Nytt brev om mudring fra redd dame på Skjærhalden

Jeg ønsker at flest mulig leser dette, og derfor må det bli så kortfattet og lettlest som mulig og jeg tror at jeg har greid å komprimere alt i tre hovedpunkter.

Punkt 1:

Ansvarliggjøring.

Dette, mitt tredje brev om mudring og deponering i Hvalerskjærgården, stiler jeg til kommunestyrene på Hvaler, i Fredrikstad og i Sarpsborg som eiere av Borg Havn. Kystverket er så stort og uangripelig, og det virker som de kan ture frem som de vil, lokke og lure først, og bedrive ansvarsfraskrivelse etterpå. Så det blir lokalpolitikerne som må stå til ansvar, og alle vi som elsker Hvaler som må bære følgene.

Jeg må poengtere at dette handler om sak og politikk, ikke personutlevering. Jeg har fått et godt inntrykk av ordfører Mona Vauger, og mener at hun er en god ordfører for Hvaler i stort sett alle saker - men ikke i denne.

Hun blir dessverre en slags gallionsfigur, der hun stikker nakken ut, laglig til for hugg, som nåværende arbeiderpartiordfører for Hvaler kommune.

Jeg vil slå fast at ALLE kommunestyrerepresentanter fra alle partier, helt fra denne sakens begynnelse, fra 2014, da tillatelsen ble vedtatt og helt til slutt, vil bli stilt til ansvar hvis det verste skulle skje.

Jeg kan nesten omformulere det til NÅR det verste skjer, dessverre.

Jeg har forstått at et strengere målingsettersyn i prøvemudringa, foreslått av AP og SV, ble nedstemt i kommunestyret i 2016.

Et flertall bestående av SP, H, V og FrP stemte bort disse sikringssystemene.

Høyre og Frp regjerte her da, har jeg hørt.

Så igjen: HELE kommunestyret må ansvarliggjøres!

Det er fint at nye representanter i FrP har tatt til fornuft og snudd, men de var med på å stemme ned forslagene som ville gjort vaktholdet rundt dumpinga strengere og sikrere, og var med på å godta denne potensielt destruktive avgjørelsen.

Så når jeg får en litt vemmelig følelse av at FrPs tydelige deltakelse på folkemøtet i forrige uke, handlet vel så mye om partipolitikk og stemmesanking, som naturvern, så må jeg få si at denne saken er så uendelig mye viktigere!

Her er århundrets viktigste sak, og det burde vært tverrpolitisk enighet om å sloss for ren skjærgård!

Punkt 2:

Å ta lærdom av lignende saker, og å lære av de beste i klassen, eller: Bøtte og spadeteknologi.

Alle som har vært barn, som har barn eller barnebarn, ja, alle som har lekt med bøtte og spade på stranda vet dette: Våt sand siles, renner og spres veldig lett, og man mister mye ut i vannet før man får løftet resten opp i bøtta.

På en naivistisk reklamefilm i regi av Kystverket, vises en lekter med en stor grabb. Denne grabben skal grave opp giftig mudder fra bunnen av innkjøringa til Borg Havn, og helles opp i lekteren. Dette vil være som spaden og bøtta; mye, kanskje mesteparten vil renne ut på vei opp i lekteren.

Det ligger en film ute på nett: "Lillebror ser deg" om akkurat denne fremgangsmåten i levende live fra Oslomudringa. Den er ikke naiv!

I godkjennelsen fra Miljødirektoratet om "vår" mudring, kreves det at den beste og nyeste teknologien benyttes i mudringen. Jeg vil påstå at det IKKE er grabb!

Nei vi må til land som er gode til dette, og lære:

Nederland og Tyskland (Elben) for eksempel. Her brukes det en slags undersjøisk støvsuger. Den støvsuger bunnen og leder alle giftmassene ombord på lekteren. Deretter blir det deponert på land.

Denne teknologien har vi til rådighet i dag, og vi slipper bøtte og spade teknologien som kystverket og Agder Marine reklamerer for.

Punkt 3:

Å delta på folkemøter; folkeopplysningsmøter.

Jeg har vært på folkemøte. Det foregikk i Fredrikstad Bibliotek den 13. september kl. 18:00. Det var i regi av blant annet Neptun Network og Redd Hvalerskjærgården - og jeg lærte mye!

Det viktigste, og mest betryggende, var at jeg ikke er alene om å være redd - og sint. Det var mange flinke folk der som har vært redde og sinte i mange år allerede. Folk som sitter på masse kunnskap og krefter, og som er villige til å kjempe for paradiset vårt. Takk!

Noen av disse fantastiske folka innså hvor galt bøtte og spade politikken i Oslofjorden ville bli, og de kan bevise med målinger av giftdeponiet, at Kystverket lyver om følgene og at giftdeponiet har blitt spredd utover hele Oslofjorden. Altså: det er ikke noe deponi lenger!

Det er temmelig bakstreversk og søkt av Klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide å skulle redde Oslofjorden ved å bestille renseanlegg av kommuner oppover langs elvene, og snakke om kloakk og avrenning fra landbruket, når "alle" vet at giftmudringa gikk skeis.

Alle de avbøtende tiltakene han forfekter er vel og bra, men burde vel ha blitt gjennomført for mange tiår siden, og ikke få skylda for den totale katastrofen som havdeponeringa ble.

Og hvis noen ser at "vår" deponering vil bli bedre, så vær så snille å overbevise meg!

Jeg lærte også, på møtet, fra en redd grunneier, at du har etterlyst svar om faren ved å grave i områder med kvikkleire, men at du ikke har fått svar på bekymringsmeldinger, og ikke har blitt hørt.

Dette er en skam!

Jeg har gjort meg noen tanker rundt dette, og jeg har faktisk blitt litt oppglødd. En digresjon; hva hvis første grabbetak setter kvikkleira i bevegelse slik at bygninger og konstruksjoner renner ut i vannet?

Selvfølgelig uten at mennesker eller dyr blir skadet, men likevel en elv av verdier ut i vannet ved første spadetak!

Da blir det vel bråstopp i prosessen, for om politikerne våre ikke vet verdien av ren, uerstattelig natur, så kan de veldig mye om verdien av penger.

Jeg ønsker deg ingenting vondt, selvfølgelig, som den største grunneieren i området det skal mudres, bare en rask begrensning av skadene.

Så vil jeg minne om at prøvemudringa begynner den 24.oktober. Da bør alle vi redde folka være med og forsikre oss om at beste mulige teknologi blir brukt, og at bøtta og spaden ligger hjemme i sandkassa.

Kristin Stuestøl, Skjærhalden