, og slipper. Dunet eser ut igjen og er helt som før.

- Det er helt fri for stilker. Den fineste dunet som finnes. En dyne med edderdun har du i generasjoner, bare ved å rense den. En edderdundyne har 900 gram med dun. Etter cirka 10 års bruk, kan du sende den til for eksempel Trondheim Dun & Damprenseri. De tar ut duna, støvsuger den, varmer den opp til 120 grader og setter på nytt trekk. Da er den som ny, forklarer Hildegunn.

Fikk økonomisk drahjelp

Hun forteller at Vega fikk verdensarvstatus i 2004 på grunn av det viktige arbeidet med ærfugldrift.

- Det var derfor vi startet opp med produksjonen i 2007. Vi så at interessen var stor for ærfugldrift, og jeg og min kusine ble året i forveien spurt av Vega Verdensarv om å bli med på en messe på Lillestrøm. Det var Riksantikvaren som ville vi skulle være med. Jeg husker faktisk at vi måtte ta med bilde og kart for å vise folk hvor Helgelandskysten var. Svært få visste hvor det var, og dette var altså i 2006, sier Hildegunn.

Gründerne fikk oppstarthjelp både fra Innovasjon Norge og fylkeskommunen. De fikk også økonomiske tilskudd til produktutvikling. Mye arbeid lå foran dem.

- Vi har jo alltid laget edderdunsdyner, men nå hadde vi plutselig økonomi til å bruke et designbyrå i Bodø. I dag har vi også nettbutikk, sier Hildegunn.

Gave til Slottet

De to første dynene som ble produsert, ble kjøpt av kommunene på Helgeland, og gitt i gave til en helt spesiell familie i Oslo.

- I 2007 kjøpte kommunene på Helgeland to dyner til Kong Harald og Dronning Sonja. Det ble en kickstart for oss. Vi hadde selv laget disse dynene, og møtte ordførerne fra de respektive kommunene på Grand Hotell i Oslo, der vi overleverte dem. De skulle videre til Slottet og overrekke dynene til kongen og dronningen, forteller Hildegunn.

Noen år senere skulle de selv få møte dronningen.

- Det skjedde på en reiselivsmesse på Lillestrøm. Dronningen skulle åpne messen og kom bort til oss da vi satt der og renset dun. Vi spurte henne om hun hadde fått de to dynene fra Helgeland, og det kunne hun bekrefte. De brukte dynene hver eneste natt, fortalte hun. Vi fortalte at vi hadde laget disse dynene. Hun var oppriktig interessert. Ei fantastisk dame, sier Hildegunn.

Resultatet av det kongelige stuntet resulterte i stor interesse - fra både inn- og utland. Journalister fra Tyskland og Japan dukket opp, og driften fikk mediefokus. Siden har Hildegunn og hennes kolleger i Lånan solgt dyner til en rekke land rundt omkring i verden - USA inkludert.

Omsetning

Alle bosettingene (kun deltidsboende) på Lånan har et forhold til driften av selskapet. I dag er det ni husstander på Lånan. Fem av disse arbeider som fuglevoktere i perioden av året som nå ligger framfor oss.

- Vi er fem husstander på Lånan som driver aktivt med det her. Vi holder denne unike tradisjonen i hevd ved å lage reir, vokter fuglene, samler dun og lager dyner. Så selger vi produktene til firmaet, som selger det videre til kundene, sier Hildegunn.

Alle de som har eiendom på Lånan er altså med i firmaet, og nye generasjoner kommer til. Omsetningen i 2022 var 1,5 millioner.

- Det er stort sett det det har ligget på de siste årene, og mange av barna våre har også kjøpt aksjer i selskapet, sier Hildegunn.

Turistene kommer

I juni og juli tar Hildegunn og Erik også imot turister som vil komme for å lære mer om Lånan og tradisjonen som de holder i hevd. Lånan har en lang og helt spesiell historie som interesserer flere og flere.

- Etter at vi startet firmaet, så har turistene oppdaget oss. Spesielt i juli er det etterspørsel etter guidet tur og historiefortellinger. Det er en ganske tøff periode, men som også er veldig hyggelig. Turistene får oppleve naturen veldig nært, og det at folk er så interessert, gir oss veldig mye tilbake, sier Hildegunn.

