- Sykefravær - fravær grunnet sykdom eller...?

Med jevne mellomrom skaper sykefravær overskrifter i norske medier. Generelt sett sees sykefravær på som et stort samfunnsproblem. 

For å finne løsning på dette problemet må vi først og fremst forstå kompleksiteten ved selve problemet. Handler sykefravær bare om sykdom? Sier sykefravær noe om samfunnsutvikling og verdier? 

Det er behov for å belyse dette problemet fra flere vinkler.

Min masteroppgave i helsefremmende arbeid handlet nettopp om flere dimensjoner av sykefravær, mer spesifikt om den delen som heter helsefremmende fravær.

Definisjon på sykefravær er "fravær fra lønnet arbeid grunnet sykdom". Som allerede nevnt er dette for de fleste et negativt ladet ord, og brukes i en negativ kontekst både overfor arbeidsgiver og arbeidstaker.

H. Vinje og L. Ausland, to av de fremste forskerne på norsk arbeidsliv, har i sin forskning fra 2012 om seniorers arbeidsliv kommet fram til at det finnes fire dimensjoner av nærvær og fravær i arbeidslivet: Sykefravær, sykenærvær, helsefravær og helsenærvær.

Forklaring av begrepene: 

Sykefravær - ansatt har fravær grunnet dårlig helse. 

Sykenærvær - ansatt har dårlig helse men ikke fravær. Det betyr at en ansatt kommer syk på jobb grunnet nærværspress (redd til å bli erstattet), eller moralsk press (dårlig samvittighet i forhold til arbeidskollegaer, brukere eller organisasjon). 

Helsefravær - ansatt kan ha fravær fra jobben uten å ha dårlig helse og innebærer og ta seg en dag fri, distanse eller pause fra jobben, men også å finne ro i stressende eller kjedelige arbeidsoppgaver. 

Helsenærvær - ansatt har god helse og er på jobb. Jobb-relaterte problemer og utfordringer kan mestres.

Forskningen hadde en klar antydning om at det finnes helsefravær, men det manglet en dypere forklaring på elementene dette begrepet innebærer. Derfor handlet masteroppgaven min om å se nærmere på, og prøve å forklare elementene i helsefravær, i tillegg til hvilke forutsetninger som må være til stedet for at ansatte skal ha helsefravær.

En kort oppsummering av en lang masteroppgave er at helsefravær kan defineres som et selvbestemt spontant eller planlagt valg om fysisk eller mentalt fravær. Dette fraværet må være individuelt tilpasset, gi en positiv opplevelse for arbeidstakeren, samt hjelpe arbeidstakeren til å "nullstille seg" eller "lade batteriet" mellom arbeidsoppgavene.

Det viktigste punktet er at dette verken er arbeidsgiver eller legens avgjørelse, men en selvbestemt og autonom avgjørelse. 

Det andre viktige punktet er at det kan være fysisk eller mentalt fravær. Noen ganger er det bedre for vår helse at vi rent fysisk ikke kommer på jobben eller til et møte. 

Mentalt helsefravær betyr at vi er fysisk tilstede, men tenker på noe helt annet. Da kan vi stille spørsmål om hvor mange prosent av dagens sykefravær (fravær grunnet sykdom) er egentlig helsefravær (fravær for å bevare helse).

Hva så med de yrkene som ikke har mulighet til fysisk eller mentalt fravær, som for eksempel helsepersonell. 

Helsepersonell må være 100 prosent fysisk og mentalt tilstede, ellers går det ut over liv og helse. Det store ansvaret for andres liv kompenseres med mindre ansvar for sitt eget liv og helse. Slik oppførsel vil på lang sikt kunne resultere i et sykefravær. Mulig dette kan være forklaringen til hvorfor utbrenthet og sykefravær blant helsepersonell er så høyt.

Autonomi og mulighet til å bestemme over egen arbeidstid og arbeidsoppgaver, er grunnleggende for en positiv innvirkning jobben kan ha på helsen til ansatte. Helsepersonell har minimalt med autonomi.

Turnusordningen er ofte rigid, i tillegg til at man risikerer å bli beordret på vakt når det er lite bemanning. Dette kan forklare hvorfor en "ønsketurnus" kan ha en positiv virkning på sykefravær.

Autonomi og "frihet med ansvar" gir arbeidstaker mulighet til å selv bestemme om det er best for helsa å komme på jobb eller ikke. Det minsker behovet for lege, som ikke trenger å diagnostisere menneskelige og normale følelser for å kunne gi gyldig fravær fra jobben.

Det sies også at yngre mennesker har dårligere arbeidsmoral, og oftere er borte fra jobb. For eldre generasjoner var primæroppgaven å forsørge familien sin, mens for dagenes generasjoner er den viktigste verdien kvalitetstid med familien og seg selv. 

Vi snakker med andre ord ikke om en fraværskultur blant yngre generasjoner, men om utskiftning av grunnleggende verdier og holdninger. 

Dette er en stor samfunnsforandring, mens systemet fortsatt er tilpasset "de eldre verdiene".

Til slutt må vi snakke om polarisering mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når det gjelder sykefraværsproblematikken. 

Satt på spissen anser arbeidsgiver sykmelding som unnasluntring fra jobben, mens arbeidstaker tenker at arbeidsgiver alltid, og hovedsakelig, kun er opptatt av penger og ikke mennesker. Denne holdningen sitter dypt forankret i både vårt og alle kapitalistiske samfunn.

Roten til denne holdningen oppsto på begynnelse av 1700-tallet, eller enda tidligere, da Columbus oppdaget Amerika. D. Graeber og D. Wengrow forklarer dette fenomenet i boka "Begynnelse av alt". 

Kort forklart: Innfødte amerikanere hadde en helt annen samfunnsoppbygging enn Europa. Etter at de lærte å kjenne det europeiske samfunnet og kulturen, konkluderte de med at penger er roten til all ondskap i den vestlige verden. 

Jesuittene på 1700-tallet skrev bøker om denne tolkningen av europeisk kultur. Med disse bøkene kom nye ideer til Europa - ideer om frihet og likhet. 

Nye ideer fremkaller nye holdninger, og snart vokste en bevegelse som ønsket frihet og likhet. Adelen og velstående mennesker likte ikke denne holdningen, så R.J Turgots kom da med nye påstander om at et samfunn og en kultur med egalitet (frihet og likhet), slik de innfødte amerikanere hadde, er et samfunn som stagnerer. Hvis et samfunn ønsker progresjon og utvikling er det nødvendig å inkludere kapital. Denne polariserte holdningen har vi den dag i dag - finansverden styrer verden slik vi kjenner den.

For å få sykefraværstallene ned må vi godta store forandringer både i samfunnet, men også i våre holdninger. Dessverre frykter de fleste mennesker forandringer. Derfor godtar de heller et system som ikke fungerer, men som er kjent på godt og vondt, enn å hoppe ut i noe som kanskje kan bli godt men som er helt ukjent.

Vennlig hilsen 

Silvija Lande