Et blikk på Hvalers politiske historie etter 2. verdenskrig

Ved valget på nytt kommunestyre i Hvaler i 2019 fikk vi et historisk skifte da et flertall av AP, MDG, SV og SP valgte Mona Vauger (AP) til ordfører - den første kvinnen i denne posisjonen på Hvaler.

Valget av Mona endret imidlertid ikke kvinneandelen i Hvalers kommunestyre, som fortsatt er godt under målsettingen om en kvinneandel på 40% .

Ja, faktisk ga dette valget en tilbakegang. I 2015 ble ni kvinner valgt inn, i 2019 kun sju. Det var bare Arbeiderpartiet, med sine fire kvinner, som holdt stillingen.

På landsplan ble det valgt inn 39% kvinner, på Hvaler 33%.

I en artikkel etter valget i 2019 skrev journalist Tore Tindlund (Fredriksstad Blad) at Hvaler tradisjonelt er et konservativt samfunn, og at Høyre har vært det dominerende partiet på Hvaler. At Hvaler-samfunnet kan beskrives som et konservativt samfunn kan det føres gode argumenter for, uten at det skal utdypes her.

Ser vi imidlertid på fordelingen av ordførere i perioden 1945 – 2019, er det nærmest dødt løp mellom H og AP. Det er kun et kort "intermesso" på 1980- tallet, med ordfører fra Krf (Torleif Kristiansen, 2 år) og Frps 12 år med Eivind Norman Borge, som bryter H og APs dominans i etterkrigsperioden på nærmere 80 år.

La oss ta et raskt og stikkordsmessig tilbakeblikk på enkeltpersoner og saker nettopp i perioden 1945 – 2019. Sakene er fordelt på 20-årsperioder:

Perioden 1950 og -60-tallet

Anker Olsen (AP) er den lengst sittende ordfører på Hvaler med sine 13 år. Det Anker Olsen og hans samtidige sto overfor av saker, var bl.a. følgende:

• Sterk fraflytting som startet allerede før krigen, men som akselererte på 50- og 60-tallet,
• Sentralskoler bygges (Floren og Åttekanten), grendeskoler legges ned
• «Eksplosjon» i antallet hytter. Fra ca 350 i 1945 til over 4000 i 1970.
• Samferdselsspørsmål. Oppstart på fastlandsveien, ferge mellom Revholmen og Tangen og bru over Skjelsbusundet (1964)
• Ny plan og bygningslov i 1965 gir utfordringer og behov for et utvidet saksbehandler-apparat
• Lønn-saken (Asmaløysaken), skolestreik der foreldre ikke ville sende barna på skolen grunnet lærer Rolf Lønn. Saken splittet både lokalsamfunn og familier og preget kommunen i to ti-år.

Bildet over av kommunestyret 1964 – 1967 er temmelig unikt, i den forstand at du ser ikke mindre enn fem personer som både var, hadde vært, og skulle komme til å bli ordførere på Hvaler.

I bakre rekke nr. 4 fra venstre: Lars Flesjø (H). I andre rekke nr. 4 fra venstre Otto Reff (A), i første rekke nr. 3 Alf Hultmann (A), nr. 4 Johan Olsen (H) og nr. 6 Ola B Vauger (H).

Mannen lengst til høyre i første rekke er Andreas Madsen, en meget sentral person både som formannskapssekretær og lokalhistoriker. Kun én kvinne var innvalgt i denne perioden. Det var Thora Henriksen (H).

Her skal nevnes at Arbeiderpartiet fikk sin første kvinne innvalgt ved valget i 1945. Det var Johanna Skarpeid. Hun ble med det den andre kvinnelige representanten, etter Venstres Torine Madsen, valgt inn allerede ved valget i 1913, som var det første valget med allmenn stemmerett for kvinner.

Perioden 1970- og 1980-tallet

Hvilke saksområder og utfordringer preget så 1970-og 80- tallet da mange av politikerne på bildet over fortsatt var engasjert:

• Byggestopp på hytter i 1976
• Innføring av ny renovasjonsordning skapte store protester både med grunnlag i avgifter og avstand til deponier
• Hyttebefolkningen organiserer seg og stifter Hvaler Hytteforening i 1978
• Bruforbindelse over Asmaløysundet kommer på plass og det blir igjen vekst i befolkningstallet på Hvaler
• Sterk og mangeårig debatt om «veien videre». Skal siste etappen av forbindelsen med fastlandet bli i form av tunell eller bru og hvor skal bomstasjonen stå?
• Rødfeltet bygges ut og med det ny barneskole
• Aldershjemmet på Kirkøy legges ned og nytt skal bygges, men øst eller vest? Det ender med vest der Dypedalsåsen eldresenter blir bygget

Vi blar om til en ny 20 års periode:

Perioden 1990- og 2000-tallet

Da Eivind Borge takket av som etter tre perioder fra 2007 – 2019, er det også med et stort historisk utropstegn. Vel har Anker Olsen (A) ett år mer på sin politiske CV, men ingen andre enn Eivind har holdt fortet i tre perioder på rad.

Hva har så preget det lokalpolitiske bildet i de siste rundt tretti årene, der både Ole Kristian Kjølholt (H), Rolf Klerud (H), undertegnede (AP) og ikke minst Eivind Borge har hatt det privilegium å lede Hvaler kommune:

• Utbygging av vann og avløp med oppstart i 1994
• Nye runder med skoledebatt om sentralisering av skolene noe som førte til splittelse i flere partier
• Debatt og vedtak om opprettelsen av Ytre Hvaler Nasjonalpark
• Harde fronter om utbygging av Utgårdskilen som regional fiskerihavn som endte med et stort Nei-flertall i kommunestyret tross vedtak om betydelig statlig og fylkeskommunal støtte på over 50 mill.
• AP+SV+SP innfører eiendomsskatt med stor uro i flere partier ikke minst i AP
• Kommunesammenslutning med Fredrikstad - skal, skal ikke?
• Boplikten til debatt, men ordningen står sterkt på Hvaler. Selv ordfører Eivind N. Borge gjør seg til talsmann for boplikten og blir landskjent
• Arealplanen revideres bl.a. med åpning for nye hytter.
• Debatt og forslag til prosjekter for å øke næringsaktiviteten i kommunen, men lite skjer.

Med ett år igjen til neste kommunevalg, blir det spennende å følge utviklingen, både med tanke på det persongalleri som partiene vil liste opp, og de saksområdene som vil prege den politiske agendaen. Dette i en tid der rikspolitiske saker som energiutfordringer, krig i Europa og generell prisstigning utvilsomt vil prege mediebildet.

Håpet er imidlertid at saker som peker retning for framtidens Hvalersamfunn også vil stå i fokus. Dette kommer vi tilbake til.