Som en eventyrhistorie

Hildegunn og Erik har selv en solid båt som de henter turister med, og som de selv bruker for å komme seg fra Vega og ut til det værharde utværet. Tre mil med åpent hav er ikke for hvem som helst å forsere på en sikker måte.

- Erik kan hente folk på Vega, og tar dem med ut til Lånan. Vi har mange sterke historier knyttet til dette stedet - blant annet fra krigen. Øyas historie er nesten som et eventyr. Her er det altså slik at en vill fugl legger seg i et hus hjemme hos oss, og godtar at vi er der og passer på dem. Så legger den igjen dunet, eller husleien som vi kaller det, før den drar på sjøen med ungene sine. Det er nokså unikt, sier Hildegunn.

- Godt å komme hjem

Når august måned kommer, begynner Hildegunn å bli fornøyd. Da er et utall av arbeidstimer lagt ned i løpet av de tre foregående månedene. Totalt lager familien Nordum cirka 600 reir bare på deres egen eiendom. Den tørkede tangen bæres i kurver.

- Når august kommer lengter jeg litt hjem til Hvaler. Det er alltid godt å komme hjem igjen. Det er godt å komme opp til Lånan, og det er godt å komme hjem igjen, sier Hildegunn med et smil.

Rapoporterer til Verga Verdensarv

Fuglevokterne på Lånan gjør også fugletelling.

- Vi teller fugl og rapporterer til Vega Verdensarv. Vi rapporterer hvor mange fugler vi har, og hvordan sesongen har vært. I 2007, da vi startet, var det cirka 900 fugler her. I dag er tallet på mellom 600 og 700 fugler. I 2021 var det nemlig en ganske stor nedgang, noe vi mener har med mattilgang å gjøre.Vi ser veldig nemlig stor forskjell i naturen. Det er også nedgang i måse-bestanden, forteller Hildegunn.

Fikk penger for å flytte

Lånan hadde sju husstander da Hildegunn vokste opp der. Det har beviselig bodd folk på Lånan fra 1600-tallet.

- Men min familie kom dit på midten av 1800-tallet. Min oldemor og oldefar drev med å ta vare på ærfugl, i tillegg til fiske og jordbruk. Øya er helt flat, og høyeste punkt er tre meter over havet, forteller Hildegunn.

Hildegunns familie flyttet til mer sentrale strøk på Vega da Hildegunn var 16 år.

- Alt skulle sentraliseres - selv med en regjering fra Senterpartiet. Foreldrene mine fikk 30.000 kroner for å flytte inn til Vega i 1972. Den siste familien flyttet fra Lånan i 1982. Men foreldrene mine beholdt stedet. Alle beholdt husene sine, og i dag er alt restaurert og i orden. Selv har vi bygget et nytt hus på Lånan, forteller Hildegunn.

De som eier husene på Lånan i dag er alle i familie. Tradisjonen med å holde ærfugldriften i hevd sørger dermed for hyggelige familiesammenkomster på Lånan.

- Når vi kommer oppover nå, treffer vi fettere, tremenninger og kusiner. Det er utrolig hyggelig, sier Hildegunn.

Drabantbyrampen som ble en "havets mann"

Hildegunn og Erik møttes i en dagligvarebutikk i Oslo som hun jobbet i da hun var 19 og Erik 17. Erik var, ifølge ham selv, en skikkelig drabantbyramp fra Lambertseter med ekstrajobb i butikken, og det var slett ikke helt naturlig at Hildegunn hadde truffet en "havets mann" som ville trives på Lånan. Første gang Erik kom på besøk på Lånan var i 1978. Da var stedet forfallent og nær fraflyttet.

- Jeg er veldig glad for at jeg traff en mann som vil reise med meg til Lånan - og at vi kan gjøre som vi gjør nå. Uten Eriks interesse og innsats hadde jeg ikke fått sjansen til å holde ærfugldriften i hevd, sier Hildegunn Nordum.

Se nettside med video fra Lånan her

SE FLERE BILDER FRA LÅNAN HER: