- Hvaler må våge å ta ansvar for fjorden

Oslofjorden er i dyp krise. Det er ikke en følelse, ikke en politisk posisjon – det er et vitenskapelig faktum. Likevel er det slående å se hvordan flere politiske partier på Hvaler nå svarer på regjeringens forslag til nye fiskeritiltak: 

Med mistenksomhet, motstand og retoriske avledningsmanøvrer. 

I en tid hvor økologisk handlekraft haster mer enn noen gang, burde lokalpolitikerne på Hvaler være i front. I stedet virker mange mer opptatt av å forsvare det gamle enn å møte det nye.

En fjord i forfall

Forskningen er entydig. Både Tilstandsrapporten for Oslofjorden (NIVA 2024) og Frisk Oslofjord (HI 2024) dokumenterer dramatisk nedgang i fiskebestander, tap av ålegress og blåskjell, spredning av trådformede alger og vedvarende forurensning. Torskebestanden er nær kollaps. Overfiske har pågått i mer enn hundre år, og Oslofjorden er i dag blant de mest intensivt trålede fjordområdene i Norge – og i verden, målt i aktivitet per arealenhet. 

Tråling etter reker har vært dominerende siden 1900-tallet.Dette er ikke en ny krise, men kulminasjonen av et langvarig økologisk press som nå krever kraftfulle grep.

Moderate tiltak innført i 2019 har ikke hatt merkbar effekt. Nå foreslår regjeringen sterkere grep, inkludert nullfiskeområder – også i Ytre Hvaler nasjonalpark. 

Disse forslagene er ikke symbolske – de er nødvendige.

Høringssvarene – en realitetssjekk

Jeg har lest alle høringssvarene fra Hvalers politiske partier. Det er én ting som slår meg: Flere av dem viser liten eller ingen respekt for den vitenskapelige situasjonsbeskrivelsen. 

Når krisen er økologisk, bør svaret være kunnskapsbasert. I stedet møter vi altfor ofte politisk trygghet og bekvemme bortforklaringer.

Kort vurdert: Hva sier partiene?

MDG Hvaler støtter nullfiske og forbud mot bunntråling i verneområder, med unntak av et historisk felt i Ytre Hvaler nasjonalpark – og da kun dypere enn 200 meter. Vi erkjenner at vi må regulere dagens fiskeri hardere – for å kunne ha bærekraftig næring i fremtiden. Vi velger med andre ord et kunnskapsbasert standpunkt.

Arbeiderpartiet (kommunens offisielle uttalelse) har levert et svar som systematisk bagatelliserer trålingens skadevirkninger, og fremstiller fisket på Hvaler som nærmest plettfritt. De avviser nullfiskeområder og antyder at regjeringens forslag er lite gjennomtenkt – på tross av omfattende dokumentasjon og analyse fra forskningsmiljøene. Når et av landets største partier velger å ignorere forskning, og heller støtte trålinteresser, fremstår det som en bevisst nedprioritering av naturen.

Høyre Hvaler forsøker å balansere mellom miljø og næring, men støtter heller teknologiske justeringer enn strukturelle endringer. Det mangler forståelse for at økologiske problemer ikke kan løses med tekniske mellomløsninger alene.

Senterpartiet Hvaler opptrer som mikrofonstativ for fiskerinæringens motforestillinger. De fremstiller fiskerne som ofre for symbolpolitikk, og kritiserer forskningen uten å komme med egne faglige kilder. At de samtidig sprer feilaktige påstander om manglende dialog med næringen, vitner om at de enten ikke har lest dokumentene – eller velger å ignorere dem. Dette undergraver enhver troverdighet i miljøspørsmål.

Fremskrittspartiet Hvaler går langt i fornektelsen. De avviser hele tiltakspakken, og viser ingen vilje til å engasjere seg i realitetene. De omtaler tiltakene som miljøpolitisk galskap, men unnlater å vise til et eneste faglig grunnlag. Å avvise hele tiltaksplanen uten å anerkjenne fjordens tilstand, er ikke politikk – det er fornektelse satt i system.

SV Hvaler, som burde stå opp for naturen, leverer et høringssvar som er direkte skuffende. De snakker om forurensning fra land, men nevner knapt fiskeriet. Trålingens skadevirkninger tones ned, og det hele reduseres til et forsvar for dagens praksis. Dette er ikke miljøpolitikk – det er ansvarsfraskrivelse.

Lokalpolitikk, globalt ansvar

På Hvaler snakker vi mye om fjorden – om kystkultur, bærekraft og rekefiske. Men når regjeringen forsøker å redde fjorden med virkningsfulle tiltak, svarer mange lokalpolitikere med frykt og avstand. Dette er ikke tiden for å beskytte gamle praksiser – det er tiden for å sikre naturgrunnlaget de er bygget på.

Det er også verdt å spørre: Hva gjør denne typen høringssvar med Hvalers troverdighet som høringsinstans? 

Når lokalpolitikere stiller seg så åpent i opposisjon til fagkunnskap, svekker det både fjordens sak og fiskerinæringens legitimitet. En ærlig debatt – der vi anerkjenner fiskerienes avtrykk og samtidig verdsetter deres rolle, ville gitt et bedre grunnlag for en felles løsning. Motstanden mot vitenskap gagner verken fjorden eller fiskerne.

En oppfordring

Til alle som bryr seg om fjorden: Les høringssvarene. Still spørsmål. Spør hvorfor enkelte partier avviser tiltak støttet av forskningen. Spør hvorfor man fortsetter å forsvare fiskemetoder som forringer naturen – når naturen trenger hjelp, ikke mer press.

Hvaler må våge å ta ansvar. Ikke bare for fiskerne, men for fjorden. For livet i havet. For generasjonene som kommer etter oss.

Mvh Bjørn Tore Kjølholt

Rosareke-Foreningen for sjøørretens venner