Ut på tur uten hindringer

I en serie artikler nå på sensommeren har Aftenposten satt fokus på nedbyggingen av strandsonen, og da spesielt i Oslo-området, det som ofte betegnes som Indre fjord. 

Ifølge klima og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen (AP), er bare rundt 30 % av strandområdene tilgjengelig for allmennheten. Her vil jeg legge til at situasjonen nok er spesielt utfordrende i Indre-Oslofjord, men også i kommuner som Færder og deler av området rundt Drøbak (Frogn kommune), er nedbyggingen stor og bekymringsfull med brygger, anlegg av plener, bommer, badehus og et sett av ulike private anlegg som stenger allmennheten ute.

 I et foredrag på årsmøtet i Oslofjordens Friluftsråd i april i år, holdt en tidligere saksbehandler i nåværende Færder kommune et bildebelagt foredrag der han beskrev situasjon som dramatisk på vegne av allmenhetens rett til ferdsel, bl.a. med eksempler der elektriske gjerder er blitt brukt for å holde turgåere unna.

Hvordan er så situasjonen i Hvaler kommune, landets neste største hyttekommune ved kysten? 

Også i vår kommune har vi en rekke eksempler på tiltak som hindrer ferdsel i strandsonen. Rettskraftige dommer som Herføldommen i 2005, som klargjør hva som er en naturlig privat sone rundt hytter og hus, samt en dom fra 2017 der en huseier på Sydengen utvidet bebyggelsen og stengte en sti etter mange års bruk, underbygger dette. 

I begge disse sakene ble det avsagt dommer med hjemmel i Friluftsloven av 1957 (loven definerer allemannsretten) som viser at saker fra Hvaler kommune har bidratt til å skape klarhet og grunnlag for saksbehandlere og domstoler som skal avgjøre tvistemål i slike saker. 

Det er viktig her å understreke den rettighet allmennheten ble tilkjent i begge sakene. I den siste saken fra 2017 ble huseier i tillegg dømt til å betale saksomkostninger på kr 240.000, -.

Her skal legges til at det fortsatt er saker og rydde opp i på Hvaler. I desember 2023 la kommunen fram en årsrapport som fortalte at det var registrert 280 saker som gjaldt ulovlige eller mulig ulovlige byggesaker. 156 av sakene var da ubehandlet, mens 97 saker var under behandling. I senere tid har det også dukker opp en sak i Rognhavn på Herføl, der grunneier har låst en grind for å hindre båteier tilgang til tinglyst båtplass.

Selv om også Hvaler kommune har saker som skal og må undersøkes, er mitt klare bilde at Hvaler tross alt er i en meget god situasjon sammenlignet med andre kommuner i Oslofjord-området hva angår nedbygging og hindre i strandsonen. Historiske forhold og politisk klokskap gir grunnlag for å hevde dette. Bakgrunnen for en slik konklusjon finner jeg i følgende forhold:

• Hyttefiseringen startet langt senere på Hvaler enn f.eks. på Tjøme. Mens det kun var registrert rundt 460 hytter på Hvaler i 1946, startet en sterk utbygging av hytter langt tidligere på andre siden av fjorden. Dette ikke minst grunnet Vrengen bro mellom Nøtterøy og Tjøme, som sto ferdig i 1932. I tillegg var det nok en annen sosialgruppe, kapitalsterk sådan, som skapte seg sjønære perler i disse områdene enn hva tilfellet var på Hvaler. På Hvaler skjøt hyttebyggingen fart først på slutten av 50-tallet og inn på 60-tallet med over 4000 hytter da vi passerer 1970. Her var det i stor grad vanlige arbeidere som skaffet seg tomter på nordsiden av Spjærøy, Vesterøy og på Siljeholmen.

• Krigen og manglende veiforbindelse med fastlandet bidro til å forsinke hyttebyggingen samtidig som fraflytting fra Hvaler førte til at en rekke bolighus nå ble overtatt som fritidsbolig.
• Friluftsloven som understreker allmenhetens rett til fri ferdsel i utmark, kommer oss til unnsetning i 1957 og definerer begrepene innmark og utmark.
• I perioden fra 1939 til inn på 70-tallet inngår Oslofjordens Friluftsråd over 60 servituttavtaler (avtale der grunneier beholder eiendomsrett, men har innskrenket disposisjonsrett). Dette betyr at vi i dag (forsterket av nasjonalparken Ytre Hvaler fra 2009) kan gå fra øst til vest på Hvaler, nær sagt uten å møte et eneste hinder.
• Byggestopp på hytter i 1976. Da vi passerte 1970 hadde Hvaler kommune langt på vei mistet kontrollen over hyttebyggingen og det som fulgte med både av trafikkøkning (rasjoneringen på biler opphevet i 1960) og behovet for renovasjon. I følge daværende teknisk sjef i Hvaler kommune, Reidar Bergset, var situasjonen så uoversiktlig at kommunen måtte fotografere øyene fra lufta for å få oversikt over hvor hyttene var.

I 2022 kunne Statistisk Sentralbyrå i sin kommuneundersøkelse slå fast at hele 99% av Hvalers innbyggere opplever å ha trygg og god tilgang på under 500 meter til friarealer på mer enn 200 dekar. Dette er tall som underbygger vissheten om at både de av oss som har fast bostedsadresse på Hvaler, samt de som bor her i fritid og ferier, har valgt en god kommune med tanke på å kunne ferdes fritt uten for mange hindre både i og utenfor strandsonen.

I fortellingen om standsonepolitikken, så sier dette bildet oss at vi må ta de historiske valg og hendelser med når vi skal få et fullstendig bilde av utviklingen i Oslofjord-kommunene og i Hvaler spesielt. Samtidig skal vi være oss bevisst at kommunens ledelse velger riktig når den i sine prioriteringer har et sterkt fokus på situasjonen nettopp i strandsonen, et område av vår natur der flest mulig skal ha tilgang. 

De valg som er gjort for å sikre disse naturverdiene for allmennheten, kan lett uthules og svekkes om dette gode bildet ikke tas med når kommunen allerede i oktober starter arbeidet med å rullere arealplanen.

Paul Henriksen

Daglig leder i Hvaler kulturvernforening og kommunestyrerepresentant for Hvaler Arbeiderparti