- Konsekvent unnlatenhet fra Fredrikstads ordfører og hans voteringskamerater i H, Ap, Sp og FrP

Til ordfører Arne Sekkelsten og representantene i Fredrikstad bystyre fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, og Senterpartiet:

(Kopi til øvrige representanter i bystyret, som vi berømmer for å ha satt seg inn i saken.)

Dere har konsekvent unnlatt å gå inn i noen diskusjon om problematikken rundt mudringen av Borg havn og sjødeponeringen av samme mudder rett nord for Kirkøy, på Fredrikstads side av Svaleskjæra, kloss på grensen til Hvaler. 

Begrunnelsen har vært den samme i snart fem år; "Vi må stole på våre fremste fagfolk". Fagfolkene har dere definert som Miljødirektoratet.

Saken dreier seg ganske enkelt om å omdirigere farlig avfall - 475.000 m3 eller 760.000 tonn – fra høyrisikabelt sjødeponi, til trygge landdeponier.

Kostnaden vil kanskje være 100-300 mill kr mer enn sjødeponi, avhengig av deponikostandene.

Kanskje til og med rimeligere; NGI skriver i Teknisk notat til Borg havn 07.06.21, i denne forbindelse: "Uten å ha gått detaljert inn i kostnadene, tror også NGI at kravene som settes til utførelse av deponering i sjødeponiene vil være fordyrende sammenlignet med å deponere muddermassene på land."

Miljødirektoratet ga 18.10.2019 "Vedtak om tillatelse til mudring, sprengning og deponering i forbindelse med utbedring av innseilingen til Borg havn", til Kystverket.

Hva har skjedd etter dette tidspunktet? Hvorfor er motstanden så sterk? Hvorfor snudde Hvaler kommunestyre helt rundt og stengte sitt havområde? 

Og det vi undres mest over, er hvorfor ikke dere i H, Ap, Frp, og Sp er villige til å gå inn i materien og se på saken med egne øyne?

Følgende opplysninger og momenter har kommet frem for offentligheten etter at tillatelsen ble gitt:

• I 2014, når Hvaler og Fredrikstad godtok planene om mudring og deponering, ble det oppgitt at inntjeningstiden (tiden det tar fra det blir verre til det blir bedre enn før tiltaket) for kvikksølv var 21 måneder. I 2018 hadde samme konsulentfirma Rambøll regnet på det igjen. Nå var det blitt 30 år. Dette ble ikke tydelig opplyst til hverken Hvaler eller Fredrikstad.
• Prøvemetodikken: Veilederen anbefaler for areal av denne størrelsen 320 kjerneprøver (staver). For å spare penger er det tatt 130 kjerneprøver som ble til 660 enkeltprøver. Det er opptil flere hundre meter mellom punktene, og felter på størrelse med flere fotballbaner er ikke sjekket i det hele tatt. Den statistiskvitenskapelige metodikken har også store mangler.
• Borregaard har mellom 1948 og 1982 sluppet ut 130 tonn kvikksølv. Det er den eneste bedriften langs Glomma som har ført regnskap. Halvparten, 65 tonn, ligger i mudderet ved utløpet av Glomma. Giftlommer finnes. I 2006 målte DNV 9,2/mg/kg masse. Et skyhøyt nivå, fareklasse V (5) starter på 1,45/mg/kg. Problemet er at ingen vet hvor andre giftlommer er.
• PFAS er en svært farlig gruppe av ikke nedbrytbare miljøgifter. Professor Roland Kallenborn ved NMBU opplyser at PFAS finnes særlig i havneområder og ved elvemunninger. PFAS er ikke sjekket i det hele tatt i dette prosjektet.
• Professor Knut Rudi, NMBU er tydelig om prosjektet "Som å brenne opp skogen i Amazonas". https://www.dagbladet.no/nyheter/dumper-giftig-slam-i-oslofjorden/77477601
• Prøvemudringen nov/des 2022: Prosjektet har ikke kontroll på massene de håndterer. Prøvemudringen viste at dumpingen sprer enormt (5-10% ved opptak og opptil 18% ved nedføring, ca. en tredjedel bare i disse prosessene) og at bunnen antagelig flytter på seg under oppgravingen av masser. 
  

• Å skille ut rene og forurensede masser man graver i på denne måten virker usannsynlig. At massene man dumper skal ligge trygt for all fremtid er direkte usant, med tanke på 55 meters dyp, strømmer, vanlige flommer, og fremtidens Hans-uvær. 
• Prøvemudringen viste dette, og NGI foreslo i rapporten fra prøvemudringen å vurdere metoder som sprer mindre.
• Kystverket på sin side søkte Miljødirektoratet om "Fritak for diffusor, og tillatelse til å mudre og deponere under gyteperioden for kysttorsk". 
• Svaret var at diffusør kunne unnlates, hvis det kom på plass en bedre løsning, altså nei. For gytetiden ble det strammet inn, og ble et forbud.
• Kystverket fikk betydelig kritikk fra Miljødirektoratet for arbeidet i under prøvemudringen, med til sammen avvik på 15 punkter.

