Høyre vil barbere bistandsbudsjettet i krisetider

Reduksjonen framgår av Høyres alternative statsbudsjett.

Regjeringen har foreslått å kutte antall flyktninger Norge tar imot gjennom FN-systemet fra 3.000 i år til 2.000 neste år. Men Høyre mener det holder å ta imot bare 1.000. Dette til tross for at antall flyktninger i verden aldri har vært høyere. I mai passerte tallet 100 millioner for første gang, ifølge FN.

– Vi reduserer antall kvoteflyktninger vi skal motta fordi det er varslet ganske mange flyktninger fra Ukraina, som vi selvfølgelig skal ta imot. Men da mener vi det også er rimelig å ta noe ned på kvoteflyktningene fra FN siden vi er i nærområdene til Ukraina, sier nestleder Henrik Asheim til NTB.

Kutter støtte til Afrika og Asia

I bistandsbudsjettet foreslår Høyre å øke tilskuddet til utdanning til jenter fattige land med 100 millioner kroner, og partiet vil gi 50 millioner kroner mer i direktestøtte til FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (Unicef). Partiet setter også av 20 millioner kroner til organisasjonen ICMP som jobber med å lete etter savnede i Ukraina.

Men samtidig kutter Høyre den langsiktige bistanden til Afrika og Asia med til sammen 450 millioner kroner: Potten til uavhengige organisasjoner gjennom posten «sivilt samfunn» krympes med 200 millioner kroner. Til sammen foreslår Høyre å kutte over 1 milliard kroner i ulike bistandsposter, inkludert bistand til miljø, klima og fornybar energi.

– Det er vel så mye omprioriteringer som det er kutt, men man vrir til mer av de akutte krisene vi ser nå, mener Asheim.

– Det kan se brutalt ut når du kutter ett sted og øker et annet sted, tilføyer han.

– Skulle bare mangle at Norge hjelper Ukraina

KrF kaller Høyres bistandskutt for skuffende og usolidarisk. Høyres tidligere koalisjonspartner vil både øke bistandsbudsjettet og antall kvoteflyktninger til 3.000.

– Ingen regjering har gitt en mindre andel til bistand på over 45 år enn dagens, og likevel kutter Høyre ytterligere, sier finanspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

Det skulle bare mangle at Norge bidrar mer til Ukraina, gitt de store ekstrainntektene vi nå får, fortsetter han. KrF vil i sitt budsjett både rette opp regjeringens foreslåtte kutt og foreslå en solidaritetspakke til gjenoppbygging i Ukraina på 10 milliarder kroner.

– Det burde Høyre også gjort, sier Ropstad.

– Ikke inflasjon

KrF mener bistandskutt ikke kan forsvares med argumenter om at økt pengebruk gir økt risiko for prisstigning og dermed renteheving.

– Verden opplever en ufattelig sultkrise, fattigdommen øker og flere mister livsgrunnlaget sitt på grunn av klimakrisen. Norge har pengene til å bidra, og behovene er enorme. Det er ingen økonomer som hevder at å gi bistand til Malawi og Uganda vil gi økt press på økonomien eller inflasjon her hjemme, sier Ropstad.

Asheim sier seg enig i at man kan øke pengebruken på bistand uten at det bidrar til inflasjonen her hjemme.

– Dette handler om å gjøre bistanden målrettet. Vi har vært uenig med veldig mye av det regjeringen har gjort på bistandsbudsjettene allerede. Vi prioriterer opp utdanning for jenter i de fattigste landene. Dette er vel så mye innretning på bistandsbudsjettet som kutt, sier han.

0,73 prosent av BNI

Regjeringen har fått mye kritikk for at de ikke når bistandsmålet – å bruke 1 prosent av bruttonasjonalinntekten på bistand. Høyre legger seg altså enda lavere. Forslaget vil utgjøre 0,73 prosent av bruttonasjonalinntekt, opplyser Høyres Ingjerd Schou, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen. Hun påpeker at bruttonasjonalinntekt svinger, og at Høyres forslag for 2023 ligger 1,2 milliarder kroner over saldert budsjett for 2022.

Schou mener regjeringen mangler helhetssyn i både kutt og prioriteringer.

– Vi mener regjeringen har gjort noen tydelige feilprioriteringer. Skal man først kutte i bistand, er det veldig merkelig å starte kuttene der vi vet at det virker. Jenters utdanning er noe av det viktigste vi kan satse på, og derfor gjør vi blant annet nettopp det, sier hun.