Regjeringen og SV øker sosialhjelp og barnetrygd – får smekk for pengebruken

Regjeringspartiene og SV la tirsdag fram punktene de er blitt enige om i revidert nasjonalbudsjett. De største endringene gjelder sosial omfordeling.

– Vi sørger for økt støtte til dem som treffes hardest av prisveksten, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Eigil Knutsen.

Partiene øker pengebruken med 1,5 milliarder kroner. Totalt sett øker utgiftene med 2,1 milliarder kroner, men det gjøres samtidig kutt på 560 millioner kroner.

Den største økningen går til å jekke opp barnetrygden. Dette grepet alene vil gi en bokført kostnad på 920 millioner kroner. Løft i sosialhjelpssatser vil koste 284 millioner kroner.

Kutt fra karbonfangstanlegg

Det største kuttet kommer ved å utsette anlegget for karbonfangst på Klemetsrud i Oslo, noe partiene sparer 300 millioner kroner på.

Knutsen understreker at partiene ikke har lagt vekk ambisjonene når det gjelder dette anlegget, men at planene er forskjøvet.

SV framhever at de har jobbet for å få til mer omfordeling i forhandlingene

– Dette er en varig økning av barnetrygden for barn mellom seks og 18 år. Dette betyr at barnetrygden blir 3000 kroner høyere enn den var i 2022, sier Kaski.

Hun viser til at det også er gjort endringer slik at folk som mottar bostøtte, ikke lenger skal miste retten til denne støtten når de får utbetaling i trygdeoppgjøret.

Gir regjeringen klimaansvaret

Samtidig vedgår Kaski at SV ikke har fått alt de ønsker seg.

– Vi får ikke alt vi vil ha, men må ha nok til at man har en god avtale. Det mener jeg den har, både på miljø og omfordeling, sier Kaski til NTB.

– Norge har forpliktet seg til klimakutt 55 prosent innen 2030. Er det realistisk?

– Per i dag ligger vi ikke an til å nå det målet. Det mener jeg er Jonas Gahr Støres og regjeringens ansvar, sier hun.

Grønn næringspakke i høst

Partiene er også enige om at det skal komme en pakke som gjelder utvikling av grønn næringspolitikk i forbindelse med statsbudsjettet i høst.

I tillegg settes det av 300 millioner kroner til tre ulike klimatiltak, 100 millioner kroner til hvert av dem: Frivillig skogvern, klimatiltak gjennom Enova, og klimasats.

Bidraget til store kollektivprosjekter økes til 70 prosent, noe som vil koste 138 millioner kroner i 2023.

SV har også fått gjennomslag for at regjeringen i høst skal komme med en virkemiddelpakke for grønn omstilling av norsk industri, og flere grep for å øke bruken av biodrivstoff.

Neste år skal Ap og Sp komme med tiltak for å kutte klimagassutslipp gjennom elektrifisering av oljeinstallasjoner med havvind, ifølge budsjettenigheten.

Høyre og Venstre reagerer på pengebruk

Reaksjonene på budsjettavtalen er som vanlig sprikende. Høyre skryter av at SV har klart å få med seg regjeringen på å øke barnetrygden, slik også Høyre har foreslått.

– Vi vet at de med forsørgeransvar har det ekstra krevende når prisene stiger og renten øker. Dette vil bety mye for mange, sier Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten.

Han er imidlertid skeptisk til at oljepengebruken øker enda mer.

– Med enigheten mellom regjeringen og SV blir offentlige utgifters andel av økonomien større enn i pandemiåret 2020, sier han.

Også Venstre reagerer på pengebruken.

– Regjeringen har nå økt en allerede høy oljepengebruk. Dette legger press på renten, og det er dårlig nytt for alle med boliglån, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn.

Rødt: Hylekor fra høyresiden

Rødt er på sin side ikke skremt over at pengebruken økes.

– Heldigvis lar ikke regjeringa seg skremme av hylekoret fra høyresiden. Det er riktig å øke oljepengebruken litt i en tid der pengene sårt trengs på kontoen til folk som har dårlig råd, sier nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

Hun er fornøyd med at barnetrygden og sosialhjelpen økes, men etterlyser mer for å få ned forskjellene.

– Dette er ikke den forskjellskrisepakken folk trenger, sier hun.