Kraftig fall i boligprisene – verste november siden finanskrisen

– November er normalt en svak måned prismessig. Men dette er en svak prisutvikling til å være november, kun slått av 2008, sa administrerende direktør Henning Lauridsen da han la fram de siste tallene for boligmarkedet mandag.

Boligprisene falt med 2,2 prosent siste måned, mens det sesongjusterte fallet var på 0,9 prosent. Bare en gang tidligere har det vært en enda svakere utvikling på Eiendom Norges målinger – det var noen uker etter at den globale finanskrisen eksploderte høsten 2008. De dramatiske høstmåneden falt boligprisene så kraftig at utviklingen for året endte ned med 8,1 prosent.

Så langt i år er prisutviklingen fortsatt positivt, 2,4 prosent, men etter et samlet fall på 6,5 prosent de siste tre månedene, ligger det an til at 2022 kommer til å ende relativt flatt landet sett under ett, ifølge Eiendom Norge. Tolvmånedersveksten ved utgangen av november var 1,1 prosent.

Enkelte områder har allerede nå negativ tolvmånedersvekst, og før året er omme, vil mange områder måtte regne med negativ prisutvikling for året som helhet.

Vil fjerne begrensninger

– Med høyere rente er det ikke unaturlig at boligprisene korrigeres, men et stort boligprisfall vil få negative konsekvenser for norsk økonomi gjennom både lavere konsum og lavere boligbygging, sier Lauridsen.

Han mener de helt særegne omstendighetene i økonomien om dagen – raskt stigende rente, galopperende prisvekst og skyhøye kraftpriser – bør føre til at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ikke bare dropper ytterligere innstramminger i boliglånsforskriften, men avskaffer den helt og holdent. Forskriften setter grenser for hvor mye husholdningene kan låne; ikke mer enn fem ganger årsinntekten og ikke mer enn at man kan tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng.

Det betyr at lånesøkere nå stresstestes for et rentenivå rundt 9 prosent, noe som viser at selve grunnlaget for forskriften – det lave rentenivået vi har nytt godt av siden finanskrisen – er ikke lenger til stede, mener han.

– Gjennom 2022 har det meste i økonomien forandret seg, og høy rente med utlånsforskrift og ny finansavtalelov fra nyttår er et eksperiment. Finansminister Vedum må derfor ta utlånsforskriften ut av ligningen, sier Lauridsen.

– Den videre utviklingen i boligmarkedet ligger i Vedums hender. Vårt råd er om utlånsforskriftens fremtid er krystallklart: Den bør avskaffes.

Renta stiger, prisene faller

Når Norges Banks rentekomité møtes til uka, er det ventet at den vil konkludere med å øke styringsrenta med ytterligere 0,25 prosentpoeng og samtidig signalisere flere renteøkninger på nyåret, venter makroanalytiker Oddmund Berg i DNB Markets. Han tror sentralbanken for øyeblikket møter de fallende boligprisene med lave skuldre og lite bekymring.

– Utviklingen avspeiler at en strammere pengepolitikk påvirker husholdningene, noe som bør være som forventet av en sentralbank, skriver han.

Både DNB Markets og Nordea venter at boligprisene skal falle ytterligere neste år, som følge av høyere renter og stor usikkerhet om økonomien. Ifølge DNBs prognose skal prisene ned med over 10 prosent fra første kvartal i år til samme periode neste år for deretter å stabilisere seg.

November-tallene overrasker heller ikke sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets. Mer enn halvparten av fallet som Norges Bank venter til sommeren, tatt ut. Fallhastigheten er høyere i Sverige – men boligprisfallet i Norge er ikke langt unna, påpeker han overfor Dagens Næringsliv. I september la Norges Bank til grunn et ventet boligprisfall på rundt 4 prosent det neste året.

– Jeg er ganske trygg på at boligprisene vil falle videre – det er dyrere å låne og mange lånekunder får mindre lån. Bankene er også mer skeptisk til mellomfinansiering, fortsetter sjeføkonomen.