Kystverkets svar på stadige udokumenterte påstander om farleisprosjektet
Dette er en kronikk. Den gir uttrykk for skribentens mening.
Vi i Kystverket ser at det fortsatt er uro for negative
effekter av farleisprosjektet Innseiling Borg havn – som øker sjøsikkerheten og
fremkommeligheten i farleia til den regionalt viktige Borg havn. Vi oppfatter
at uroen er knyttet til en frykt for at vi ved å fjerne masser fra farleia
kommer til å spre miljøgifter ut i skjærgården og påføre naturen skader og
bidra til forringet friluftsliv i området.
Vi har forståelse for denne uroen, men føler også et behov for å svare ut ubegrunnede påstander om at Kystverket ikke er ærlige – at vi prøver å gjemme unna eller påvirke resultat fra undersøkelser og analyser. Slike påstander tar vi avstand fra og ønsker derfor å imøtegå dem da de sprer unødvendig uro, mistillit og misnøye i lokalmiljøet. Dette er et grundig utredet tiltak som er godt forankret gjennom demokratiske prosesser både lokalt og nasjonalt.
Prøvetaking og forurensningssituasjonen
Det påstås at prøvetakingen ved prøvemudringen ikke var særlig omfattende og at det kun ble tatt prøver i de øverste lagene med sediment. Dette stemmer ikke. I vår erfaringsrapport fra prøvemudringen er det dokumentert at vi har mudret ned til planlagt dybde i alle tre test-felter. Vi tok ut prøver av hver lekter som ble mudret. Dette tilsvarer litt over en prøve per 300 kubikk. Kravet i miljøtillatelsen er en prøve per 5000 kubikk. Det vil si at vi tok ut ca 16 ganger så mange prøver i prøveprosjektet sammenlignet med kravene. Om det er mye eller lite får den enkelte selv gjøre seg en formening om. Kystverkets vurdering er at dette var tilstrekkelig for å kunne konkludere om bildet av forurensningssituasjonen ut ifra forundersøkelsene faktisk stemmer i praksis – hvilket det gjør.
Når det snakkes om forundersøkelsene så mener enkelte at 620 prøver er for lite. Vi noterer at det i debattinnlegg henvises til en veileder uten at det gis noen videre referanse. Det påstås også at Kystverket synes forundersøkelser er for kostbart, uten at slike påstander dokumenteres. Sannheten er at Kystverket og staten over lang tid har lagt ned omfattende ressurser på kartlegging og utredning av forurensningssituasjonen i farleia til Borg havn. Ingen av våre tidligere mudringsprosjekt har blitt så grundig utredet. Hvor i farleia vi har tatt ut prøver (både horisontalt og vertikalt i massene) har blitt nøyaktig valgt ut for å gi et statistisk sikkert resultat. På vår hjemmeside finnes alle disse rapportene tilgjengelige. Kunnskapsgrunnlaget har også blitt vurdert som tilstrekkelig av Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet etter naturmangfoldlovens § 8.
Det refereres også stadig til at «gamle synder» kan ligge begravd i tiltaksområdet. Men våre resultat fra forundersøkelser og prøvemudring er entydige; farleia og havna er ikke noen miljøbombe. Forurensningen i farleia kan generelt klassifiseres som god til moderat, og er sammenlignbar med andre norske havner i urbane områder. Vi er helt åpne om at enkelte prøver påviser høyere verdier av forskjellige enkeltelementer (eksempelvis kobber, som blant annet brukes i bunnstoff på båter). Dette er et normalt resultat og noe vi kjenner igjen fra mange av våre andre tiltak i norske havner og farleier.
Miljødirektoratets tilsynsrapport
Det hevdes også at tilsynsrapporten fra Miljødirektoratet ikke omfatter fem avvik, men 15 – og at dette bør ses i sammenheng med politianmeldelse og rettsak mot Kystverket. Formålet med slike påstander opplever vi å være å diskreditere Kystverket. Både tilsynsrapport og Kystverkets svar finnes offentlig tilgjengelige på vår nettside. Og når det gjelder rettsak, så er realiteten at saksøker ikke fikk medhold og er dømt å dekke både sine egne og statens rettsomkostninger.
Partikkelspredning
Vi vil gjerne også kommentere de mange unyanserte påstandene om «tilslamming», partikkelspredning og kritikk av metode for nedføring av masser på sjøbunn. I både miljøtillatelsen og reguleringsbestemmelser er det et krav om at massene skal føres ned til sjøbunnen gjennom et rør. Metodikken er dermed allerede definert av andre og Kystverket forholder seg naturligvis til disse kravene.
For å vurdere spredningen av partikler fra tiltaket har det blitt gjort omfattende utredninger gjennom bruk av strømningsmodeller. Disse modellene har vi ved prøvemudringen også fått verifisert gjennom omfattende fysiske målinger i sjøen. Oppsummert viser denne dokumentasjonen tydelig at risikoen for miljøskader eller forringelse av vannkvalitet fra partikkelspredning er lav, og blir redusert etter at tiltaket er fullført.
Prosjektet skal ha en omfattende miljøovervåking av alle arbeider i sjø, der vi gjennom hele gjennomføringen og 10 år etter avsluttet arbeid skal ta ut miljøprøver, overvåke partikkelspredning og følge opp sårbare naturverdier. Overvåkningsprogrammet omfatter også et alarmsystem som sender ut varsel dersom partikkelspredningen fra anleggsarbeidet blir for stor. Da skal arbeidet stanses. Dette gjør vi for å være sikre på at tiltaket ikke skal påføre naturen noen varige skader.
Kystverket er åpne i alt vi gjør, og på prosjektets nettside www.kystverket.no/borg ligger rapporter og dokumentasjon som du selv kan lese for å sette deg inn i prosjektet og utredningsgrunnlaget. Vi oppfordrer vi deg til å gjøre nettopp det, og gjøre deg opp din egen mening.
Kystverket sørger for sikker og effektiv ferdsel langs kysten og inn til havner, og har ansvar for den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning.
VI TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN