- Gjør din plikt, krev din rett!

"Gjør din plikt, krev din rett" syns jeg oppsummerer godt hvordan velferdssamfunnet bør fungere.

Vi må ha en visjon om å kunne balansere inntekter og utgifter til felleskapet, uten at skatter og avgifter til stadighet må økes. Store utfordringer ligger fremfor oss med raskt økende andel eldre, og økende forskjeller.

Her ligger det mange uløste spørsmål og store utfordringer, men vi må ha et mål om at flere bidrar, skal vi få regnskapet til å gå i hop for fremtiden.

Jeg tror ikke selvrespekten og fellesskapsfølelsen økes med å tiltrekke oss flere passive kapitalsterke innbyggere.

La oss heller heie frem aktive lokalt drevne bedrifter og arbeidsplasser.

Her på Hvaler har vi stort behov for sesongarbeidskraft, og mangel på dette er til stor frustrasjon, og krever masse innsats fra næringslivet på Hvaler. I fjor måtte flere drive rovdrift på seg selv og de ansatte, for å komme gjennom sesongen.

Et annet eksempel jeg kjenner til fra i vinter er at NAV ikke kunne skaffe til veie arbeidere for et kortvarig prosjekt her i Fredrikstad-distriktet. "Vi har dessverre ingen å sende", var svaret. Dette ble forsøkt ved to anledninger med samme resultat.

Når jeg går inn i statistikken til NAV for aktuell periode, finner jeg over 2000 ledige personer i det geografiske området, pluss delvis ledige. Det virker da helt ufattelig at ikke ÉN av disse kunne stille opp på denne jobben.

Dette skulle være unødvendig uro for næringslivet, når vi ser hva vi potensielt har tilgjengelig av arbeidskraft.

Hva hvis vi klarer å inkludere flere som i dag står utenfor arbeidslivet?

Dette vil da kunne gi en dobbel effekt. Og ikke minst vil det å komme helt eller delvis ut i arbeidslivet, og i de fleste tilfeller ha en positiv effekt på vedkommendes helse, både fysisk og mentalt.

Jeg skjønner at dette ikke gjelder alle, og at dette er et overordnet mål fra før. Men at samfunnet ikke har lykkes veldig godt i dette arbeidet, er jeg overbevist om.

En av forklaringene er lavere utbetaling ved arbeid enn ved stønad. Men det bør vel være bedre å kompensere mellomlegget, og få folk i jobb, enn å betale ut det hele som stønad?

Mange ønsker å bidra, men møter et system som ikke er tilpasningsdyktig. For meg virker systemet lite fleksibelt, og alt for automatisert. I tillegg har jeg erfart, som tidligere arbeidsgiver, at det sitter en del "velferds profitører" i annen rekke og tar godt betalt for å ha disse på diverse tiltak, istedenfor at de er ute i bedrifter når dette faktisk er mulig.

Vi har jo nå en stund hatt mangel på arbeidskraft. Hadde ledigheten i Norge vært høy, hadde saken blitt en helt annen. Da må flere kunne "kreve sin rett" i form av midlertidige stønadsordninger. Men at vi ikke klarer å utnytte denne arbeidskapitalen nå som vi trenger den, er jo ille.

Vi trenger å ta styring over dette, og at NAV styrkes som en arbeidsformidler, og at de får flere saksbehandlere som får mer makt og tillit til å følge opp hver enkelt, slik at de kan gjøre individuelle tiltak basert på hver enkeltes situasjon. Og kutte i bruken av eksterne aktører.

Og hva med behandlingskøene? Hvorfor har vi stilt oss i en situasjon der yrkesaktive blir gående sykemeldt i lengre perioder, i påventede av konsultasjon og behandling, mens andre kan kjøpe seg frem i køen? Her burde yrkesaktive prioriteres for felleskapets beste.

Vi må jobbe for at flere må ha et ønske om å "gjøre sin plikt", og at det stilles aktivitetskrav til de som evner dette.

Kommunale drevne arbeidssentre burde utvikles for dette, som en resurs for samfunnet ved å bidra til blant annet offentlige oppgaver, og som en rekrutteringsbase for arbeidsgivere. Dette regnestykket vil gå i pluss for samfunnet som helhet, og styrke menneskene dette gjelder, ved at flere inkluderes.

Målet må være at vi kan ha et skatte- og avgiftsnivå som føles rettferdig og riktig i forhold til den enkeltes verdier og inntekt, og gode offentlige tjenester for alle.

Dette gjøres ikke ved magi, men med en felles dugnad av oss alle.

Steinar Andreassen, Hvaler Senterparti