• Finpartiklet mudder spres lett, ref. Havforskningsinstituttet Dei minste partiklane kan føre til større spreiing enn det tillatne | Havforskningsinstituttet (hi.no):
  

"Men finpartikla avfall kan bli spreidd med straumen, og dermed påverka eit mykje større område. Slik kan marint liv, både over større avstandar og høgare oppe i vassøyla, kunne bli påverka av utsleppet." 

Dette er spesielt problematisk fordi: 

A) Miljøgifter som kvikksølv binder seg til de minste partiklene.

B) Vannet blir mørkere og vanskeligere for livet i sjøen.

C) Tilslamming og kvelning av havbunnen i store områder.

• Deponiet på Fredrikstads side av Svaleskjæra er Fredrikstads løsning på deponiproblemet etter at Hvaler sperret sitt havområde), og er omgitt av store og små naturreservater, med Ytre Hvaler nasjonalpark med Tislerrevet som har nasjonal og internasjonal betydning, øverst på listen. Korallene er spesielt ømfintlige for endringer i det marine miljøet. 
• Utgårdskilen på Hvaler er Østlandets største fiskemottak, og viktig for kystfiskerne. Til alt overmål er Svaleskjæra midt i Hvalerskjærgården, et rekreasjons og fiskeområde av nasjonal betydning. Det er ingen teoretisk mulighet fot at muddermassene vil holde seg på Fredrikstads side av Svaleskjæra.
• At Tjernø Marine Laboratorium varslet om endringer i næringsopptak hos østers som dyrkes ute i Kosterskjærgården eksakt i perioden for prøvemudringen med sitt lille volum viser alvoret i saken.
• Inspiria har varslet Miljødirektoratet at det er et særlig stort biologisk mangfold på Ramsøyflaket (deponeringsområdet) og vesentlig mer enn det som er lagt til grunn i tillatelsen for sjødeponering her, se https://www.friskoslofjord.no/media/1286/varsel-om-mulig-feil-i-faktagrunnlaget-i-saken-fra-hvalerskjaergaarden.pdf
• Det har blitt klinkende de siste år at Oslofjorden sliter voldsomt. Regjeringens tiltaksplan på 63 punkter fra 2021 viser dette tydelig. De nye forbudene som kommer, forbud mot utslipp fra fritidsbåter, mulig fiske og trålforbud, viser det samme. 760.000 tonn giftholdig mudder på toppen av eksisterende problemer tåler fjorden ikke.

Hvaler kommune har varslet mulig erstatningssak hvis mudderet sprer seg over grensen. De har i samarbeid med andre planlagt overvåkning. Neptune Network planlegger også overvåkning, i tillegg til aksjoner og søksmål. Har Fredrikstad både økonomisk og omdømmemessig råd til slik risiko?

Sjødeponering er til alt overmål også i strid med Kunming-Montreal-avtalen fra desember 2022, sannsynligvis også Minamatakonvensjonen (forbud mot spredning av kvikksølv).

Grunnlovens §112 Naturvernparagrafen setter krav til å sikre og bevare for etterslekten.

Opprinnelig tillatelse fra Miljødirektoratet til Kystverket 18.10.19 for mudringen av Borg havn var på totalt 3.3 millioner kubikkmeter. 2,5 millioner kubikkmeter skulle i sjøen, 750.000 kubikkmeter på land. Landdeponi er derfor utredet og planlagt, og godkjent av Miljødirektoratet.

Det nye og reduserte prosjektet har et mudringsvolum på totalt 700.000 kubikkmeter, altså mindre totalt enn det som opprinnelig var planlagt på land.

Borge Pukkverk fikk 02.10.2023 tillatelse av Statsforvalteren til å ta imot mudder i klasse 2 (gjennomsnittet av 1-3), det samme som er planlagt dumpet på Svaleskjæra. Borge pukkverk ligger cirka 7 km fra Borg Havn. Sammen med Frevars anlegg på Øra dekker disse to anleggene volumet på 700.000 kubikkmeter. Problemet med lokalisering av landdeponi er derved løst.

Kjære representant i Fredrikstad bystyre, det er i din makt å være med og trekke tillatelsen til sjødeponi, og derved tvinge frem løsningen med mudderet i trygge deponier på land. Dere er faktisk pliktige til å gjøre det som er best for Fredrikstads innbyggere, også fremtidige generasjoner, og ta hensyn til miljøet i alt dere gjør. 

Vi er sikre på at historien vil felle en hard dom over de som eventuelt muliggjør sjødeponering.

Det nytter ikke lenger å dukke unna og peke på andre, dere må gå i dere selv og kjenne på mavefølelsen; er dette forsvarlig? Lurer vi oss selv under dekke av å bevare arbeidsplasser, som heller ikke blir satt i fare med landdeponi? Har det gått skadelig prestisje i saken?

P.S. Glomma vil fortsette å bringe med seg sedimenter, hvert døgn, året rundt. Ny mudring vil bli nødvendig om noen år. Dette kan det planlegges for NÅ. Bygg et permanent renseanlegg, skill ut det som kan brukes som jord, sand, grus. Resten tørkes og går i trygt deponi. Rensing, arbeidsplasser, trygg skipsfart – vinn, vinn, vinn!

Med vennlig hilsen

Styret, Foreningen Redd Hvalerskjærgården

Per Arnold Wiig, Morten Sandberg, Øystein Alme