- En refleksjon over ambisiøse og kravfulle næringsaktører

Det finnes 9 kategorier bulkskip. Den kategorien som anløper Borg Havn/ Denofa, kalles Handysize og er i størrelse fra 24.000 til 35.000 dødvekttonn.

Normalt dyptgående for disse skipene er mellom 9 og 10,5 meter. Det hadde vært interessant å vite om det finnes skip i denne klassen med mindre dyptgående , samtidig som de opprettholdt samme lasteevne. Dvs. kompensere for større dyptgående med større bredde eller lengde. 

Lar det seg gjøre, har ikke Borg Havn/Denofa noe akutt problem. Når vi vet hvor store skipene som anløper verdens havner har blitt, er det særs vanskelig å finne en gyllen middelvei når det gjelder utbygging av havner, med tanke på bredde, lengde og dybde for skip som anløper. 

Det er ikke alle kommuner og fylker som er velsignet med dypvannskaier for utskipning av malm, som Narvik i Ofoten kommune. 

Borg Havn ligger ved Glommas utløp, som er en stor elv med mye strøm, tidvis fra 2 til4 knop i øvre sjikt. 

Borg Havn ligger nesten 2 mil fra åpen sjø. Det er en kronglete og krevende seilas med mye urent farvann og strøm til Borg Havn. Ulykken med Godafoss og oljeutslipp dokumenterer det. 

Borregaard Bedrifter har erkjent at de gjennom mange år har forurenset Glomma og deltaet utenfor. Det kan nevnes mange typer forurensning , men det viktigste og desidert farligste er nok kvikksølv, som nærmest aldri forgår. En brøkdel av et gram er dødelig for mennesker. 

Borregaard har sluppet ut mange tonn gjennom årene. Forurensning er dyrt og vanskelig å håndtere...DERAV STRIDEN OM DEPONERING PÅ LAND ELLER SJØ.

Imidlertid har vel ikke næringen vist noen interesse i å bidra med støtte til deponering av farlig mudder, ei heller til mudring. Det synes å være greit at storsamfunnet tar regningen, later det til. At de selv har vært en betydelig aktør spiller for disse herrer ingen rolle.

Aksjonærene kan vel neppe ønske seg noe annet enn en jevn strøm av utbytte. 

Det er som kjent mange bedrifter langs Glomma som bør gå stille i dørene. Å bli med på et spleiselag har vel neppe streifet tanken engang. Den utgiftsposten tar jo det offentlige gjennom skatteinngangen fra uskyldige borgere.

Snakk om kynisme satt i system. 

Det som er langt alvorligere, er at forurensning kommer i direkte konflikt med Forurensningsloven, men dette tenker vel ingen på før saken er berammet i rettsapparatet. 

Når det gjelder Borg Havn, så tillater vi oss et lite tankeeksperiment : Hva ville Borg Havn gjort om de fikk krav fra fiskerne i Utgårdskilen om å sprenge og mudre fordi det var for grunt? 

"Det viste seg at noen fiskere hadde gått til anskaffelse av et større fartøy for å kunne tråle i nesten all slags vær. Ulempen var imidlertid at båten hadde for stort dypgående til å kunne frekventere mottaket i Utfårdskilen . Ville da Borg Havn sprenge og mudre for denne ene båten, for det kunne jo bli flere?"

Borg Havn påpeker jo selv at båtene bare blir større og større, og skal det være kommersielt bærekraftig så må det mudres og sprenges. Men det er vel ikke en relevant problemstilling når det gjelder å måtte mudre selv, antar jeg.

Et lite tankeeksperiment til: 

"Det er en konstruksjonsbedrift som må frakte en stålkonstruksjon med veitransport, imidlertid var konstruksjonen for stor etter veitrafikkloven. Hva gjør man da? Jo, man ber Statens veivesen om å bygge en større og bredere vei."

Nei, et anstendig firma gjør ikke det. Man seksjonerer selvfølgelig konstruksjonen, og benytter den vei som er. ( les, bruk skip med mindre dyptgående ).

Når Denofa’s direktør truer med å flytte bedriften fordi det offentlige ikke mudrer, og samtidig fremholder at bedriften taper millioner på dette at skip ikke kommer til kai, kunne han da heller si at "som brukere av elven ( veien ) vil vi naturligvis være med å bidra økonomisk for å få tilgang til våre råvarer."

Det ville vel etter alle solemerker være en gunstigere løsning enn å skulle finne et sted med dypvannskai, flytte lossanlegg, flytte lagerhall, flytte forbehandling og X- verk.

Forøvrig antar jeg at Denofa tjener penger på å leie ut kaiplass til mindre skip. 

Hadde det ikke vært i god dugnadsånd at brukere av elven betalte noe selv, og ikke forvente at skattebetalerne tar hele regningen?

Forøvrig er det vel lite sannsynlig at den brasilianske Amaggi-gruppen som har 100% av aksjene i Denofa, ville bekoste en så omfattende operasjon som å flytte en hel bedrift.

Så la det skje: Ødelegg forholdet til nabokommunen Hvaler, dump giftig mudder inntil deres grense og gjem dere bak argumentet at vi dumper det i Fredrikstad kommune. Det flyter jo heldigvis ikke motstrøms, så det er ikke Fredrikstad kommune som blir skadelidende. 

At Hvaler kommune protesterer iherdig, bryr ikke flertallet som har godkjent dumpingen i Fredrikstad nevneverdig. 

Som iakttager må jeg bare tilkjennegi at jeg nærmest blir uvel av egoismen og fraværet av empati i denne saken. Det får være grenser for å danse rundt gullkalven.

Til slutt en påminnelse til de næringer som så gjerne ser at storsamfunnet betaler for deres synder om forurensning: Lov om vern mot forurensninger og avfall.

FORURENSNINGSLOVEN.§ 37. 

Pålegg om å rydde opp i avfall o.l. Eller betale for opprydding. Kommunen ( les Hvaler kommune ) kan gi pålegg om at den som har etterlatt , tømt eller oppbevart avfall i strid med § 28, skal fjerne det , rydde opp innen en viss tid, eller dekke utgifter til andre som må rydde opp. Det er et anerkjent prinsipp at den som forurenser må bære ansvaret.

 Dette burde være obligatorisk lesestoff for juridisk avdeling i Fredrikstad kommune. Se Kap.10. Straff ,og § 78. Straffeansvar for forurensning.

"vinden visker med forførende og øm stemme, næring næring næring."

Mvh Ragnar S Thorkildsen