- Politisk retorikk og bevisst villedning

Mona Vaugers kronikk "Foreslåtte miljøtiltak med helt motsatt effekt" er et tydelig eksempel på politisk retorikk som bevisst villeder publikum gjennom påstander og overdrivelser. 

Gjentatte ganger hevder Vauger at "alt skal fredes," selv om de foreslåtte tiltakene i virkeligheten gjelder spesifikke områder med behov for beskyttelse. 

Ved å sette saken i et slikt lys skaper hun et bilde som ikke samsvarer med realitetene, noe som forvirrer folk og unødvendig polariserer debatten.

Som kommunepolitiker ser jeg behov for å svare, da Vauger også bruker sin posisjon til å fremstille lokalt trålfiske som "bærekraftig" og "miljøvennlig," til tross for at dette står i strid med vitenskapelige fakta og konsensus. 

Når en ordfører sprer slike påstander for å fremme en bestemt agenda, svekker det tilliten til at beslutninger tas på faktabasert grunnlag. Politisk makt bør brukes ansvarlig og til å belyse virkeligheten, ikke for å vri på fakta og styrke kortsiktige interesser på bekostning av Oslofjordens helse.

Monas påstand: Et trålforbud vil "rasere infrastruktur" og fjerne "bærekraftig høsting."

Kritikk: Dette er en misvisende fremstilling, og påstanden faller, ettersom hennes ord om at trålforbudet gjelder "alt" ikke er riktig. Forslaget innebærer kun beskyttelse av spesifikke, sårbare områder, ikke et generelt forbud. Forskning viser også at trålfiske, selv i småskala, har betydelige negative effekter på bunnmiljøet. Infrastruktur kan gjenoppbygges, men ødelagte økosystemer kan bli borte for godt. Her prioriterer Vauger kortsiktige næringsinteresser fremfor bevaring av fjorden.

Monas påstand: Rekefiske er miljøvennlig og har lav klimabelastning, da rekene har lavere karbonavtrykk enn storfekjøtt.

Kritikk: Å sammenligne rekefiske med storfekjøtt er irrelevant for bærekraftsdebatten. Reker er et luksusprodukt og ikke et nødvendighetsgode i kostholdet. I tillegg er rekefisket i Oslofjorden en siste rest etter overfiske av andre arter, som er et tegn på fjordens kritiske tilstand. Dette retoriske grepet fjerner fokus fra miljøskadene ved trålfiske og fremstiller rekefiske som en "redning" for fjorden, når det faktisk er et symptom på overfiske.

Monas påstand: Trålfiske i Ytre Oslofjord er ufarlig siden det utføres med små båter og spesialutstyr som er "skånsomt mot havbunnen."

Kritikk: Dette bagatelliserer de faktiske problemene ved bunntråling. Selv små båter kan ikke eliminere den fysiske forstyrrelsen tråling påfører bunnmiljøet. Selv de mest "skånsomme" trålerne har store negative effekter på havbunn og ødelegger viktige leveområder for marint liv. Vauger gir ingen vitenskapelig støtte for at dette trålfisket er miljøvennlig, men fremstiller det som bærekraftig uten et faktagrunnlag.

Monas påstand: Forskning på fremtidige konsepter som plast laget av tang og alger vil gi vekst og arbeidsplasser og rense havet.

Kritikk: Selv om slike teknologier kan være interessante på lang sikt, har de lite med de akutte problemene i Oslofjorden å gjøre. Dette flytter oppmerksomheten vekk fra behovet for et sunt økosystem hvor fiskeriene kan høste trygt, slik de gjorde tidligere. Å snakke om fremtidige visjoner uten å fokusere på dagens utfordringer bidrar ikke til å løse problemene i det ødelagte økosystemet med sterkt reduserte fiskebestander.

Monas påstand: Fiskeridirektoratets forslag om fiskeforbud i nasjonalparker vil "stoppe alt fiske i hele Oslofjorden og Skagerrak."

Kritikk: Dette er en betydelig overdrivelse. De foreslåtte verneområdene utgjør kun en liten del av Oslofjorden og er valgt for å beskytte spesifikke, sårbare habitater. Ved å overdrive omfanget av tiltaket undergraver Vauger en vitenskapelig prosess som har som mål å beskytte Oslofjordens marine miljø, ikke stanse alt fiske i hele fjorden.

Monas påstand: Forskere involverer ikke fiskerne nok i sine studier, og fiskernes erfaring gir dem "tro og håp for fjordens fremtid."

Kritikk: Forsøk på å fremstille fiskernes oppfatning som likeverdig med vitenskapelig forskning undergraver grunnlaget for nødvendige reguleringer, som trålforbud. Et bedre samarbeid mellom forskere og fiskere kan være nyttig, men endrer ikke på dokumenterte negative konsekvenser trålfiske har for marine miljøer.

Oppsummering: Politisk retorikk og farene ved slike påstander

Mona Vaugers innlegg er preget av politisk retorikk som beskytter lokal fiskerinæring på bekostning av miljøhensyn. Ved å fremsette overdrivelser og påstander, som at "alt skal fredes," skaper hun et forvrengt bilde som ikke samsvarer med virkeligheten. 

Som ordfører er hun avhengig av fiskernes støtte, og ved å vektlegge deres interesser på bekostning av fakta, forleder hun publikum og undergraver en kunnskapsbasert forvaltning av fjorden. Å bruke posisjonen til å villede om vitenskapelige fakta, fremstille trålfiske som bærekraftig uten dekning, og male et feil bilde av det faktiske trusselbildet i Oslofjorden, er en farlig praksis. Slik retorikk risikerer å føre til beslutninger som skader både fjorden og fremtidige generasjoner.

Politisk makt bør brukes ansvarlig og med respekt for fakta. Når ledende politikere sprer påstander og skaper unødvendig frykt, polariserer det debatten og svekker muligheten for effektive, langsiktige løsninger. 

Vi ønsker en bærekraftig fiskerinæring på Hvaler, men dette krever mer enn tom retorikk – det krever politisk kløkt og kunnskapsbaserte tiltak, ikke kortsiktig polarisering for å sanke stemmer.

Ironisk nok kan denne typen retorikk ende opp med å skade de fiskerne Vauger hevder å støtte, ved å svekke Hvalers troverdighet i beslutningsprosesser og på sikt redusere tilliten til kommunen som seriøs høringspart. 

Når Hvaler kommune fremstår som lite kunnskapsrik og kortsiktig, vil det også svekke evnen til å påvirke avgjørelser som er kritiske for fiskernes fremtid.

Kort sagt: Ved å overdrive og fremsette slike påstander skader Vauger både debatten, fjorden og tilliten til fremtidige løsninger. For å sikre en sterk og bærekraftig fiskerinæring i fremtiden, må vi se forbi denne retorikken og holde fast på kunnskapsbaserte løsninger.

Hilsen Bjørn Tore Kjølholt Kommunestyre representant, Hvaler MDG