- Tanker om hvorfor bunntråling har blitt en slags "folkefiende"

En rekefisker viderefører en fisketradisjon som har pågått i over 100 år. Rekefiskeren har investert millionbeløp i fartøy, og kvoter som er tildelt av Staten. Kvoter som igjen skal regulere en bærekraftig rekebestand. 

Rekefiskerne har ikke anledning til å beskatte bestanden etter eget ønske om høy gevinst. 

Det blir ofte hevdet at det tråles på vernede arealer, dvs. på korallgrunn. Det er en meningsløs påstand enhver fisker vet resultatet av hva det blir, nemlig en sønderreveteller tapt trål. 

En ren trål uten utstyr til de mindre fartøyene vil fort koste 180.000 kroner. Er det et større fartøy , rundt 50 - 60 fot som ofte fisker med 2 tråler ute, så vil tapet være over det dobbelte. 

Det sier seg selv at så stor risiko tar man ikke frivillig, det er nok at man ufrivillig kommer bort i stein eller fjellkanter. 

Ved landligge på grunn av dårlig vær får fiskeren ingen kompensasjon , dvs. rent inntektstap . Dette er vel ingen ordning noen andre næringer ville satt pris på. 

Påstanden om bifangst av fisk ved tråling er ikke relevant, idet rist elle pose blir brukt for å selektere. 

Forøvrig er det lavmål av fisk i Oslofjorden nå, man får ikke stor fisk som hyse, torsk, sei, lyr, ikke engang berggylt, som er én av seks arter leppefisk.

Så, hvordan kan det ha seg at rekebestanden fortsatt er god, etter mer enn 100 år med bunntråling som er så ødeleggende, iflg. enkelte forskere ? 

Kan svaret være så enkelt som at det ikke er fisk igjen i fjorden som beiter på reka? 

Det snakkes også om den rike bunnfauna som blir ødelagt av tråling. Ja, det er sikkert en blomstrende bunnfauna på korallrev, men hvordan er det nede på 100 til 300 meters dyp der tråling foregår? Det er vel neppe mye lys og fotosyntese i disse omgivelsene.

Mange utøvende rekefiskere hevder at arealer det ikke har vært trålet på er tomme for reker, men etter en tids tråling blir det rek der. Fiskerne mener årsaken er at oppvirvling fra trålen bidrar til at det blir frigjort børstemark og lignede åte, som igjen reken kan beite på. Dette kan illustreres best ved å se hva som skjer når bonden pløyer åkeren, når åkeren innvaderes av sultne måker som finner føde etter at jorden er snudd.

Det som bekymrer mest er at oppfatningen som på tynt grunnlag er skapt om at bunntråling må forbys/innskrenkes, bl.a. ved gjentatte debattinnlegg i en rekke aviser og tidsskrifter. 

Også organisasjoner og politiske partier vil markere seg. Kritikken mot bunntråling har eksplodert, og lærd og ulærd har hengt seg på. I så måte kan nevnes noen eksempler: SV-leder Kirsti Bergstø vil ha begrensningerI trålarealet, og som kompensasjon for dette vil hun øke kondemneringstilskuddet for fartøy, samt at man kan begynne å fiske rek med teiner. 

Fagrådgiver og marinebiolog i Naturvernforbundet, Per-Erik Schulze, sier om bunntråling: Trålen fanger opp bunndyr som f.eks. svamp, koraller, sjøfjær og hydroide (bitte små nesledyr), og skraper i tillegg dype furer i sjøbunnen, skader for mange år fremover. Derfor krever Naturvernforbundet at bunntråling forbys i nasjonalparker og marine verneområder. 

Bunntråling, sier Schulze, kan sammenlignes med å jakte elg med bulldoser, og samtidig raske med seg alt som er av trær, lyng, fugler og smådyr, i tillegg til elgen.

Å benytte seg av slike spissformuleringer som SV leder Kirsti Bergstø og marinebiolog Schuze gjør for å fremme sin sak, er som ordføreren i Hvaler, Mona Vauger sier: Det er useriøst og kunnskapsløst.

Det bringer frem et ordtak: "Mot dumheten kjemper selv guder forgjeves"

Undertegnede, som ikke har fiske som næring, bør trå varsomt med å gi råd til næringen. Om jeg var medlem i deres organisasjon ville jeg anmodet fiskeriorganisasjonen om å bruke retten til å ta til motmæle mot den urett som er i ferd med å bli begått. Skulle så skje at politiske partier og forbund som vil begrense/forby tråling få gehør hos lovgivende myndighet, les storting, så er nok dessverre løpet kjørt. 

Derfor, reager i tide med protesten. Men, ikke glem, veldig mange seriøse forskere er meget klare på at det ikke på langt nær er forsket nok på dette emnet som bunntråling er. Dette bør være ankepunktet som bør bli hørt av lovgivende myndighet.

Mvh 

Ragnar S Thorkildsen