Daglivarekjedene starter året med priskutt

Dagligvarekjedene starter året på en sjarmoffensiv. For Extras del dreier det seg i gjennomsnitt om et priskutt på 7,5 prosent for 150 såkalte hverdagsvarer fra olje og pasta til grønnsaker og syltetøy.

– Det store priskuttet omfatter hverdagsvarer fra våre egne merker som Änglamark og Xtra, samt fra leverandører som Toro, Nora, Farris, Lano, Santa Maria, Findus, Maarud og mange flere. I tillegg til priskuttene kommer våre ordinære tilbud og kampanjer. Dette vil gjøre januarhandelen billigere for alle våre kunder, sier kjededirektør Håvard Jensen i en pressemelding.

Rema 1000 lovet allerede på nyttårsdagen prisfrys på over 1000 varer. Kampanjen varer over påske, og gjelder varer i en rekke kategorier.

– En gavepakke

Kommunikasjonsdirektør Kristine Arvin i Kiwi sier kjeden har startet året med å presse prisene på en rekke varer. Noen varer har fått prisene kuttet med over 20 prosent hos Norgesgruppens lavpriskjede, i tillegg til andre tiltak som det såkalte prislås-konseptet.

– I tillegg til å selv presse prisene, sjekker vi hver dag prisene hos de to andre lavpriskjedene. Når de har en kampanje, setter vi ned prisene tilsvarende eller mer på sammenlignbare varer i samme periode, sier hun til NTB.

Dagligvareekspert Odd Gisholt kaller priskampanjene «en gavepakke» og mener det er et tegn på at næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) kan slappe av og ikke trenger blande seg i dagligvarehandelen.

– Markedet ordner seg selv, ministeren trenger ikke blande seg. Det hele begynte jo i fjor, da Kiwi gikk imot den ventede prisøkningen 1. februar. Da måtte de to andre følge på dette. Marginene har gått ned i dagligvarebransjen, og det er et voldsomt press på prisene, sier han til NTB.

Vil ikke føre til store endringer i forbruket

Gisholt peker på at Rema fryser prisene på hele 1000 varer.

– I alle kjedene er det jo 5–6000 artikler i hyllene. VGs matbørs kontrollerer kanskje 100, og da har de fritt spillerom til å øke prisene på resten. Men med Remas prisfrys begynner det å bli ganske mange varer.

Samtidig tror han ikke nødvendigvis det vil føre til store endringer i forbruksmønstrene, ettersom matbørser pleier å vise at det er små forskjeller mellom kjedene.

– Det blir spennende å se om forbrukerne kommer til å få klart for seg at det er billigere ett sted enn de andre. De ligger jo stort sett på hvert gatehjørne alle sammen. Alle senker prisene, det er litt uoversiktlig, så da gjelder det jo at kundene følger med i timen.

Ved siden av pris spiller utvalg en viss rolle, ettersom alle kjedene har sine egne merkevarer som de kan presse prisene på. Gisholt mener særlig Kiwi har vært dyktige til dette. Så kommer beliggenhet med i bildet.

Mega og Meny i press

– På Østlandet har Rema vært litt på vikende front, de har ikke nok gode beliggenheter. Extra og Kiwi har begge vært flinke, Coop har omprofilert gamle samvirkelag og andre butikker til Extra.

Han peker på at det er 500–700 butikker fra hver av de tre lavpriskjedene rundt om i landet. Når antallet er så høyt, er beliggenheten sentral.

Imens er de to supermarkedkjedene Coop Mega og Meny under det dagligvareeksperten kaller et voldsomt press.

– De kjører tilbud med ti- og 20-kronersmarked nesten hver måned, Meny kjører på med 500 billigartikler også. Men 70 prosent handler jo i lavpris nå.