Solid ny-brott ved Brottet

Det resulterte i to fulle hus som fikk høre vakre skjærgårdsviser i Båtbyggeriet i Brottet 1. pinsedag.

Den første annonserte konserten var raskt blitt utsolgt, og en ekstrakonsert ble derfor satt opp senere samme kveld.

For første gang sto de samboende Hvaler’æne på samme scene som sangere begge to - og for første gang ble det nye Båtbyggeriet brukt som konsertarena.

Begge disse nysatsingene ble en avgjort suksess.

Det er neppe siste gang vi får oppleve duoen Rebekka og Arnt Martin, og det er trolig ikke siste gang Båtbyggeriet kommer til å romme en intimkonsert.

Med seg hadde de musikerne Frode Grøtting og Even Brynildsen.

Sistnevnte leverte, sin unge alder til tross, fine introer til flere av visene til faren. Frode Grøtting er et funn for enhver artist: Han trakterer villig vekk både piano/keyboard, ulike saksofoner, piccolo, flere gitarer og . . trekkspill!

De fire på scenen leverte et program og en framføring som var en scene-innvielse verdig.

Både lederen for Hvaler Kulturvernforening, Paul Henriksen, og mange av de frammøtte ellers var fulle av lovord om kvaliteten på det de fikk høre.

Det aller meste av musikken var komponert av Arnt Martin, mens tekstene var skrevet av Karin Bang, Aasmund Brynildsen - og ikke minst Rebekka Magnus, som bidro med den ferskeste lyrikken.

Som seg hør og bør i en skjærgårdskonsert, duftet tekstene ytre sett av ramsalt sjø, tang og tare, tjærebredde skuter og prammer, forelskede gutter og jenter, sjømenn og slitere, lange solnedganger og naturstemninger i møte mellom hav og land, mellom skog og bølger.

Men denne konserten stoppet ikke der, ved klisjeene og sommerfølelsen.

Dette ble ingen ‘grunn’ konsert - der vi sto i fare for å ha “hørt slikt mange ganger før” av en eller annen visesanger som skulle sikre ‘sommeratmosfæren’ hos tilhørerne.

Nei, flere ganger loddet Rebekka og Arnt Martin skikkelig i dybden.

De ledet oss inn i tankerekker med et stort spekter av følelser og livserfaringer, ofte ved hjelp av kjente og enkle bilder, som f.eks i “Tidevann”.

Denne låta var helt et ferskt produkt fra parets side, og flere av tilhørerne mente at både teksten og framføringen av denne var det sterkeste de satt igjen med etter konserten.

Verken Rebekka eller Arnt Martin er noviser innen showbiz. Begge har lange karrierer bak seg i henholdsvis teatersammenheng og musikkproduksjon og konserter. Han har utgitt to CD’er, der han har satt melodier til dikt av sine foreldre. Han er medlem av flere band og han produserer også noe musikk for andre i sitt eget lydstudio på Hvaler.

Rebekka har opptrådt på teaterscener rundt i gamle Østfold. I en del revyoppsetninger, og ikke minst i den årvisse Sarpsborg-suksessen “Sommer i St.Marie”, har hun sunget flere solonumre.

Men begge gir uttrykk for at de på forhånd var spente på hvordan det ble å samkjøre sine ferdigheter og lange erfaringer i denne konserten. Dette var nybrottsarbeid for dem begge.

Og ikke minst, hvordan ville det fungere med en stor Hvalerskøyte under oppføring midt i rommet? Forøvrig en kopi av ei losskøyte fra 1860.

Dette så ut til å fungere meget bra for alle involverte. Alle i publikum klarte å se artistene, og lyden ble upåklagelig - selv uten egen lydmann.

Mange av de frammøtte snakket etterpå om hva nettopp dette lokalet gjorde med utbyttet av konserten. Duften av eik, furu og kraftige granrøtter lå som en gave i rommet, med et lite islett av tjære og terpentin.

Som scenedekorasjon bak dem hang ei grønn tavle med tegninger, vinkler og tall til bruk for båtbyggerne.

Og oppe på trevet sto nylagde sildetønner som den naturligste del av kulissene.

Perfekt til konsertens stil og innhold.

Jo, dette ga mersmak på så mange vis!