- Har Kystverket lest egne utredninger?

Vi undres om Kystverket har lest egne rapporter når det gjelder mudringen av Borg havn.

Ved innsalget av prosjektet til kommunene i 2014 fikk kommunene blant annet vite at dette var en opprydding av havnen. For kvikksølv ville det bli verre i 21 måneder før situasjonen ble bedre etter dumpingen, sammenlignet med før (inntjeningstid), het det i en rapport fra Rambøll i 2014.

En ny rapport fra samme Rambøll i 2018, kom frem til at situasjonen ville bli verre i 27 år, enn før dumpingen - en 17-doblet forverring.

Dette ble ikke kommunisert tydelig og forståelig til kommunene. Dette har vi klaget inn Kystverket for, til Statsforvalteren.

Siden kartleggingen er sterkt kritikkverdig, så setter kanskje Kystverket sin lit til

prøvemudringen?

Mudring har foregått i århundrer rundt i verden, og i Norge senest i stor skala ved

Malmøykalven i indre Oslofjord. Et Oslo Havn og Kystverket-prosjekt som er sterkt omstridt, og har lagt indre fjord øde.

Det finnes mengder med kompetanse om BAT (best tilgjengelig teknologi) som kan trekkes inn fra fagmiljøer rundt i Europa. Her virker det som Kystverket prøver seg frem uten å innhente nødvendig kunnskap.

Det finnes ikke ett ord, noe sted, om hvilke tiltak som kan rette opp noe som helst når massene først er deponert. Å bruke grabb, eller sugemudring for den saks skyld, på 55 meter går ikke.

Da er det for sent.

Vi er dypt uenige i at Kystverket har god kontroll på kvikksølvnivåer. Med Glommas historikk, som Norges største og lengst elv, og med historisk sett mye sterkt forurensende industri med store utslipp, er det ingen som aner hvor mye av hva, som ligger begravet.

Vi vet at Borregaard alene har sluppet ut 130 tonn kvikksølv siden 1950-tallet, og det medregnes at halvparten havnet i elvemunningen i Fredrikstad, og ligger der. Hvor mye av hva fra andre?

Faktum er at Det Norske Veritas i 2006 målte verdier opp til den astronomiske størrelsen 9,2 mg. Vi kan ikke finne noen annen havn i Norge der det er målt så høye verdier.

Det er svært sannsynlig at det finnes lommer (hot spots) med svært konsentrert forurensing som ingen vet hvor er, og som heller ikke vil oppdages under mudringen. Forurensing kan ikke gjenkjennes på farge, lukt, eller konsistens, ifølge Kystverkets rapport om temaet.

Oppvirvling fra skipstrafikk vil redusere oppvirvling av forurensede masser, heter det.

Ja, men når det skal gå 27 år før det er bedre, så blir det vel behov for minst én ny mudring i mellomtiden, gitt Glommas sedimentering.

Da blir det ny runde. Er ikke dette å forlede leserne?

Nåværende prosjekt sprer mer, ikke mindre kvikksølv, i henhold til Kystverkets egne beregninger. Hvorfor fortsetter Kystverket å fortelle historien om opprydding for å bedre forholdene?

Utredningene til Kystverket, sier klart og tydelig at det er anslått 10 prosent tap av sedimenter ved mudring med bakgraver, og 11 til 13 prosent tap ved dumping av masser.

Til sammen 21–23 prosent. Det er helt enorme mengder som vil spres ved denne håndteringen, og ifølge utredningene havner store mengder sedimenter på avveie. De kan bli spredd til flere forskjellige geografiske områder, avhengig av forholdene.

Alle masser vil ligge trygt for all fremtid, sier Kystverket. Rapportene sier noe helt annet:

Der står det at det ikke utelukkes at deponiet eroderes (slipes ned og kommer på avveie), og at sannsynligheten for erodering øker med økende vannføring i Glomma.

Uansett, hvordan kan egentlig noen love noe som helt sikkert, for all fremtid, selv Kystverket?

Og hvis det er så trygt, hvorfor kan ikke alle massene dumpes i sjøen, det burde være unødvendig å snakke om landdeponi da?

Usikkerhetene er store. I Kystverkets utredninger diskuteres spredning i sørvestlig retning, innover Oslofjorden, Kosterfjorden, Tisler og Torbjørnskjær.

Det hele er usikkert, og det konkluderes med at Glomma-vannets påvirkningsområde er varierende, og styres av det store strøm-mønsteret, samt meteorologiske forhold som vind, nedbør eller tørke.

Det er en påfallende forskjell mellom hva Kystverket uttaler i avisa, og hva som står i rapportene. Det hele er og blir svært usikkert.

En ting har Kystverket fullstendig rett i sin artikkel: «Vi tar ansvar for sjøveien!» Akkurat det er helt sikkert, og er en stor del av problemet.

Miljøhensyn og vurderinger opp mot ødeleggelse av natur, er en hindring på veien til å utføre oppgaven.

Miljøforvaltningen for havområdene våre må samordnes mer i fremtiden. Tillatelse til dumping av giftmudder i sjøen, i en Oslofjord som står på vippepunktet til varig ødeleggelse, samtidig som andre tiltak settes inn for å redde den, er et eksempel på det motsatte.

Alt henger sammen med alt, og tiden for å bruke havet som søppelkasse, eller ta sjanser på at tiltak som dumping kanskje går bra, er definitivt forbi.